Linjeakevitt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ole Jacobsen Laulo laget Lysholms reklamefigur, gutten på kaggen
Linjeakevitt

Linjeakevitt er akevitt som har vært med på å passere «linjen» (ekvator) to ganger. Bevegelsene og temperaturforandringene i skipet frigjør aromaer både fra fatet og tilsetningene, og gir en mer kompleks og avrundet smaksopplevelse.

Akevitten fremstilles av Arcus i Oslo etter gammel oppskrift, og avslutter eikefat-lagringen med å bli sendt tur-retur Australia. Deretter blir den tappet på flasker under merkene Lysholms Linje og Løitens Linje, hvor krydringen til Lysholm gir en noe spissere smaksopplevelse.

I 1780 fikk Catharina M. Lysholm bygd briggen Trondhiems Prøve sammen med sin bror Heinrich Meincke, og i 1805 seilte skipet fra Trondheim. I lasten var det flere fat akevitt, klippfisk og andre varer. I Batavia (nåværende Jakarta) i Indonesia ble det byttet varer, men spriten ble med tilbake til Trondheim i 1807. Man fant at akevitten hadde gått gjennom en modningsprosess (foredlingsprosess) i løpet av de to årene, og man hadde fått et helt annet brennevin enn tidligere: Denne akevitten hadde passert linjen, det vil si ekvator.[1][2][3]

Dette ga grunnlaget for den første moderne akevitten, som Catharinas nevø Jørgen B. Lysholm (1796–1843) introduserte. I 1821 anla Lysholm brenneri- og destillasjonsfabrikk under eget firmanavn: «Jørgen B. Lysholm». Fra Trondheim ble det fra slutten av 1830-årene satt i gang direkte eksport av klippfisk til Rio og andre søramerikanske markeder. Lysholm sendte regelmessig med akevitt i eiketønner til lagring ombord.[4]

Den første til å utnytte effekten kommersielt var altså Jørgen B. Lysholm, men Løiten var ikke sene om å komme etter.[5] I tillegg til Løiten fulgte også flere andre destillerier ganske snart etter Lysholm i produksjon av linjeakevitt. Ingen av linjeakevittene var bestselgere i starten, til det var de både for sjeldne og for dyre. I dag er bare Lysholm og Løiten tilbake.[6]

Siden 1927 har rederiet Wilh. Wilhelmsen hatt enerett på, og gjennomført disse transportene for Vinmonopolet og senere Arcus. Den første turen gikk 1. august 1927 til Australia og tilbake 12. februar 1928 med linjeskipet Tungsha fra Fredrikstad.[7][8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hroar Dege: Historien om de norske akevitter, spesielt kapitlet «Med „Prøven“ først over linjen», s. 125–133
  2. ^ Espeland og Mellbye: Til liniens pris, kapitlet «Fra fusel til akevittkunst» s. 16-22
  3. ^ Opprinnelseshistorien til linjeakevitten er for øvrig omstridt. Odd Magnar Syversen antyder at oppdagelsen skjedde rundt midten av 1800-tallet. Se Akevitt! : Linjer om Løiten s. 106. Andre kilder tilskriver imidlertid oppdagelsen av linjeakevitt Lysholm selv (Jørgen B. Lysholm. Industrimagnat, gleden og festens inspirator), eller hans tante (Historien om de norske akevitter og Til liniens pris).
  4. ^ Jørgen B. Lysholm. Industrimagnat, gleden og festens inspirator, s. 8
  5. ^ Løiten Brænderi - historie
  6. ^ Til liniens pris, kapitlet «Flere oppdaget hemmeligheten» s. 40
  7. ^ Dege, kapitlet «Tungsha i 1927» s. 270–271
  8. ^ Til liniens pris, kapitlet «80 år over linjen» s. 26-28

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Dege, Hroar: Historien om de norske akevitter, Kilden forlag 1997, ISBN 82-7627-016-6
  • Espeland, Edda og Anne-Lise Mellbye (red.): Til liniens pris - et kulturhistorisk festskrift, Media Oslo på vegne av Norske akevitters venner 2007, ISBN 8291294046
  • Jørgen B. Lysholm. Industrimagnat, gleden og festens inspirator, Aktietrykkeriet i Trondheim 1966
  • Syversen, Odd Magnar: Akevitt! : Linjer om Løiten, Løiten Brænderi 2000, ISBN 82-995700-1-8

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]