Folkmann Freck Schaanning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Folkmann Freck Schaanning
Født25. november 1811
Død22. oktober 1895 (83 år)
Søsken Jens Christian Schaanning, Johan Schaanning
Barn Christian Knudtzon Schaanning
Utdannet ved Universitetet i Oslo, Latinskolen (Skien)
Beskjeftigelse Dommer, politiker
Nasjonalitet Norge

Folkmann Freck Schaanning (født 25. november 1811 i Gjerpen i Grenland, død 22. oktober 1895 i Trondhjem) var en norsk dommer.

Han var sønn av Peder Christian Schaanning og Anna Katarina Folkmann. Faren var forvalter ved Fossum Jernverk. Brødrene Johan Jørgen Lange Schaanning og Jens Christian Folkmann Schaanning var stortingsmenn. Folkmann Freck Schaanning giftet seg i 1846 med Catharina Henriette «Thrine» Knudtzon, datter av kjøpmann Christian Knudtzon i Trondhjem. Paret fikk tre barn som vokste opp, deriblant dommer, banksjef og ordfører Christian Schaanning.[1][2]

Han hadde studentereksamen fra Skiens skole fra 1830 og juridisk embedseksamen med laud[3] fra 1835. I 1837 kom han til Trondhjem som fullmektig hos stiftsamtmannen, hvor han ble værende i over åtte år. Ved siden av dette var Schaanning redaktør i Adresseavisen 1839–1841 og medlem av Klubselskabet Harmonien i Trondhjem fra 1840. Schaanning var sakfører i Fredrikshald 1846–1848 og sorenskriver, fogd og byfogd i Hammerfest 1848–1855, hvoretter han ble dommer og justitiarius ved Trondhjems stiftsoverrett. Han var sorenskriver ved Strinda og Selbu sorenskriverembede i Trondhjem 1862–1890.[2][4]

Schaanning var medlem av Trondhjem bystyre i en årrekke, varaordfører i bystyret under ordfører Fritz Lorck i 1863 samt vararepresentant til Stortinget fra kjøpstedene Trondhjem og Levanger 1868–1870.[2]

Schaanning var ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og ridder av Nordstjerneordenen.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Schaanning, J.C.B. (1912). Minder om forvalter P. Chr. Schaanning og hustru. Svelvik. s. 8–12. 
  2. ^ a b c d Mathiesen, Henrik (1920). Trondhjems ordførere og viceordførere 1837 til 1919. Trondhjem. s. 39–40. 
  3. ^ Olafsen, Arnet (1945). Våre sorenskrivere: sorenskriverinstitusjonen og sorenskrivere i Norge. Et bidrag til den norske dommerstands historie. Oslo. s. 330–331. 
  4. ^ For rett og rettferdighet i 400 år. Sorenskriverne i Norge 1591-1991. Oslo: Fabritius. 1991. s. 233 og 240.