Klassisk gitar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Klassisk gitar
Klassisk gitar
Typisk hode på en klassisk gitar (nylonstrengsgitar)
Familie Strengeinstrumenter
Hornbostel-Sachs klassifisering 321.322 Kordofon
Oppfinner(e) Ukjent. Den moderne klassiske gitaren ble utviklet av Antonio de Torres Jurado.
Spilleregister
Range guitar.svg

Standard stemming
E – A – d – g – h – e'


Beslektede instrumenter
Sitar
Lutt
Oud
Vihuela de mano
Cister
Barokkgitar

En klassisk gitar, også kalt nylonstrengsgitar, er spent med nylonstrenger som gir en varm, rund og dyp lyd. Dette er gitaren som er den direkte etterkommeren etter historiske gitarlignende instrumenter. Den har vanligvis det karakteristiske gitarhodet hvor man fester seks strenger i akslinger som står på tvers inni to spalter (slotted headstock), men kommer også i varianten flamenco, hvor det er mer vanlig med helt hode som på stålstrengsgitaren, samt i varianten russisk gitar som har syv strenger.

Bruk[rediger | rediger kilde]

Gitartypen er mest brukt til fingerspill. Den har gjerne en hovedrolle i klassiske musikkstykker som er skrevet spesielt for slike gitarer, eller i flamencomusikk og andre typer latinsk og brasiliansk musikk. Den er også mye brukt som akkompagnement til visesang.

Gitarer med nylonstrenger er også gjerne valgt som en første gitar fordi nylonstrenger føles mykere å holde, og man ikke blir like fort sår på fingertuppene som av stålstrenger. Når man er utrent kan det likevel være vanskelig å holde grep, siden halsen er svært bred og avstanden mellom strengene er stor.[1][2]

En grunn til at den er bygget med bred hals er at man kan bruke spesielle klassiske teknikker som arpeggio uten at strengene kommer i konflikt med hverandre, en teknikk som gir et harpelignende uttrykk fordi strengene plukkes svært hurtig. Man kan også løpe gjennom avanserte skalaer med fingrene uten å berøre andre strenger som man ønsker skal fortsette å klinge. Gitaren egner seg noe mindre til strumming (å slå rytmisk over alle strengene), da lyden fra nylonstrenger er mindre distinkt enn fra stålstrenger, og tonene flyter mer sammen. Den er likevel i ferd med å få stor plass også i populærmusikk nettopp på grunn av sin myke og runde tone.[3]

Typer[rediger | rediger kilde]

Classico[rediger | rediger kilde]

Classico er en standard klassisk gitar, og dagens klassiske gitar er svært lik gitaren som ble utviklet av Antonio Torres på 1860-tallet. Den har bred hals, relativt liten kropp, og bracings i viftefasong under lokket (soundboard). Dette er gitaren man gjerne bruker i klassiske musikkstykker, og til visesang. Det er også denne varianten av nylonstrengsgitarene som er en typisk første gitar.

Flamenco[rediger | rediger kilde]

Flamencogitaren er en egen variant av en standard klassisk gitar, med sin opprinnelse i det sørlige Spania. Den har en litt mindre og nettere bygget kropp, og ofte helt hode (solid headstock). Der den vanlige klassiske gitaren ble utviklet med utgangspunkt i europeisk klassisk musikk og høykultur, var flamencogitaren en mer folkelig variant utviklet til å fungere med sang og dans og menigmanns kultur. Den har en skarpere lyd enn en klassisk gitar, er mer distinkt ved strumming, og er bygget for en mer aggressiv høyrehåndsteknikk som er typisk for sjangeren. Den har ofte også montert beskyttelsesplater (golpeadores) på kroppen, slik at man kan slå med neglene uten at den tar skade.

Flamenca negra[rediger | rediger kilde]

Flamenca negra er en hybrid av en standard klassisk gitar (classico) og flamencogitaren. Den har en bredere sarg (siden på gitarkroppen) enn sistnevnte, og derfor en dypere tone, men er ellers bygget for samme bruk som flamencogitaren.[1]

Russisk gitar[rediger | rediger kilde]

Russisk gitar

Russisk gitar, noen ganger kalt «sigøynergitar», er en akustisk gitar fra omkring 1900 som er svært lik den spanske gitaren, men med syv strenger, og stemt i en åpen G; D2 - G2 - B2 - D3 - G3 - B3 - D4. Den kalles i Russland semistrunnaya gitara (семиструнная гитара), som betyr syvstrengs gitar. Gitarens opphav er ukjent, men mye av æren tildeles Andrei Sychra (1883-1850) som hadde stor innflytelse på russisk gitarspilling.[4]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «So what is the difference between Classical and Flamenco Guitars?». Nettstedet musicfolk.com. Arkivert fra originalen 2015-08-10. 
  2. ^ «Which is the best guitar for beginners». Nettstedet tomasmichaud.com. Besøkt 4. november 2015. 
  3. ^ «Choosing a classical guitar». Nettstedet tweakheads.com. Besøkt 4. november 2015. 
  4. ^ «Vintage guitars behind the iron curtain». junkguitars.com. Besøkt 16. november 2015.