Nylonstreng
Nylonstreng er den typiske strengetypen på klassiske gitarer. Strengene egner seg godt for fingerspill, og gir en fyldig, rund lyd, med relativt kort tonevarighet (sustain). Et av deres fremste fortrinn er at gitaristen i stor grad kan forme tonekarakteren ved hjelp av varierende spilleteknikk.[1]
Historisk var strenger til klassiske gitarer, og gitarlignende instrumenter laget av tarm, og de aller første serieproduserte nylonstrengene, «Augustine classical guitar strings», kom ikke i for salg før i 1948.[2]
Historie[rediger | rediger kilde]
På 1930-tallet hadde det amerikanske selskapet DuPont klart å fremstille tråd av polyamider, en oppfinnelse de kalte nylon. Gitarmakeren Albert Augustine eksperimenterte en stund med nylonstrenger på den spanske gitaren. Inspirert av sin kone Rose, og mangel på råvarer til tradisjonelle strenger, gikk han til DuPont i håp om at de ville produsere dem for ham. DuPont var i utgangspunktet skeptisk til nylontrådens akustiske egenskaper, men ble overbevist etter at paret besøkte bedriften for en prøvespilling. DuPont skal straks ha blitt interessert i prosjektet, og etter tre års utvikling var strengene klar for markedet.
Noen kilder fremhever også at nylonstrengene var et samarbeid mellom ekteparet Augustine. Sammen stifter de selskapet Albert Augustine Ltd, et selskap som fremdeles er en storselger, med mer enn 2 millioner sett med gitarstrenger hvert år.[3]
I moderne tid er det et stort antall produsenter av strengetypen.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Claes af Geijerstam: Gitarboken, Oslo: Schibsted, 1969, s. 15.
- ^ «The History of Classical guitar strings». maestros-of-the-guitar.com. Besøkt 19. november 2015.
- ^ «Rose Augustine, 93; Firm Developed Nylon Strings for the Classical Guitar». L.A. Times: articles.latimes.com. Besøkt 19. november 2015.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Lillebjørn Nilsen: «Nylon eller stål?», i Lillebjørns gitarbok, Oslo: Ad notam Gyldendal, 1992, s. 161
- albertaugustine.com