Emmanuel-Joseph Sieyès

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Emmanuel-Joseph Sieyès
Emmanuel Joseph Sieyès - crop.jpg
Født 3. mai 1748
Fréjus
Død 20. jun. 1836
Paris
Begravet Père Lachaise
Statsborger i Frankrike
Religion Den romersk-katolske kirke
Medlem av Femhundrerådet, Académie française
Alma mater Universitetet i Paris

Emmanuel-Joseph Sieyès som medlem av Direktoratet

Emmanuel-Joseph Sieyès (født 3. mai 1748 i Fréjus i Frankrike, død 20. juni 1836 i Paris) var en fransk prest og revolusjonær. Sieyès evnet å tilpasse seg de skiftende maktforholdene i revolusjonens forskjellige faser, og beskrev kort sin karriere da han ble spurt, slik: «Jeg har overlevd.» (J'ai vécu.)

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Emmanuel-Joseph Sieyès var femte barn til Honoré og Annabelle Sieyès i Sør-Frankrike.[1] Sieyès' far val lokal skatteoppkrever med beskjedne innkomster, som skjønt det var noe adelsblod i slekten ble de regnet som del av almuen.[1]

Emmanuel-Joseph Sieyès' første utdannelse ble gitt ham av privatlærere og senden av jesuittene. Han gikk også noen tid ved collèget ledet av Doctrinaires i Draguignan.[1] Sieyès ønsket først å slutte seg til hæren og bli soldat, men hans svake helse, sammen med foreldrenes fromhet, gjorde at han heller slo inn på den kirkelige løpebane. Generalvikaren av Fréjus tilvød seg å større ham, ut av en følelse av forpliktelse overfort hans far.[2]

Geistlig[rediger | rediger kilde]

Emmanuel-Joseph Sieyès studerte ved Saint-Sulpice i Paris.Der kom han i berøring med verker av de politiske tenkere John Locke, Etienne Bonnot de Condillac og andre, og forsømte teologistudiene.

Ikke desto mindre ble han presteviet i 1774, og fra 1775 var han kannik i Tréguier. Han var skarpsindig og lærenem, og gjorde en viss kirkelig karriere. Fra var han generalvikar for biskopen av Chartres. Allerede i 1787 og 1788 var han medlem av provinsialstendene for sitt bispedømmes kleresi i provinsen Orléanais.

Den franske revolusjon[rediger | rediger kilde]

Han tok aktivt del i den franske revolusjon fra begynnelsen, med publikasjonen av hans Hva er tredjestanden? i 1789. Dette skriftet begynner med ordene (spørsmål og svar):

1. Qu'est-ce que le tiers état ?Tout. 2. Qu'a-t-il été jusqu'à présent dans l’ordre politique ?Rien. 3. Que demande-t-il ?À y devenir quelque chose.
Oversettelse:
1. Hva er tredjestanden? – Alt. 2. Hva har det vært frem til nå i den politiske orden? – Intet. 3. Hva krever den? – Å være noe.

Det formodes at denne formuleringen kom fra Nicolas Chamfort. I publikasjonen angrep Sieyès heftig adelen og hevdet tredjestandens altoverveldende betydning, og denbidrog sterkt til at tredjestanden blev dobbelt representert. På kort tid var brosjyren solgt i over 30.000 eksemplarer.

I 1789, etter at han hadde bosatt seg i Paris, ble han valgt til Stenderforsamlingen, ikke av geistligheten, men av tredjestanden. Her viste Sieyès sin kløkt i skarpsindige bemerkninger, men som egentlig taler var han ikke fremragende.

Det var han som 17. juni foreslo å omdanne tredjestandens kammer til nasjonalforsamling. Han skrev Ballsalseden og arbeidet med grunnloven.

Sieyès var blant flertallet som stemte for dødsstraff for den avsatte kongen, borger Louis Capet.

I 1795 avslo han en plass i Direktoriet. I 1798 ble han sendt som ambassadør til Berlin. 1799 bestemte han seg for å gå inn i Direktoriet. Han innså at forfatningen kun kunne endres ved hæren og ved et statskupp.

Etter revolusjonen[rediger | rediger kilde]

Han forberedte siden statskuppet 18 brumaire-kuppet og var president i Senatet under det første keiserdømmet. Efter statskuppet ble Sieyès sammen med Roger Ducos og Napoleon Bonaparte republikkens tre konsuler.

Sieyès hadde håpet på å skape en ny forfatning og gjøre Frankrig lykkelig, men Bonaparte skubbet ham snart til side og ordnet selv alt, mens Sieyès fikk statsdomenet Crosne som statsbelønning og til sist blev greve (1809). Under de hundre dagene var Sieyès medlem av Pair-kammeret.

Kong Ludvig XVIII av Frankrike forviste ham som kongemorder, og Sieyès levde i Bruxelles til 1830. Etter sin hjemkomst ble han hedret ved å opptas som medlem av det franske akademi.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Sieyès, Comte Emmanuel Joseph, M. Blondel, and Samuel Edward Finer, eds. What is the Third Estate? London: Pall Mall Press, 1963.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Van Deusen, Glyndon G., p. 11
  2. ^ Van Deusen, Glyndon G., p. 12