Kitarō

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kitarō 喜多郎
Kitaro tehran 2014 concert (1).JPG
Kitarō playing in Tehran, October 2014
FødtMasanori Takahashi
4. februar 1953 (68 år)
Toyohashi, Aichi, Japan
Utdannet ved 愛知県立豊橋商業高等学校Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
7 oppføringer
Komponist, arrangør, plateprodusent, musiker[1], filmmusikkomponist, keyboardist, gitaristRediger på Wikidata
Nasjonalitet JapanRediger på Wikidata
Utmerkelser Grammy Award (2001), Golden Globe (1994)Rediger på Wikidata
OpphavJapan
Musikalsk karriere
SjangerNew age-musikk
InstrumentKeyboard, gitar, bass gitar, Japansk fløyte, trommer, perkusjon
Aktive år1975–present
Plateselskap
IMDbIMDb

Kitarō (喜多郎), født Masanori Takahashi (高橋 正 則) (4. februar 1953), er en japansk komponist, keybordist, gitarist, fløytist, plateprodusent og arrangør kjent for sin elektronisk-instrumentale musikk, og for bruk av japansk fløyte, Shakuhachi. Kitaro er ofte assosiert med new age-musikk og betraktet som en av de mest fremtredende musikere innen denne sjangeren[2]. Han er vinneren av en Grammy-pris for beste New Age-album Thinking of You (1999), og har rekorden på 16 nominasjoner i samme kategori, og en Golden Globe Award for Heaven & Earth (1993). [3]

Karriere[rediger | rediger kilde]

1954 - 1976, Starten på musikalsk karriere[rediger | rediger kilde]

Masanori Takahashi ble født i Toyohashi, Aichi, Japan, og er en praktiserende buddhist, han ble født i en familie av shinto-buddhistiske bønder. Etter endt utdannelse var foreldrene først imot ideen om at sønnen deres skulle jobbe som musikker.

Kitarō spilte elektrisk gitar, han lærte også å spille trommer og bass, i et band som spilte amerikansk rytme og blues covers blant annet Otis Redding og også The Beatles.[2] [4] Senere flyttet han til Tokyo for å bli en del av musikkmiljøet der, det var der han oppdaget synthesizeren.  Hans første synthesizer var analog, og han husker at han "bare elsket den analoge lyden som den laget, sammenlignet med dagens digitale lyd". Tidlig på 1970-tallet skiftet han helt til keyboard og ble med i det japanske progressive rockbandet Far East Family Band som spilte inn fire album. Mens han var i Europa i 1975, møtte han det tyske elektronik miljøet og det tidligere Tangerine Dream medlemmet Klaus Schulze. Schulze produserte to album for bandet og ga Kitaro noen tips for å programere synthesizere.[2] I 1976 forlot Kitaro Far East Family Band og reiste gjennom Asia (Kina, Laos, Thailand, India).[5]

1977 - 1979, Solokarrierens start[rediger | rediger kilde]

Tilbake i Japan startet Kitaro sin solokarriere i 1977. De to første albumene Ten Kai og Daichi ble gitt ut i 1978 og 1979. Han fremførte sin første symfoniske konsert i Small Hall i Kosei Nenkin Kaikan i Shinjuku, Tokyo.[5]

1980 - 1981, Silk Road[rediger | rediger kilde]

The Silk Road: The Rise And Fall Of Civilizations er en NHK Tokushu dokumentarserie som først ble sendt 7. april 1980, med oppfølgere som er blitt sendt over en tiårsperiode. Det tok totalt 17 år fra starten til fullførelsen av det mange anser som et landemerke i Japans TV-historie. Programmets intensjon var å belyse hvordan det gamle Japan ble påvirket av Silk Road handelsveien. Dokumentaren ble fortalt av Ishizaka Koji med musikk komponert av Kitaro, han var opptatt av at musikken skulle sendes i stereo og insisterte på det. Musikken ble komponert hovedsakelig med Minimoog, Minikorg 700 og Maxikorg DV800. Partiturene fikk en Galaxy Award, og seriens musikk solgte millioner av eksemplarer. Suksessen fra programmet førte til at Kitaro fikk mye internasjonal oppmerksomhet.[5]

1984 - 1993, Geffen Records og Shrapnel Records[rediger | rediger kilde]

I 1984 startet Kitaro en "Live in Asia" turne. På turnen ble han tvunget til å avbryte en opptreden i Singapore fordi han hadde langt hår, på den tiden hadde landet en policy som forbød det.

Han inngikk en verdensomspennende distribusjonsavtale med Geffen Records[4] i 1985–1986. Dette inkluderte en gjenutgivelse av seks tidligere album med tittelen Ten Kai (Astral Voyage), Daichi (Full Moon Story), Millennia, India, Silver Cloud og Live in Asia (Asia) og i tillegg til et nytt album Towards the West. På grunn av hans kombinasjon av elektroniske og akustiske lyder, myk musikk og gjentatte temaer som lignet på New-age musikken i USA og Europa, ble musikken hans stemplet som "New-age"[4]. Imidlertid er han ikke komfortabel med begrepet, men det betyr ikke mye for ham, "Om folk sier at musikken min er new age eller ikke, det er OK for meg, jeg skal fortsetter å kalle det Kitaro's musikk ".[6] I musikken merkes hans livssyn, studier av filosofi og ansvar for å skape musikk som har god innflytelse på samfunnet.[4]

I 1987 samarbeidet han med Mickey Hart fra the Grateful Dead på albumet The Light of the Spirit (som solgte to millioner eksemplarer) og i 1992 samarbeidet han med Jon Anderson fra Yes på albumet Dream. I 1988 steg album salget over hele verden til 10 millioner etter en vellykket turné i USA. Han ble nominert tre ganger til Grammy Award for beste New Age-album i løpet av sin periode hos Geffen Records. I 1990 ble studioalbumet Kojiki gitt ut, det var inspirert av det Japanske 8. århundres krønike Kojiki, albumet nådde nummer 159 på Billboard 200 og nummer en på Billboard New Age albumlisten.[3] Hans musikk til filmen Heaven & Earth (1993) vant Golden Globe Award for beste originale filmmusikk. Kitaro produserte også et album Scenes (1992), gitt ut av Shrapnel Records, med den tidligere Megadeth gitaristen Marty Friedman.[2][7][5]

1994 - 1999, Domo Records og Grammy[rediger | rediger kilde]

I 1994 gikk han til Domo Records, hvor han ga ut den Grammy-nominerte Mandala. Kitaro ga ut livealbumet An Enchanted Evening (1995), studioalbumene Gaia-Onbashira (1998) og Ancient (2001) som alle ble Grammy nominerte. I 1999 vant Thinking of You Grammy for beste New Age-album. Kitaro og filmmusikk albumet The Soong Sisters (2000) fikk Best Original Music Award fra Hong Kong Film Award (1998), samt Taiwan Golden Horse Film Festival and Award (1997).[3][5]

2000 - 2007, Sacred Journey of Ku-Kai serien[rediger | rediger kilde]

Kitaros begynte å spille inn Sacred Journey of Ku-Kai (2003), en serie med inspirasjons album med fredstema av Shikoku Henro Pilgrimage og reisen til Kūkai for mer enn 1100 år siden. De første tre av fem albumene i albumserien kom i 2003, 2005 og 2007. Hvert spor på albumene i serien inneholder partier fra eldgamle japanske tempelklokker (Peace Bells) fra 88 hellige templer på øya Shikoku, Japan.[5]

2007, Impressions of the West Lake[rediger | rediger kilde]

I 2007 komponerte Kitaro musikken til Impression West Lake, en storstilt opera regissert av den anerkjente kinesiske filmregissøren Zhang Yimou. Operaen gjenspeiler Hangzhou historie og kultur gjennom musikk og dans. Ved hjelp av moderne teknologi er scenen 75 centimeter under vannoverflaten om dagen for ikke å påvirke landskapet og båtaktivitetene. Om kvelden er scenen noen centimeter under vannflaten, slik at skuespillere kan opptre i et vannspeil som sammen med lys og farger skaper stemningen. Det en timers arrangementet hadde åpning om kvelden mars 2007. I 2009 ga Domo Records ut det originale musikken fra operaen på albumet Impressions of the West Lake, det ble nominert til Grammy i kategorien Best New Age Album.[8]

2008 -[rediger | rediger kilde]

I 2011 kom det fjerde albumet i Sacred Journey of Ku-Kai serien. Kitaros studioalbum Final Call, som er en hyllest til naturen, ble utgitt i september 2013. Et år senere, i september 2014, ble hans live-album Symphony Live in Istanbul utgitt. Det ble spilt inn på Halic Congress Center i Istanbul, Tyrkia under Kitaros Symphonic World Tour hvor han hadde utvidet den vanlige gruppen med musikere med et kammersymfoniorkester med 38 medlemmer. Både Final Call og Symphony Live i Istanbul ble nominert til Beste New Age-album, og ble Kitaros 15. og 16. Grammy Award nominasjon i karrieren. I 2017 kom det femte og til nå siste albumet i Sacred Journey of Ku-Kai serien.[5]

Personlig liv[rediger | rediger kilde]

Fra 1983 til 1990 var Kitarō gift med Yuki Taoka, datter av Kazuo Taoka som var en av de mest fremtredende innen japansk organisert kriminalitet, "The Japanese Godfather". De har en sønn. Tidlig på 1990-tallet flyttet han fra Japan til USA. På midten av 1990-tallet giftet han seg med Keiko Matsubara, en musiker som spilte på flere av albumene hans. Sammen med Keikos sønn bodde paret i Ward, Colorado, på en 72 hektar stor eiendom, hvor han komponert i hans 230 m² store hjemmestudio "Mochi House" (det er stort nok til å romme et orkester med 70 medlemer). Rundt 2005 flyttet de til Sebastopol, California.

Utgitte album[rediger | rediger kilde]

Studio album[rediger | rediger kilde]

  • Tenkai (1978)
  • Daichi (1979)
  • Oasis (1979)
  • Ki (1981)
  • Silver Cloud (1983)
  • Toward the West (1985)
  • Tenku (1986)
  • The Light of the Spirit (1987) med Mickey Hart
  • Kojiki (1990)
  • Dream (1992) med Jon Anderson
  • Mandala (1994)
  • Peace on Earth (1996) Julealbum
  • Cirque Ingenieux (1997)
  • Gaia-Onbashira (1998)
  • Thinking of You (1999)
  • Ancient (2001)
  • An Ancient Journey (2002)
  • Sacred Journey of Ku-Kai Vol. 1 (2003)
  • Sacred Journey of Ku-Kai Vol. 2 (2005)
  • Spiritual Garden (2006)
  • Sacred Journey of Ku-Kai Vol. 3 (2007)
  • Sacred Journey of Ku-Kai Vol. 4 (2010)
  • Final Call (2013)
  • Sacred Journey of Ku-Kai Vol. 5 (2017)

Film album[rediger | rediger kilde]

  • Silk Road, Volume 1 (1980)
  • Silk Road, Volume 2 (1980)
  • Tonko (Silk Road III) (1981)
  • Queen of Millennia (1982)
  • Tenjiku (Silk Road IV) (1983)
  • Si Shui Liu Nian (1984)
  • Manhunter (1986)
  • Heaven & Earth (1993)
  • The Soong Sisters (1998)
  • Ninja Scroll (2003)
  • Toyo's Camera (2009)
  • Impressions of the West Lake (2009)
  • 442 – Live with Honor, Die with Dignity (2010)
  • MIS (2012)

Live album[rediger | rediger kilde]

  • In Person/In Person Digital (1980)
  • Live at Budokan (1982)
  • Live in Asia (1984)
  • Live in America (1991)
  • An Enchanted Evening (1995)
  • Daylight, Moonlight: Kitaro Live in Yakushiji (2002)
  • Tamayura (2013)
  • Symphony Live in Istanbul (2014)

Samle album[rediger | rediger kilde]

  • Best of Kitaro Volume 1 (1981)
  • My Best (1986)
  • The Best of Ten Years (1976–1986) (1988)
  • Best Collection (1990)
  • Tokusen II (1994)
  • The Best of Kitaro (1995)
  • Romantic Ballads (1998)
  • Noah's Ark (Japan only) (1998)
  • Best of Kitaro, Volume 2 (1999)
  • The Essential Collection (Japan only) (2000)
  • Mizu ni Inorite (2002)
  • Best of Silk Road (2003)
  • Shikoku 88 Places (2004)
  • The Essential Kitaro (2006)
  • The Definitive Collection (2008)
  • Kitaro: Digital Box Set (2009)
  • The Ultimate Kitaro Collection: Silk Road Journey (2012)
  • The Kitaro Quintessential (2013)
  • Asian Café (2016)

New age samle album med også andre artister[rediger | rediger kilde]

  • Music for the Spirit Volume 1 (1998)
  • Six Musical Portraits (1998)
  • Music for the Spirit Volume 2 (1999)
  • Music for the Spirit, Volume 3 (2001)
  • Endless Journey (Best Of) (2001)
  • Healing Forest (Best Of) (2001)
  • Music for the Spirit, Volume 4 (2002)
  • Journey to the Heart, Volume 1 (2002)
  • Journey to the Heart, Volume 2 (2002)
  • Journey to the Heart, Volume 3 (2002)
  • Journey to the Heart, Volume 4 (2002)
  • Asian Café/Ashu Chakan (Best Of) (2002)
  • Sleep, Volume 1 (2004)
  • The Most Relaxing New Age Music in the Universe (2005)
  • Music for Yoga (2007)
  • Sleep, Volume 2 (2009)
  • Celestial Scenery: Silk Road Legend, Volume 1 (2011)
  • Celestial Scenery: Silent Praying, Volume 2 (2011)
  • Celestial Scenery: Faraway Land, Volume 3 (2011)
  • Celestial Scenery: Eternal Trip, Volume 4 (2011)
  • Celestial Scenery: Holy Vibration, Volume 5 (2011)
  • Celestial Scenery: Breezing Universe, Volume 6 (2011)
  • Celestial Scenery: Fairy Stories, Volume 7 (2011)
  • Celestial Scenery: Divine Spirit, Volume 8 (2011)
  • Celestial Scenery: Galactic Flight, Volume 9 (2011)
  • Celestial Scenery: Heart Beat, Volume 10 (2011)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 25. juni 2015
  2. ^ a b c d «Kitaro Biography by Linda Kohanov AllMusic». 
  3. ^ a b c «Domo Music Group Kitaro BIOGRAPHY». 
  4. ^ a b c d «Composer Kitaro gaining attention in US. Japan's leading New Age artist says music should `set one free'». 
  5. ^ a b c d e f g «Kitaro Homepage». 
  6. ^ «Playing to Emotions : Kitaro brings his New Age blend of rock, classical and folk to Universal Amphitheatre.». 
  7. ^ [Playing to Emotions : Kitaro brings his New Age blend of rock, classical and folk to Universal Amphitheatre. «Playing to Emotions : Kitaro brings his New Age blend of rock, classical and folk to Universal Amphitheatre.»] Sjekk |url=-verdien (hjelp). 
  8. ^ «Impressions of the West Lake». 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]