Husebyrennet
Husebyrennet var et skirenn som ble avholdt hvert år i perioden 1879 til 1891 med unntak av 1880 og 1882 i Ullern i daværende Aker herred. Rennet var den direkte forløperen til Holmenkollrennene.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Det var på 1860- og 1870-tallet avholdt skirenn på Iversløkka i Ila, og Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug hadde avholdt skirenn i Bærum i 1875 og 1876. Sondre Norheim hadde deltatt i fire renn i Kristiania, men deltok aldri i Husebyrennet. Da Christiania Skiklub ble stiftet i 1877 valgte den Huseby som arena for sitt renn.
Til 1883 ble Husebyrennet avholdt av Christiania Skiklub og fra 1884 av Skiforeningen.[1]
Kastellbakken
[rediger | rediger kilde]Hoppbakken, som lå på Søndre Huseby, ble ansett som gigantisk den gang, og ble kalt Kastellbakken. Den ble også kalt Husebybakken.[2] Bakken hadde unnarennet i skrenten ned mot nåværende Smestad gjenbruksstasjon (hvor Smestad brannstasjon lå tidligere), ovarannet om lag ved det som i dag er Husebybakken 20. En bronseplakett markerer nå stedet rennene ble avholdt. Det er i dag ellers ingen synlige rester av hoppbakken, og den må ikke forveksles med Skuld-bakken, som ligger lenger øst, i dalsøkket som dannes av Makrellbekken.
To verdensrekorder har blitt satt i Kastellbakken. I 1879 hoppet Olaf Haugann 20 meter, mens Sveinung Svalastoga hoppet 22 meter i 1881.
Konkurransene
[rediger | rediger kilde]Konkurransen var en kombinasjon av hopp, langrenn og delvis slalåm og delvis utfor. Hopplengdene som ble oppnådd var om lag 20 meter, men lengden ble i den første tiden ikke målt. I stedet avgav dommerne en karakter mellom 1 og 5, basert både på stil og lengde. Langrennsdelen var heller ikke basert bare på tid, men også på dommerkarakterer.[1]
Til det første Husebyrennet i 1879 hadde Kong Oscar II satt opp kongepokal, og han var selv til stede. Det ble konkurrert i tre klasser: Kombinert hopp og et langrenn på 5000 alen (cirka tre kilometer) for voksne, samt hopp i en klasse for gutter 14 – 17 år og i en klasse for gutter under 14 år. Rennet ble avholdt med over 10 000 tilskuere, og det ble dominert av skiløpere fra Telemark, den senere kjente Torjus Hemmestveit ble nummer to i gutter 14 – 17 år.[1]
I 1880 var det ikke mulig å få arrangert rennet på grunn av snøforholdene.[3]
Det andre rennet i 1881 var bare for voksne, og ble igjen dominert av telemarkinger. 15 av 47 deltakere var telemarkinger. Fridtjof Nansen ble med sin sjuendeplass nest best av dem som ikke var fra Telemark.[1]
I det tredje rennet i 1883, det første som ble avholdt av den nystartede Skiforeningen, ble det dobbeltseier til brødrene Torjus og Mikkjel Hemmestveit.[1]
I 1884 var det bare hopprenn, og første gang gikk en utøver som ikke representerte Telemark til topps. 18-åringen Richard Blichfeldt fra Kristiania vant, selv om han også opprinnelig var fra Telemark. Fridtjof Nansen, som da studerte i Bergen, ble nummer ni etter at han hadde gått på ski over fjellet fra Voss for å delta, og han returnerte samme vei etterpå.[1]
I 1885 var langrenn igjen tatt inn på programmet, og det var forlenget til 4000 meter. Mikkjel Hemmestveit ble best både i kombinert og langrenn.[1]
I 1886 gikk rennet over to dager med langrenn søndag og hopping mandag.[4] Langrennet var forlenget til 11 km.[4] Mikkjel Hemmestveit var igjen best både i langrenn og kombinert.[1] Det var også innført en ny øvelse som ble kalt «svingrenn», som var slalåm, bortsatt fra at navnet slalåm ikke var i bruk ennå.[4]
I 1887 var hopprennet sløyfet, og langrennet var utvidet til 20 km og arrangert med fellesstart.[5] Det var denne gang ikke individuell premiering, men en lagkonkurranse der Bærums Skiklub vant.[1] For første gang var det tillatt å bruke to skistaver.[6]
I 1888 var det igjen kombinert med individuell premiering. I hopprennet var det for første gang to omganger.[6] Langrennet var utvidet til 25 km. I tillegg ble det for første og eneste gang i Husebyrennet avviklet et 50 km langrenn med hele 400 kroner i gull i førstepremie. Dette var verdens første 50 km langrenn.[5] Tolv av 17 startende fullførte, og 27 år gamle Torjus Hemmestveit vant på tiden 4.26.30.[1]
I 1888 ble det lagt inn et ekstra utfor-element, og i 1890 ble det satt opp slalåmporter i langrennet som var forkortet til 15 km.[1][7]
I 1889, 1890 og 1891 ble det problematisk å avholde rennet som planlagt på grunn av snømangel. I 1889 måtte rennet utsettes, og i 1890 ble rennet flyttet til Frognerseteren. På grunn av snømangel ble rennene i 1892 flyttet til Holmenkollen, og det ble starten på det som i dag er Holmenkollrennene. Husebyrennet opphørte etter at Holmenkollen tok over.[1]
Fotnoter og referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f g h i j k l Jakob Vaage (1956). Norske Skiløpere. Østlandet Sør. Oslo: Skiforlaget – Erling Ranheim. s. 109–124.
- ^ «Et flyktig blikk i det nykomne Idrets-blad, før jeg fordypet mig i mine studier. – Men hvad stod der? … Premie-skirenn i Husebybakken den 4. februar? Var det mulig? Skulde det virkelig fins ski-føre noensteds i Norges lann?» Fridtjof Nansen i ’’På ski over fjellet’’ som første gang ble trykt i Aftenposten i mars 1884 under tittelen En Skitur fra Voss til Kristiania og tilbake og som ble utgitt i boken Frilufts Liv på Jacob Dybwads Forlag i 1916.
- ^ Jakob Vaage (1977). Skismøringens historie. Skårer: Swix Sport International.
- ^ a b c Huntford, side 125
- ^ a b Huntford, side 128
- ^ a b Huntford, side 129
- ^ Huntford, side 127
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Roland Huntford (2006). To planker og en lidenskap – Skiløpingens historie. Aschehoug. ISBN 978-82-03-20945-1.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Markafolk, artikkel i Tobias 3/98, Oslo byarkivs tidsskrift
- Data fra Skisprungschanze Archiv[død lenke]