Frognerseteren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Frognerseteren
Frognerseteren 27may2005.jpg
Beliggenhet
NavnFrognerseteren
AdresseHolmenkollveien 200
OmrådeNordmarka
KommuneOslo
Bygningsdata

Frognerseteren, eller Frognersætra, (Holmenkollveien 200) er et populært helårs turområde i Nordmarka i Oslo. Frognerseteren stasjon er endeholdeplass for Holmenkollbanen og ligger i sørskråningen av Tryvannshøgda ved Holmenkollen, ca. 425 meter over havet. Stedet var opprinnelig en seter som til 1848 lå under Frogner Hovedgård i daværende Aker, og til seteren hørte en del av skogen i Nordmarka, tidligere kjent som Trevollskogen og nå som Frognerseterskogen. Siden 1891 har det vært drevet restaurant på eiendommen. Frognerseteren og Frognerseterskogen ble solgt til Christiania kommune i 1889 og ble den første kommunalt eide skogen.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Bygninger på Frognerseteren i Nordmarka i Oslo omkring 1936; fra venstre sees blant annet Hovedrestauranten (Frognerseteren restaurant, reist 1891), Heftye-villaen (1867), det gamle Skimuseet (1923) og Sportshallen (Sporten, 1896). Øverst i bildet skimtes Frognerseteren stasjon (anlagt 1916), endestasjon på Holmenkollbanen.
Frognerseteren stasjon åpnet som endestasjon på Holmenkollbanen i 1916. Foto fra våren 1956.
Godseier Benjamin Wegner skilte Frognerseteren fra Frogner Hovedgård i 1848.Til høyre husmannskontrakt for Frognerseteren inngått mellom Wegner og husmannen Ole Knudsen i 1837.

Frognerseteren og Frognerseterskogen lå opprinnelig under Frogner Hovedgård (derav navnet Frognerseteren). Eierne av Frogner Hovedgård drev blant annet sagbruk ved Frognerbekken, og eiendommen i Nordmarka skaffet rikelig med tømmer til denne virksomheten. Etter at godseier Benjamin Wegner solgte hovedgården i 1848, beholdt han Frognerseteren og skogen, som dermed ble skilt fra hovedgården. Wegners arvinger solgte Frognerseteren i 1864 til finansmannen og friluftsmannen Thomas Heftye.

Thomas Heftye oppførte i 1867 Heftye-villaen etter tegninger av arkitekt Herman Major Schirmer.[2] Den kan betraktes som den første hytta i Oslo, en forløper og et forbilde for senere hytter i skog og fjell. Heftye anla også en bedre vei til Frognerseteren for å lette byfolks adkomst til Nordmarka, og han anla i tilknytning til villaen et lite friluftsmuseum med tilflyttede bygninger fra norske fjellbygder.

Heftyes arvinger solgte Frognerseteren til Kristiania kommune i 1889. Kommunen hadde allerede året før medvirket til stiftelsen av Selskabet for Anlæggene paa Holmen- og Voxenkollen, med formål å legge til rette for utvidet bruk av Nordmarka ved å bygge utfartssteder og idrettsanlegg. Kjøpet av Frognerseteren ble et ytterligere bidrag til formålet, og den første skogen i Oslo som kom på kommunens hender.[1]

Frognerseteren restaurant[rediger | rediger kilde]

Frognerseteren restaurant
Frognerseteren restaurant i Holmenkollveien 200.

Oslo kommune oppførte i 1891 Frognerseteren restaurant på området, først «Hovedrestauranten» og i 1896 «Sportshallen». Begge bygningene er i dragestil etter tegninger av stilens fremste utøver, arkitekt Holm Munthe, som også var byarkitekt. Tømmerbygningene har bonderomantisk preg og peis i flere av rommene. Menyen i restauranten er basert på tradisjonelt norsk kjøkken. «Sporten» brukes som selskapslokale av hovedrestauranten på Frognerseteren.

Restauranten ble utvidet i 1909.

Holmenkollrennene[rediger | rediger kilde]

Publikum i tåka på Frognersetra under Ski-VM 2011

Frognerseteren var i mange år starts- og innkomststed for 50-kilometeren under Holmenkollrennene.

Holmenkollbanen[rediger | rediger kilde]

Frognerseteren stasjon er endestasjon på Holmenkollbanen, ligger i sørskråningen av Tryvannshøgda ved Holmenkollen og nærmeste stasjon til Frognerseteren og Tryvann. Stasjonen ligger 469 meter over havet og ble åpnet i 1916. Akebakken Korketrekkeren er like ved.

Frognerseteren ble et enda mer benyttet utgangspunkt for turer i Nordmarka sommer og vinter etter at Holmenkolbanen ble åpnet i 1898, og særlig etter at den ble forlenget til Frognerseteren stasjon i 1916.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Andreas Vevstad: Det begynte med Frognerseterskogen: Oslo kommunes skoger 1889-1989. Aschehoug, 1989
  2. ^ Eldal, Jens Christian: «Herman Major Schirmer». Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1986, bind 3, s. 475-76

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]