Frognerseteren
| Frognerseteren | |||
|---|---|---|---|
 |
|||
| Beliggenhet | |||
| Navn | Frognerseteren | ||
| Adresse | Holmenkollveien 200 | ||
| Område | Nordmarka | ||
| Kommune | Oslo | ||
Frognerseteren, eller Frognersætra, (Holmenkollveien 200) er et populært turområde i Nordmarka i Oslo. Frognerseteren stasjon er endeholdeplass for Holmenkollbanen og ligger i sørskråningen av Tryvannshøgda ved Holmenkollen, ca. 425 meter over havet. Stedet var opprinnelig en seter som til 1848 lå under Frogner Hovedgård i daværende Aker, og til seteren hørte en del av skogen i Nordmarka, tidligere kjent som Trevollskogen og nå som Frognerseterskogen. Siden 1891 har det vært drevet restaurant på eiendommen. Frognerseteren og Frognerseterskogen ble solgt til Christiania kommune i 1889 og ble den første kommunalt eide skogen.[1]
Innhold
Historie[rediger | rediger kilde]
Frognerseteren og Frognerseterskogen lå opprinnelig under Frogner Hovedgård (derav navnet Frognerseteren). Eierne av Frogner Hovedgård drev blant annet sagbruk ved Frognerbekken, og eiendommen i Nordmarka skaffet rikelig med tømmer til denne virksomheten. Etter at godseier Benjamin Wegner solgte hovedgården i 1848, beholdt han Frognerseteren og skogen, som dermed ble skilt fra hovedgården. Wegners arvinger solgte Frognerseteren i 1864 til finansmannen og friluftsmannen Thomas Johannes Heftye.
Thomas Heftye oppførte i 1867 Heftye-villaen etter tegninger av arkitekt Herman Major Schirmer. Den kan betraktes som den første hytta i Oslo, en forløper og et forbilde for senere hytter i skog og fjell. Heftye anla også en bedre vei til Frognerseteren for å lette byfolks adkomst til Nordmarka, og han anla i tilknytning til villaen et lite friluftsmuseum med tilflyttede bygninger fra fjellbygdene.
Heftyes arvinger solgte Frognerseteren til Kristiania kommune i 1889. Kommunen hadde allerede året før medvirket til stiftelsen av Selskabet for Anlæggene paa Holmen- og Voxenkollen, med formål å legge til rette for utvidet bruk av Nordmarka ved å bygge utfartssteder og idrettsanlegg. Kjøpet av Frognerseteren ble et ytterligere bidrag til formålet, og den første skogen i Oslo som kom på kommunens hender.[1]
-
Husmannskontrakt for Frognerseteren inngått mellom godseier Benjamin Wegner og husmannen Ole Knudsen i 1837
-
«Frognersæteren, Gammelnorske Bygninger, 1892» -
Heftye-huset (Heftye-villaen) ble oppført for Thomas Heftye 1867. Foto fra 1890-tallet. -
Utsikt fra terrassen til hovedrestauranten
Frognerseteren restaurant[rediger | rediger kilde]
Her oppførte kommunen i 1891 Hovedrestauranten og i 1896 Sportshallen, begge i dragestil etter tegninger av stilens fremste utøver, arkitekt Holm Munthe, som også var byarkitekt. Bygningen er en tømmerbygning med bonderomantisk preg og med peis i flere av rommene. Menyen i restauranten er basert på tradisjonelt norsk kjøkken.
Restauranten ble utvidet i 1909.
-
Hovedrestauranten på «Frognersæteren», trolig på 1890-tallet. Bygget ble tegnet i dragestil av Holm Munthe og reist av kommunen i 1891. -
Folk og kjelker på Frognersetra en vinterdag i 1908
-
Frognerseteren på 1950-tallet
Holmenkollrennene[rediger | rediger kilde]
Frognerseteren var i mange år starts- og innkomststed for 50-kilometeren under Holmenkollrennene.
Holmenkollbanen[rediger | rediger kilde]
Frognerseteren ble et enda mer benyttet utgangspunkt for turer i Nordmarka sommer og vinter etter at Holmenkolbanen ble åpnet i 1898, og særlig etter at den ble forlenget til Frognerseteren stasjon i 1916.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Larsson, Gry: Ærverdige Frognerseteren. I Byminner nr.3-2011, s.28-35
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
 |
Commons: Category:Frognerseteren – bilder, video eller lyd |
- Frognerseteren restaurant
- Husmannskontrakt for husmannsplass på Frognerseteren inngått med husmannen Ole Knudsen i 1837, Oslo Museum
- Frognerseteren på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
