Frognerseteren
| Frognerseteren | |||
|---|---|---|---|
 |
|||
| Beliggenhet | |||
| Navn | Frognerseteren | ||
| Adresse | Holmenkollveien 200 | ||
| Område | Nordmarka | ||
| Kommune | Oslo | ||
Frognerseteren, eller Frognersætra, (Holmenkollveien 200) er et populært helårs turområde i Nordmarka i Oslo. Frognerseteren stasjon er endeholdeplass for Holmenkollbanen og ligger i sørskråningen av Tryvannshøgda ved Holmenkollen, ca. 425 meter over havet. Stedet var opprinnelig en seter som til 1848 lå under Frogner Hovedgård i daværende Aker, og til seteren hørte en del av skogen i Nordmarka, tidligere kjent som Trevollskogen og nå som Frognerseterskogen. Siden 1891 har det vært drevet restaurant på eiendommen. Frognerseteren og Frognerseterskogen ble solgt til Christiania kommune i 1889 og ble den første kommunalt eide skogen.[1]
Innhold
Historie[rediger | rediger kilde]
  Godseier Benjamin Wegner skilte Frognerseteren fra Frogner Hovedgård i 1848.Til høyre husmannskontrakt for Frognerseteren inngått mellom Wegner og husmannen Ole Knudsen i 1837.
Frognerseteren og Frognerseterskogen lå opprinnelig under Frogner Hovedgård (derav navnet Frognerseteren). Eierne av Frogner Hovedgård drev blant annet sagbruk ved Frognerbekken, og eiendommen i Nordmarka skaffet rikelig med tømmer til denne virksomheten. Etter at godseier Benjamin Wegner solgte hovedgården i 1848, beholdt han Frognerseteren og skogen, som dermed ble skilt fra hovedgården. Wegners arvinger solgte Frognerseteren i 1864 til finansmannen og friluftsmannen Thomas Heftye. Thomas Heftye oppførte i 1867 Heftye-villaen etter tegninger av arkitekt Herman Major Schirmer.[2] Den kan betraktes som den første hytta i Oslo, en forløper og et forbilde for senere hytter i skog og fjell. Heftye anla også en bedre vei til Frognerseteren for å lette byfolks adkomst til Nordmarka, og han anla i tilknytning til villaen et lite friluftsmuseum med tilflyttede bygninger fra norske fjellbygder. Heftyes arvinger solgte Frognerseteren til Kristiania kommune i 1889. Kommunen hadde allerede året før medvirket til stiftelsen av Selskabet for Anlæggene paa Holmen- og Voxenkollen, med formål å legge til rette for utvidet bruk av Nordmarka ved å bygge utfartssteder og idrettsanlegg. Kjøpet av Frognerseteren ble et ytterligere bidrag til formålet, og den første skogen i Oslo som kom på kommunens hender.[1] |
-
Utsikt fra hovedrestauranten mot Thomas Heftyes villa (Heftye-huset, oppført 1867), byen og fjorden. Foto fra 1890-tallet. -
«Frognersæteren, Gammelnorske Bygninger, 1892» -
Publikum og skigåere ved Skimuseet som holft til på Frognerseteren 1923–1951. Bygningen brant ned 1968.
Frognerseteren restaurant[rediger | rediger kilde]
Oslo kommune oppførte i 1891 Frognerseteren restaurant på området, først «Hovedrestauranten» og i 1896 «Sportshallen». Begge bygningene er i dragestil etter tegninger av stilens fremste utøver, arkitekt Holm Munthe, som også var byarkitekt. Tømmerbygningene har bonderomantisk preg og peis i flere av rommene. Menyen i restauranten er basert på tradisjonelt norsk kjøkken. «Sporten» brukes som selskapslokale av hovedrestauranten på Frognerseteren.
Restauranten ble utvidet i 1909.
-
Hovedrestauranten på «Frognersæteren», trolig på 1890-tallet. Bygget ble tegnet i dragestil av Holm Munthe og reist av Oslo kommune 1891. -
Turgåere med ski og kjelker utenfor Frognerseteren restaurant 1901. -
Biler og gjester ved hovedrestauranten en vinterdag trolig på 1920-tallet -
«Frognersæteren, Sportshallen.» Foto fra 1920-tallet. -
Hovedrestauranten trolig på 1930-tallet -
Frognerseteren på 1950-tallet
Holmenkollrennene[rediger | rediger kilde]
Frognerseteren var i mange år starts- og innkomststed for 50-kilometeren under Holmenkollrennene.
Holmenkollbanen[rediger | rediger kilde]
Frognerseteren ble et enda mer benyttet utgangspunkt for turer i Nordmarka sommer og vinter etter at Holmenkolbanen ble åpnet i 1898, og særlig etter at den ble forlenget til Frognerseteren stasjon i 1916.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Andreas Vevstad: Det begynte med Frognerseterskogen: Oslo kommunes skoger 1889-1989. Aschehoug, 1989
- ^ Eldal, Jens Christian: «Herman Major Schirmer». Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1986, bind 3, s. 475-76
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Larsson, Gry: Ærverdige Frognerseteren. I Byminner nr.3-2011, s.28-35
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Kategori:Frognerseteren – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Frognerseteren restaurant
- Husmannskontrakt for husmannsplass på Frognerseteren inngått med husmannen Ole Knudsen i 1837, Oslo Museum
- Frognerseteren på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
