Hopp til innhold

Kastanjeslekten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kastanjeslekten
Edelkastanje (Castanea sativa)
Nomenklatur
Castanea
Mill.
Populærnavn
kastanjer, kastanjetrær
Klassifikasjon
RikePlanter
DivisjonDekkfrøete planter
KlasseTofrøbladete planter
OrdenBøkeordenen
FamilieBøkefamilien
Økologi
Antall arter: 8
Habitat: skog
Utbredelse: tempererte strøk på den nordlige halvkule
Inndelt i

Kastanjeslekten (Castanea) er en slekt med løvfellende trær og busker i bøkefamilien.

Noen arter er opptil 30 m høye trær med én rett stamme. Slike arter er edelkastanje (Castanea sativa), Castanea henryi og tidligere amerikakastanje (C. dentata). De andre artene er lavere og har ofte flere stammer. Barken er furete, og kvistene har ikke endeskudd. Bladene er stive med sidenerver som ikke er forgrenet, og hver nerve ender i en tornete tann. Bladene sitter egentlig spredt, men bladstilken er vridd, så det ser ut som om bladene sitter parvis.

Kastanjetrær er sambu med adskilte hann- og hunnblomster på samme tre. Hannblomstene sitter i lange rakler. Hunnblomstene sitter enten nederst i raklene med hannblomster eller i egne, korte rakler. Hannblomstene har 10–12 pollenbærere. Blomstene dufter sterkt og bestøves av bier og andre insekter. Nøttene sitter 1–3 sammen i en tornete skål, cupola.

Slekten er disjunkt utbredt i de tre områdene med temperert løvskog på den nordlige halvkule. Edelkastanje vokser i Europa og Vest-Asia, og er naturalisert i Nord-Afrika. I Kina, Korea og Japan er det til sammen fire arter. Ulike kilder angir mellom tre og sju arter i østlige Nord-Amerika. Her vokste tidligere amerikakastanje før den ble omtrent utryddet av en innført soppsykdom tidlig på 1900-tallet.

De spiselige nøttene heter kastanjer. De er litt astringerende, og er det er ikke vanlig å spise dem rå. De kan blant annet stekes eller males til mel. Trevirket minner om eik og brukes på samme måte.

Kastanjeslekten er ikke i nær slekt med hestekastanjeslekten (Aesculus), som er de mest kjente kastanjene i Norge. Hestekastanje har også brune nøtter omgitt av et tornete hylster, men disse nøttene er ikke spiselige og er større enn de egentlige kastanjene. Vannkastanje er rotknollene til sumpplanten Eleocharis dulcis i starrfamilien. Vann-nøtt (Trapa natans) har store, spiselige frø som minner om kastanjer.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • «Castanea». Flora of China. Besøkt 24. mars 2017. 
  • «Castanea». Flora of North America. Besøkt 24. mars 2017. 
  • A. Mitchell (1977). Trær i skog og hage. Oversatt av I. Gjærevoll. Tiden. s. 222–223. ISBN 82-10-01282-7. 
  • P. Lang m.fl. (2007). «Molecular evidence for an Asian origin and a unique westward migration of species in the genus Castanea via Europe to North America». Mol. Phylogenet. Evol. 43 (1): 49–59. ISSN 1055-7903. PMID 17098448. doi:10.1016/j.ympev.2006.07.022. 
  • J. Shaw, J. Hill Craddock og M.A. Binkley (2012). «Phylogeny and phylogeography of North American Castanea Mill. (Fagaceae) using cpDNA suggests gene sharing in the southern Appalachians (Castanea Mill., Fagaceae)». Castanea. 77 (2): 186–211. ISSN 1938-4386. doi:10.2179/11-033. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]