Karolinernes dødsmarsj

Slag under den store nordiske krig
Slag under den store nordiske krig
	Pühhajoggi · Narva · Düna · Rauge · Errastfer · Hummelshof · Kliszów · Nöteborg · Dorpat · Pułtusk · Jakobstadt · Poznań · Punitz · Gemauerthof · Grodno · Fraustadt · Kalisz · Golovtsjin · Moljatitsji · Lesnaja · Poltava · Perevolotsjna · Helsingborg · Køge · Fladstrand · Gadebusch · Bender · Pälkäne · Storkyro · Hangöudd · Femern · Rügen · Stresow · 1. Norgesfelttoget · Akershus festning · Nordkleiva · Stralsund · Dynekilen · Strömstad · Fredriksten · Karolinernes dødsmarsj · Ösel · Russerherjingene · Stäket · Ledsund · Selånger

Karolinernes dødsmarsj var det svenske tilbaketoget over Tydalsfjellene i Trøndelag i januar 1719. Karolinerne (av Carolus, latinisert form av navnet Karl) er betegnelsen på soldatene til den svenske kongen Karl XII. Den svenske retretten endte med tragedie, av en styrke på rundt 6 000 soldater døde halvparten og 800 ble skadet.

Bakgrunn

Etter Karl XIIs død ved Fredriksten festning 11. desember 1718 ble alle svenske tropper i Norge beordret å trekke seg tilbake til Sverige. General Carl Gustaf Armfeldt ledet det svenske felttoget i Trøndelag. Han fikk melding om svenskekongens død den 7. januar 1719, da han befant seg i Haltdalen i Gauldalen med rundt 6 000 mann. Han besluttet å ta korteste vei mot Sverige: Først over fjellet til Tydalen og derfra over Tydalsfjellene til Åre i Jemtland. Vinteren hadde så langt vært preget av barfrost og lite snø i fjellet. De antok følgelig å ikke behøve ski for å ta seg frem, men armeen var dårlig utrustet etter fire måneders felttog i Trøndelag. Været var kaldt.

Allerede den 8. januar brøt troppene opp fra Haltdalen og tok seg over til gårdene i Flora øverst i Selbu. Dette er en strekning på nesten 30 km. På grunn av det kalde været døde rundt 200 mann i fjellet. Etter at de hadde kommet til Flora, tok de seg videre oppover dalen til de kom til Tydal. Det sies at da de forlot Flora, hadde de satt gården Flakne i full brann. Den 11. januar 1719 var hele den armfeldtske armeen samlet på gårdene Ås og Østby øverst i Tydalen. Troppene talte nå nesten 5 800 mann. En fortropp på fjorten skiløpere ble sendt over til Jemtland for å forberede tilbaketrekningen i Sverige. Alle disse kom vel frem.

Om morgenen den 12. januar 1719 (første nyttårsdag etter gammel svensk tidsregning) brøt Armfeldts armé opp fra Østby i Tydalen. Været var svært kaldt, men rolig. Avstanden til den nærmeste bygden i Sverige, Handöl nær Åre i Jemtland var rundt 55 km. I godt vær skulle hæren være i "trygg havn" i hjemlandet etter to dagers marsj. Med seg hadde de den norske kjentmannen Lars Bersvendsen Østby.

Retrett i storm

Samme ettermiddag brøt uværet løs, en voldsom storm fra nordvest som hvirvlet opp den lette snøen. Man kunne ikke se mange skrittene frem for seg, og kulden var bitende. De ble derfor tvunget til å slå leir på Øyfjellets nordside ved Essandsjøen. De forsøkte å gjøre opp ild og brente geværkolber og sleder, men dette ga bare kortvarig varme. Anslagsvis 200 mann frøs i hjel denne første natten.

Neste dag fortsatte stormen, og tilbaketrekningen ble nå svært uordnet. Hoveddelen av troppene kom frem til svenskegrensen og slo leir ved elven Enan. Svært mange soldater frøs i hjel, hestene falt om og all utrustning måtte forlates i fjellet. Stormen fortsatte den tredje dagen. På denne dagen, altså den 14. januar, tok de første troppene med Armfeldt i spissen seg ned til Handöl, men hoveddelen av de overlevende ankom Handöl den 15. og 16. januar. Tilbake i fjellet lå rundt 3000 mann som var frosset i hjel. På den videre ferden ned til Duved i Åre, hvor det var gjort istand innkvartering for soldatene, døde rundt 700 mann. Av de overlevende rundt 2 100 soldatene ble rundt 600 krøplinger for resten av livet.

Det dramatiske tilbaketoget til Armfeldts armé vinteren 1719 skildres i det krigskritiske musikkspillet Elden som oppføres hver sommer på slagghaugene på Røros og i friluftsforestillingen Karolinerspelet i Tydal som settes opp nesten hvert år i januar.

Tidsregning

Karolinermonumentet i Duved, reist til minne om dem som døde under dødsmarsjen

Datoene i denne artikkelen er i henhold til den gregorianske kalender som ble innført i Danmark-Norge i 1700, men som ble innført i Sverige så sent som i 1753. Svenske primære kilder (f.eks. militære kilder) er derfor i henhold til den julianske kalender som den gang fortsatt ble benyttet i Sverige. På 1700-tallet var forskjellen mellom gregoriansk og juliansk dato elleve dager. Etter begge kalendre fant Armfeldts oppbrudd fra Haltdalen sted den 28. desember 1718^jul./ 8. januar 1719^greg., og hans ankomst til Handöl skjedde den 3. januar^jul./ 14. januar 1719^greg.. Uavhengig av kalender kan utbruddet av vinterstormen som soldatene ble utsatt for, tidfestes til tre uker etter vintersolhverv.

Litteratur

Caspari, Theodor (1926): Fra bygdevei og sætersti. Landskapsbilleder fra det østenfjeldske Norge og grænsetrakter mot Sverige. Oslo.
Hansson, Anders (1995): Karolinernas dödsmarsch. Östersund.
Kjørmo, Torbjørn (1999): Etter kongens ufravikelig ordre. Huitfeldt forlag.
Korstad, Reidar (1984): Armfeldt og Karolinernes innfall i Trøndelag 1718. Stjørdal. ISBN 82-7358-000-8
Nilsson-Tannér, Per (1969): Dødens drabanter. I Armfeldtskarolinernas spår genom Tröndelagsbygderna. Østersund.
Nilsson-Tannér, Per (1968): Karolinernes Dødsmarsj. Trondheim.
Pollen, Geir, (2014): Armfeldts armé. Historien om en katastrofe. Gyldendal
Rolseth, P. O. (1950): General Carl Gustaf Armfeldst hærtog mot Norge. Utgitt i samarbeid mellom forfatteren og Selbu og Tydals Historielag. Oslo.
Schenström, F. (1890): Armfeltska karolinernas sista tåg. – Gamla minnen från jämtlanska og norska fjällbygder. Stockholm.
Øverland, O. A. (1891–1895): Norges historie. Femte bind. Kristiania. (Se sidene 755 – 758.)

Eksterne lenker

Autoritetsdata