Angrepet på Strömstad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Angrepet på Strömstad
Konflikt: Elleveårskrigen som del av den store nordiske krig
Tordenskjolds Attaque paa Strømstad kksgb10454.jpg
Dato19. juli 1717
StedStrömstad
ResultatSvensk seier
Stridende parter
SverigeDanmark-Norge
Kommandanter og ledere
generalmajor Johan Hierttakommandør Peter Wessel Tordenskjold
Styrker
20 svære skyts samt et morterskyts fordelt på tre batterier og 1800 mann3 linjeskip, 1 stykkpram, 6 galeier og en sjalupp
Tap
19 døde, flere andre dør av deres sårer og 173 sårede96 døde og 246 sårede tilsammen 342 mann
Slag under den store nordiske krig
Pühhajoggi · Narva · Düna · Rauge · Errastfer · Hummelshof · Kliszów · Nöteborg · Dorpat · Pultusk · Jakobstadt · Poznan · Punitz · Gemauerthof · Grodno · Fraustadt · Kalisz · Golovtsjin · Moljatitsji · Lesnaja · Poltava · Perevolotsjna · Helsingborg · Køge · Fladstrand · Gadebusch · Bender · Pälkäne · Storkyro · Hangöudd · Femern · Rügen · Stresow · 1. Norgesfelttoget · Akershus festning · Nordkleiva · Stralsund · Dynekilen · Strömstad · Fredriksten  · Karolinernes dødsmarsj · Ösel · Russerherjingene · Stäket · Ledsund · Selånger

Angrepet på Strömstad (19. juli 1717) ble det blodigste nederlaget for Tordenskjold i møte med meget hard motstand. Svenskene hadde gjort Strömstad til et viktig forsyningsknutepunkt foran fremtidige angrep på Norge. Ved å angripe byen håpet Tordenskiold å gjøre oppbyggingen vanskeligere.[1] Før og under angrepet begikk Tordenskjold flere taktiske feil, og som ved angrepet på Göteborg fikk underordnedes svikt alvorlige konsekvenser.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Etter å i mai 1717 ha gjennomført et mislykket angrep mot Göteborg ville Tordenskjold gjøre et nytt forsøk på å angripe de den svenske arméens forbindelselinjer ved å rette et angrep mot Strömstad, som var hoveddepot for den svenske arméens styrker i Norge. Byen var av den grunn blitt befestet med to batterier på Laholmen og to flankerende batterier på land. Byens garnison omfattet 1800 mann under befal av generalmajor Johan Giertta.

Slaget[rediger | rediger kilde]

De danske skipene gikk ut fra Fredrikshald og natten til den 8. juli ble det varpet inn mot Strömstads havn, der de ved 4-tiden om morgenen ankret opp og begynte å beskyte havnebefestningene. Linjeskipene konsentrerte seg om det kraftige Carolus-batteriet med dets 14 attenpundskanoner på Laholmen, og skytsprammene på de øvrige batteriene.

Etter noen timers artilleriforberedelse ble seks galeier sendt inn for å la sine medbragte soldater stige i land på Laholmen. Forsvaret var imidlertid ikke nedkjempet og bare to galeier lyktes i å ta seg inn til stranden med robåter, der de ble utsatt for heftig beskytning av svensk infanteri. De tusen danske stormtropper som tok seg inn mot havnen, mislyktes.

Danskene ble tvunget til å trekke seg tilbake med et tap av 350 mann. De svenske tapene turde ha vært vesentlig mindre. Ingen svenske krigsafarkoster var i kamp ved Strömstad.

Ettervirkninger[rediger | rediger kilde]

Svenskene klarte å forsvare sine forbindelselinjer for arméens operasjoner i Norge. Etter de tomislykkede angepene mot Göteborg og Strömstad i år 1717, ble Tordenskjold fratatt befalet for 1718 over den danske flåtestyrke i Kattegatt og ble understilt schoutbynachten Andreas Rosenpalm.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Frode Lindgjerdet (14. januar 2016). «Angrepet på Strömstad 19. juli 1717». Forsvarets museer. Besøkt 27. april 2017.