Ferdinand I av Det tysk-romerske rike

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ferdinand I av Det tysk-romerske rike
Bemberg Fondation Toulouse - Portrait paintings of Ferdinand I, Holy Roman Emperor by Jan Cornelisz Vermeyen Inv.1056.jpg
Født10. mars 1503
Alcalá de Henares
Død25. juli 1564 (61 år)
Wien
Gravlagt St. Vitus-katedralen
Ektefelle Anne of Bohemia and Hungary
Far Filip I av Castilla
Mor Johanna av Castilla
Søsken Karl V av Det tysk-romerske rike, Elenore av Østerrike, Maria av Østerrike, Katharina av Østerrike, Isabella av Burgund
Barn
14 oppføringer
Joanna of Austria, Grand Duchess of Tuscany, Karl II., Archduchess Barbara of Austria, Margaret of Austria, Eleonore av Østerrike, Catherine of Austria, Archduchess Magdalena of Austria, Archduchess Maria of Austria, Ferdinand II av Østerrike, Archduchess Anna of Austria, Maximilian II av Det tysk-romerske rike, Elisabeth av Østerrike, John of Habsburg, Helena von Österreich
Beskjeftigelse Aristokrat
Språk Spansk
Utmerkelser Ridder av ordenen Det gylne skinn

Ferdinand I (født 10. mars 1503 i Alcalá de Henares, død 27. juli 1564 i Wien) var en tysk-romersk keiser av huset Habsburg. Han regjerte også over Østerrike, Böhmen og Ungarn.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Ferdinand ble født i Madrid, som sønn av Filip I av Castilla og Johanna av Castilla. Han var yngre bror av keiser Karl V, som i 1521 overdro til ham de østerrikske arvelandene. Dette landområdet svarer noenlunde til dagens Østerrike og Slovenia. Den 25. mai 1521 giftet han seg med Anne av Böhmen (1503–1547) Anne var datter av Ladislaus II av Böhmen og Ungarn, og Anne de Foix. Han styrte keiserriket i sin brors fravær og ble i 1531 utnevnt til konge av romerne, noe som gjorde ham til arving til keiserriket.

Etter at Ferdinands svoger Ludvig II, konge av Böhmen og Ungarn, den 29. august 1526 falt i slaget ved Mohács mot osmanene under sultan Suleiman den store, ble Ferdinand den 24. oktober kåret til konge av Böhmen. Hans krav på kongedømmet Ungarn ble utfordret av Johan Zápolya, fyrste av Transilvania. Begge parter ble støttet av sine respektive tilhengere innen den ungarske adelen. I tillegg fikk Zápolya støtte av Suleiman, mens Ferdinand ble støttet av sin bror, keiseren.

I 1529 lykkes Ferdinands tropper i å gjøre slutt på den første osmanske beleiringen av Wien og drive Suleimans tropper tilbake, Ferdinand selv hadde da allerede flyktet til Böhmen. I 1533 underskrev Ferdinand en fredstraktat med Det osmanske rike som delte Ungarn i en vestlig del under Ferdinand og en østlig del under Johan Zápolya.

Etter Karl Vs abdikasjon overtok Ferdinand som tysk-romersk keiser fra 1556 til sin død. Ferdinand døde i Wien og er begravet i St. Vitus Katedralen i Praha.[1]

Etterkommere[rediger | rediger kilde]

Ferdinand og Anne hadde 15 barn (fire sønner og elleve døtre):[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Gedächtnis des Landes - Personen: Ferdinand I.». gedaechtnisdeslandes.at. Besøkt 2. februar 2019. 
  2. ^ «Residenzen-Kommission der Akademie der Wissenschaften zu Göttingen». resikom.adw-goettingen.gwdg.de. Besøkt 2. februar 2019. 


Forgjenger:
 Karl V 
Keiser av det tysk-romerske rike
Etterfølger:
 Maximilian II