Karl-Josef Rauber

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Karl-Josef Rauber
Karl Josef Rauber 2011-by-RaBoe 01 (cropped).jpg
Født11. apr. 1934[1][2][3]Rediger på Wikidata (88 år)
NürnbergRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Katolsk prest (1959–)[4]Rediger på Wikidata
Embete
  • Katolsk erkebiskop (1983–)
  • kardinal (2015–)
  • titulær erkebiskop (1982–)
  • Apostolic Nuncio to Switzerland (Sveits, 1993–)
  • Apostolic Nuncio to Liechtenstein (Liechtenstein, 1993–)
  • Apostolic Nuncio to Hungary (Ungarn, 1997–)
  • Apostolic Nunco to Moldova (Moldova, 1997–)
  • apostolic nuncio to Belgium (Belgia, 2003–2009)
  • Apostolic Nuncio to Luxembourg (Luxembourg, 2003–2009)
  • Apostolic Pro-Nuncio (Uganda) Rediger på Wikidata
Utdannet ved Pontificia Ecclesiastica Academia, Gregoriana, Johannes Gutenberg-universitetet i MainzRediger på Wikidata
Nasjonalitet Tyskland, VatikanstatenRediger på Wikidata
Våpenskjold
Karl-Josef Raubers våpenskjold
Karl-Josef Rauber på Commons
Karl-Josef Rauber som nuntius i Belgia

Karl-Josef Rauber (født 11. april 1934 i Nürnberg i Tyskland) er en katolsk erkebiskop emeritert diplomat for Den hellige stol. Fra 1990 til 1993 var han president for Det pavelige diplomatiske akademi og deretter apostolisk nuntius i Sveits og Liechtenstein, i Ungarn og Moldova, samt i Belgia og Luxembourg.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Etter eksamen ved benediktinernes Sankt Michaels Gymnasium ved deres kloster i Metten i Niederbayern, studerte Rauber katolsk teologi og filosofi ved Johannes Gutenberg-universitetet i Mainz fra 1950.

Prest[rediger | rediger kilde]

Den 28. februar 1959 ble han presteviet av biskop Albert Stohr i katedralen i Mainz. Han var kapellan i Nidda og fullførte fra 1962 – året da Andre Vatikankonsil begynte – en doktorgrad i kanonisk rett ved Det pavelige gregorianske universitet i Roma. Samtidig gikk han på Det pavelige diplomatiske akademi.

Rauber virket i Statssekretariatet fra 1966 som en av fire sekretærer for Statssekretariatets sostituto, erkebiskop Giovanni Benelli. Han var hovedansvarlig for de tysktalende områdene.[5]

I 1977 ble han postert til nuntiaturet til Belgia og Luxembourg og i 1981 til nuntiaturet i Hellas.[5]

Titulærerkebiskop, nuntius[rediger | rediger kilde]

Uganda: Den 18. desember 1982 utnevnte pave Johannes Paul II ham til titulærerkebiskop av Jubaltiana og utnevnte ham til charge d'Affaires og pro-nuntius til Uganda. Pave Johannes Paul II bispeviet ham selv den 6. januar 1983 i Peterskirken. Medkonsekratorer var Eduardo Martínez Somalo og Duraisamy Simon Lourdusamy, begge kurieerkebiskoper.

Det pavelige diplomatakademi: Den 22. januar 1990 utnevnte Johannes Paul II Rauber til president for Det pavelige diplomatiske akademi. I 1991 ga fikk han den delikate oppgave å granske vanskelighetene biskop Wolfgang Haas hadde bidratt til, eller hadde møtt, i det sveitsiske bispedømmet Chur.[5]

Sveits og Liechtenstein: I 1993 vendte han tilbake til Den hellige stols diplomatiske tjeneste som apostolisk nuntius til Sveits og Liechtenstein (16. mars 1993 til 25. april 1997).

Ungarn og Moldova: Deretter var han apostolisk nuntius til Ungarn og Moldova (25. april 1997 til 22. februar 2000).

Belgia og Luxembourg: Den 22. februar 2003 ble erkebiskop Karl-Josef Rauber apostolisk nuntius til Belgia og Luxembourg.[6] I denne funksjonen forbigikk kirkeledelsen i Roma hans treerforslag (terna) om hvem som burde overveies som ny erkebiskop av erkebispedømmet Mechelen-Brussel. Rauber reagerte på dette med voldsomme og åpne anklager mot pave Benedikt XVI da han utnevnte André-Joseph Léonard til erkebiskop av Mechelen-Brussel, mot nuntius Raubers uttrykkelige råd. Rauber anså ham som helt uegnet for embedet.[7]

Pave Benedikt XVI innvilget hans aldersrelaterte avskjedssøknad i 2009. Han trakk seg fra stillingen som nuntius i Belgia 18. juni 2009, og fra den i Luxembourg 24. juli 2009.

Rauber bosatte seg så hos Schönstatt-søstrene i Ergenzingen og begynte å arbeider blant annet for bispedømmet Rottenburg-Stuttgart ved å foreta konfirmasjoner der.[8]

Kardinal[rediger | rediger kilde]

I konsistoriet den 14. februar 2015 opptok pave Frans ham i kardinalskollegiet som kardinaldiakon med titulærediakoni tilknyttet kirken Sant'Antonio di Padova a Circonvallazione Appia.[9]

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Sveitsisk historisk leksikon, HDS ID 045817, oppført som Karl-Josef Rauber[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Karl-Josef Rauber, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id rauber-karl-josef, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID rauber, besøkt 5. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c Helmut Krätzl (9. november 2009). «Laudatio für Erzbischof Dr. Karl-Josef Rauber» (PDF, 95 kB). kath.ch. Katholischer Mediendienst. Besøkt 5. januar 2015. 
  6. ^ «Nomina di Nunzio Apostolico in Belgio e in Lussemburgo». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 22. februar 2003. Besøkt 5. januar 2015. 
  7. ^ Francesco Strazzari. «La scelta di Léonard – Intervista con l’ex nunzio mons. Karl-Josef Rauber». Il Regno – Actualità (italiensk). s. 85 f. Arkivert fra originalen (PDF, 125 kB) 27. desember 2013. Besøkt 5. januar 2015. 
  8. ^ «Erzbischof Karl Josef Rauber spendet in der Salvatorkirche das Sakrament der Firmung». weilimdorf.de. BDS Gewerbe- und Handelsverein Weilimdorf e. V. 28. juni 2011. Besøkt 5. januar 2015. 
  9. ^ «Concistoro Ordinario Pubblico: Assegnazione dei Titoli o Diaconie». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 14. februar 2015. Besøkt 14. februar 2015. 
  10. ^ catholic-hierarchy.org rauber, lest 28. mai 2022
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Karl-Josef_Rauber&oldid=22982035»