Karin Karlsbro

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Karin Karlsbro
Født23. sep. 1970[1]Rediger på Wikidata (53 år)
Roslags-Bro församling[1]
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Styreleder (Liberal Youth of Sweden, 1995–1997)
  • medlem av Europaparlamentet (Niende Europaparlament, Sweden, 2019–)
  • medlem av Riksdagen (riksdagsperioden 2014–2018, Stockholm County Constituency, 2014–2014) Rediger på Wikidata
Utdannet vedStockholms universitet
London School of Economics
PartiFolkpartiet
NasjonalitetSverige[2]
Nettstedwww.karlsbro.se Rediger på Wikidata
Karin Karlsbro på Commons

Karin Sonja Charlotta Karlsbro (født 1970) er en svensk politiker som representerer Liberalerna.[3] Siden 2019 har hun vært Europaparlamentariker for Liberalerna.[4][5]

I Europaparlamentet tilhører Karlsbro den liberale partifraksjonen Renew Europe som er parlamentets tredje største.[6] Hun er medlem av komitéen for internasjonal handel (INTA) og vararepresentant i miljøkomitéen (ENVI). Hun er også nestleder i delegasjonen til Belarus.[7]

Karlsbro har tidligere hatt flere tillitsverv for Liberalerna i Stockholm og Norrtälje samt i Liberalernas nettverksorganisasjoner. I perioden 1995 til 1997 var hun leder i Liberala ungdomsforbundet.[8]

I perioden 2000–2006 var hun kansellileder for Liberalernas riksdagskanselli. I Fredrik Reinfeldts regjering 2006–2010 var hun stabssjef hos daværende integrasjonsminister Nyamko Sabuni.[8]

Karlsbro har tidligere arbeidet som bærekraftssjef i eiendomsbransjen, og har drevet sitt eget foretak.[9]

Tidlige år[rediger | rediger kilde]

Karin Karlsbro er oppvokst i Drottningdal, en by i Norrtälje kommun.[10] Hun har avlagt juridisk eksamen ved Stockholms universitet. 2015 studerte hun internasjonale relasjoner ved London School of Economics.[9]

Karlsbro har uttrykt at hun har hatt med seg det politiske engasjeementet hjemmefra, der hennes foreldre ofte var aktive i samfunnsdebatten.[10] Karlsbro var også tidlig engasjert i foreningslivet. Som barn var hun aktiv i Svenska Missionsforbundets Ungdom (SMU), og har kommentert at det tidlig ga henne et internasjonalt perspektiv på aktuelle hendelser.[11]

Da hun i tenårene engasjerte seg politisk i Liberalernas ungdomsforbund var det ifølge eget utsagn mye takket være hennes erfarening fra engasjement i foreningslivet.[11]

Leder i Liberala Ungdomsforbundet[rediger | rediger kilde]

I perioden 1995 til 1997 var Karlsbro forbundsleder i Liberala Ungdomsforbundet. Hun ble enstemmig nominert til posten av forbundets valgstyre i mai 1995, og under forbundskongressen i juni samme år ble hun offisielt valgt som leder.[12] Før sin tiltreden hadde Karlsbro blant annet profilert seg med en vilje til å øke den politiske deltakelsen og engasjementet hos ungdommer.[13] Karlsbro var også tidlig engasjert i å fornye det daværende Folkpartiet, og oppmuntret blant annet partiet til å ta flere politiske initiativ og styrke liberalismen.[14] Allerede før hun tiltrådte som nestleder i LUF arbeidet Karlsbro med at Folkpartiet skulle profilere seg tydeligere i EU- og internasjonale saker.[15]

Karlsbro arbeidet som ungdomsforbundets leder for å intensivere EU-samarbeidet og Sveriges innflytelse. Hun var også aktiv i å promotere svenskt medlemskap i NATO. Under Karlsbros ledertid ble dette også LUFs offisielle standpunkt i NATO-spørsmålet.[16]

Under lederskapstiden lå mye politisk fokus i spørsmål angående det tidligere Jugoslavia. Karlsbro og LUF markerte ofte misnøye med svensk håndtering av Balkan-saker. Karlsbro kalte det “regjeringens usynlige Bosnia-politikk”, og mente at svensk håndering viste initiativløshet og utydelighet.[17] Karlsbro mente at mangelen på internasjonal støtte og samhandling var medvirkende til at FN ikke klarte å håndtere borgerkrigen.[18]

Under et besøk i Bosnia i 1996 ble Karlsbro sammen med andre liberale representanter stanset av nasjonalt politi. Gruppen ble anholdt og politiet krevde å gjennomsøke vesker og å beslaglegge filmopptak som gruppen hadde gjort blant annet da de traff aktivister i landet. Karlsbro uttrykte etter reisen sterk uro over at det var åpenbart dårlige forhold for menneskerettighetene i landet.[19]

Yrkesliv[rediger | rediger kilde]

Kansellisjef for Folkpartiets riksdagskanselli[rediger | rediger kilde]

Karin Karlsbro var kansellisjef på Folkpartiets riksdagskanselli fra 2000. Ved valget i 2002 fikk Folkpartiet 13,3 % av stemmene, hvilket innebar at partiets riksdagsmandat økte fra 17 til 48. Karlsbro fikk i rollen som kansellisjef ansvar for den store omorganiseringen som ble nødvendig ved økningen i kanselligruppens størrelse.[20]

Hun beholdt vervet frem til 2006, da Folkpartiet ved riksdagsvalget ble en del av Fredrik Reinfeldts regjering.[21]

Stabssjef ved regjeringskanselliet[rediger | rediger kilde]

I perioden 2006 til 2010 arbeidet Karlsbro som politisk sakkyndig og stabssjef for Nyamko Sabuni, daværande integrasjonsminister for Folkpartiet.[8] Fra januar 2007 var Karlsbro blant de første ansatte ved det nyetablerte integrasjon- og likestillingsdepartementet under Sabunis ledelse.

Under tiden i regjeringskanselliet arbeidet Karlsbro først og fremst med likestillingssaker. Herunder kom alliansenregeringens satsing mot menns vold mot kvinner, æresvold og negativ sosial kontroll. Det ble også satt fokus på barneekteskap og arrangerte ekteskap.

Karlsbro bidro til å utarbeide en handlingsplan for å bekjempe vold mot kvinner og æresrelatert vold som ble lansert i november 2007.[22]

Gruppeleder i Norrtälje 2014–2018[rediger | rediger kilde]

I mandatperioden 2014–2018 var Karlsbro gruppeleder for Liberalerna i Norrtälje kommun. Sentrale tema som hun arbeidet med på vegne av kommunen var blant annet skole, likestilling, integrasjon og miljø. Hun valgte ved mandatperiodens slutt å ikke stille som kandidat for neste periode.[23]

Övriga oppdrag[rediger | rediger kilde]

Foran riksdagsvalget i 2014 hadde Karlsbro vervet som miljøpolitisk talsperson for Liberalerna. Hun var aktiv i valgkampen og deltok i flera deler av Liberalernas valgarbeid. I riksdagsvalget ble hun vararepresentant og tjenstegjorde som vararepresentant for integrasjonsminister Erik Ullenhag i perioden 9. september til 3. oktober 2014, et oppdrag som ble avsluttet i forbindelse med at Stefan Löfvens første regjering tiltrådte.[24][25] Etter valget tiltrådte Karlsbro som leder for Gröna Liberaler, et riksdekkende nettverk internt blant Liberalerna med fokus på miljø og bærekraft.[9]

Karlsbro var også selvstendig næringsdrivende mellom 2010 og 2015. I sitt eget konsultfirma arbeidet hun med rettslige spørsmål og kommunikasjon. I september 2015 tiltrådte hun som bærekraftsleder hos bransjeorganisasjonen Fastighetsägarna, der hun arbeidet frem til 2019.[9]

Karlsbro innehadde også posten som første nestleder for Liberalerna i Stockholms län, noe som ble avløst i 2019 i forbindelse med at hun ble innvalgt til Europaparlamentet.[26]

Europaparlamentariker[rediger | rediger kilde]

Valgkampen 2019 for Europaparlamentet[rediger | rediger kilde]

Karlsbro ble 29. mars 2019 valgt til Liberalernas førstekandidat til Europaparlamentsvalget.[27] Liberalernas valgkamp skjedde under mottoet “Ja til Europa”. Blant de prioriterte saker var blant annet et sterkt Europasamarbeid i spørsmål som migrasjon, klima, sikkerhet og sysselsetting.[28]

På valgdagen i mai 2019 fikk Karlsbro totalt 15826 personstemmer, tilsvarende 9,2 % av Liberalernas totale stemmer. Karlsbro var dermed den svenske parlamentarikeren med syvende flest personstemmer.[29]

Europaparlamentariker[rediger | rediger kilde]

Karlsbro var under mandatperioden 2019–2024 Liberalernas eneste representant i Europaparlamentet. Hun tilhører den liberale partigrupperingen Forny Europa som er parlamentets tredje største. I gruppen sitter også Centerpartiets representanter, samt Svenska folkpartiet, danske Venstre og franske La République En Marche!.

Karlsbro var allerede før sin tiltreden i Europaparlamentet en stor tilhenger av at EU skulle stille høyere krav til medlemsstatene i spørsmål om rettigheter for sine borgere og rettsstatens prinsipper.[30] Hun har i parlamentet fortsatt å være aktiv i arbeidet for kravet om at rettsstatens prinsipper skal etterleves i samtlige av EUs medlemsstater.[31] Blant annet har hun vært en sterk kritiker av Viktor Orbán og utviklingen i Ungarn, og har tatt til orde for å inndra finansiell EU-støtte som sanksjonsmiddel.[32]

Karlsbro er også en aktiv tilhenger av seksuell og reproduktiv helse, og har ved flere tilfeller kritisert blant annet det polska regjeringspartiet Lov og rettferdighet for innskrenkinger i retten til abort.[33][34] Under Europadagen i mai 2020 startet Karlsbro en kampanje til støtte for den polske kvinnorettighetsorganisasjonen Federa som arbeider for seksuelle og reproduktive rettigheter i Polen.[35]

De store protestene i Belarus i forbindelse med landets regjeringsvalg i 2020 har også blitt en prioritert sak for Karlsbro. I rollen som nestleder for delegasjonen med EUs kontakt med Belarus har hun ved flere tilfeller markert sin motstand mot det Belarussiske regimet, og oppmuntret EU og medlemslandene til å gripe til handling.[36]

En annen prioritert sak for Karlsbro i Europaparlamentet er ineffektivitet i EU-forvaltningen. Hun har blant annet vært aktiv med å stille spørsmål ved parlamentets sesjoner som skjer i Strasbourg. Karlsbro har kommentert at de “[...] sløser med EU-borgernes skattepenger, [...] tar unødig tid fra politikere og tjenstepersoner og [...] skaper klimautslipp fra totalt unødvendige reiser”.[37]

I oktober 2020 ble Karin Karlsbro kåret til den svenske representanten i Europaparlamentet med nest størst innflytelse på den såkalte influence index som publiseres av Vote Watch Europe.[38]

Komitéarbeid[rediger | rediger kilde]

Karlsbro er ordinært medlem av komitéen for internasjonal handel (INTA). Hun er også skyggerapportør for handelsavtalen med Vietnam og Australia-New Zealand.[39]

Karlsbro var dermed ansvarlig forhandler for gruppen angående frihandelsavtalen mellom EU og Vietnam som ble stemt gjennom i Europaparlamentet i begynnelsen av 2020. Avtalen var den første i sitt slag mellom EU og Vietnam, og avskaffet blant annet 99 % av tollbegrensningene på begge sider. Den endelige avtalen betinget blant annet også forpliktelser om å styrke arbeidernes rettigheter, samt miljøforplikter som at Vietnam skal leve opp til Parisavtalen.[40]

Karlsbro var også, med start i mars 2020, ansvarlig for å koordinere komitéens arbeid med CBAM: Carbon Border Adjustment Mechanism (klimatoll). Mekanismen er et forslag fra Europakommisjonen om at varer som importeres til EU skal beskattes for CO2-utslipp på samme vis som varer som produseres innen EU.[41]

Karlsbro er også skyggerapportør for FLEGT, EUs rammeverk for bærekraftig handel. Blant annet har hun kommet med ytringer om EUs rolle i å beskytte og reetablere verdens skoger.[42]

I komitéen for Miljø, Folkehelse og Mattrygghet (ENVI) har Karlsbro rollen som ordinært medlem.[39] Karlsbro har også tidligere vært medlem av Europaparlamentets underkomité for menneskerettigheter (DROI).

Øvrige parlamentariske oppdrag[rediger | rediger kilde]

Karin Karlsbro er nestleder i Europaparlamentets delegasjon for kontakter med Belarus. Karlsbro er medlem av den europaparlamentariske samarbeidskomitéen EU-Ukraina. Hun er også medlem i den parlamentariske forsamlingen Euronest.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Sveriges befolkning 2000, oppført som Karlsbro, Karin Sonja Charlotta[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 26. september 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Tar et langt steg i retning av å stanse «grønnvasking» av gass og atomkraft». Teknisk Ukeblad. 14. juni 2022. 
  4. ^ Karin Karlsbro, europarl.europa.eu, lest 2019-12-30
  5. ^ «Sverigedemokraterna etter valget: – Vi må kunne snakke om statsministerposten». Dagsavisen. 12. september 2022. 
  6. ^ «The political groups». The political groups (engelsk). Besøkt 30. oktober 2020. 
  7. ^ a b «Karins oppdrag i parlamentet». Karin Karlsbro (svensk). Besøkt 30. oktober 2020. 
  8. ^ a b c «Om Karin». Karin Karlsbro (svensk). Besøkt 30. oktober 2020. 
  9. ^ a b c d ”Karin Karlsbro”. Linkedin. Besøkt 14. mai 2019.
  10. ^ a b «Karin Karlsbros pappa avslöjade rysk spion». Expressen (svensk). 15. mai 2019. Besøkt 6. november 2020. 
  11. ^ a b «Nya Dagen». Nya Dagen. 23. januar 1996. 
  12. ^ «KARIN KARLSBRO NY LUF-ORDFÖRANDE». Tidningarnas Telegrambyrå. 12. juni 1995. 
  13. ^ «Trolig LUF-bas lovar ligga i». Svenska Dagbladet. 12. mai 1995. 
  14. ^ «Karin Karlsbro». Svenska Dagbladet. 19. februar 1995. 
  15. ^ «Fp behöver ny start anser LUF». Svenska Dagbladet. 31. januar 1995. 
  16. ^ «"Sverige bör gå med i Nato"». Svenska Dagbladet. 15. september 1996. 
  17. ^ «Hård kritik mot FN:s agerande i Bosnien». Göteborgs-posten. 16. juli 1995. 
  18. ^ «Unga liberaler fick ny bas». Helsingborgs dagblad. 13. juni 1995. 
  19. ^ «Svenska liberaler togs av polis i Bosnien». Svenska Dagbladet. 26. mai 1996. 
  20. ^ «Pusslet blir större og större». nu. 12. mars 2003. 
  21. ^ «Regeringens skrivelse 2007/08:103 Kommittéberättelse 2008». Besøkt 6. november 2020. 
  22. ^ «Handlingsplan för att bekämpa mäns våld mot kvinnor, hedersrelaterat våld och förtryck samt våld i samkönade relationer». Besøkt 5. november 2020. 
  23. ^ Carlsson, Reidar (15. januar 2018). «Reidar Carlsson: Kan Robert Beronius ge Liberalerna i Norrtälje en tydligare profil?». norrteljeavis.se (svensk). Besøkt 6. november 2020. 
  24. ^ Protokoll 2014/15:1 Måndagen den 29 september (§§ 2 og 3), Sveriges riksdag. Besøkt 3. august 2021.
  25. ^ Protokoll 2014/15:6 Fredagen den 3 oktober (§ 4), Sveriges riksdags. Besøkt 3. august 2021.
  26. ^ Manell, Johan (29. mars 2019). «Karlsbro nytt toppnamn for L». Altinget. Besøkt 6. november 2020. 
  27. ^ «Karin Karlsbro vald till toppkandidat till EU-valet». Liberalerna (svensk). 29. mars 2019. Besøkt 6. november 2020. 
  28. ^ «EU-valet 2019». Liberalerna (svensk). Besøkt 6. november 2020. 
  29. ^ «Personröster - Val 2019». data.val.se. Besøkt 6. november 2020. 
  30. ^ Törnwall, Mikael (20. april 2019). «”Länder ska på sikt kunna uteslutas ur EU”». Svenska Dagbladet (svensk). ISSN 1101-2412. Besøkt 6. november 2020. 
  31. ^ «DEBATT: Sluta dalta med länder i EU som missköter sig». Aftonbladet (svensk). Besøkt 6. november 2020. 
  32. ^ «DEBATT: Varför vill SD ge svensk skattepengar till Orbán?». www.expressen.se (svensk). Besøkt 6. november 2020. 
  33. ^ «Raseri etter nytt abortdødsfall i Polen». Vårt Land. 27. januar 2022. 
  34. ^ «”Fördöm den polska regjeringen och dra in EU-bidragen!”». Sydsvensken (svensk). Besøkt 6. november 2020. 
  35. ^ «Karin Karlsbro». www.facebook.com (svensk). Besøkt 6. november 2020. 
  36. ^ «Karin Karlsbro 15 Sep 2020 plenary speech on Situasjon in Belarus - YouTube». www.youtube.com. Besøkt 6. november 2020. 
  37. ^ «KARIN KARLSBRO (L): Sverige måste börja förhandla på riktigt – kräv att flyttkarusellen till Strasbourg stoppas». na.se (svensk). 2. juli 2020. Besøkt 6. november 2020. 
  38. ^ «Influence Index 2020: Most Influential Swedish MEPs». VoteWatch (engelsk). Besøkt 6. november 2020. 
  39. ^ a b «Karins oppdrag i parlamentet». Karin Karlsbro (svensk). Besøkt 28. september 2023. 
  40. ^ «Karin Karlsbro kommenterar EUs handelsavtal med Vietnam». Liberalerna (svensk). 12. februar 2020. Besøkt 6. november 2020. 
  41. ^ «Karin Karlsbro får en ledande roll i EU:s arbete för att stoppa koldioxidläckage». Liberalerna (svensk). 11. mars 2020. Besøkt 6. november 2020. 
  42. ^ «YTTRANDE från utskottet för internationell handel till utskottet för miljö, folkhälsa och livsmedelssäkerhet över EU:s roll när det gäller att skydda och återställa världens skogar (2019/2156(INI))» (PDF). Besøkt 3. november 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Karin_Karlsbro&oldid=24366972»