Kansas Pacific Railway

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kart fra 1869 som viser linjen mellom Kansas City og Denver, samt landområdene jernbanen fikk. Den grønne seksjonen er den ferdigbygde linjen, mens den røde seksjonen er den gjenstående strekningen til Denver (som ble fullført i august 1870).

Kansas Pacific Railway (KP) var et jernbaneselskap i USA med hovedkontor i Wyandotte (i dag en bydel i Kansas City). Det ble stiftet i 1855 som Leavenworth, Pawnee & Western Railroad Company med formål å bygge en jernbane fra Leavenworth på vestbredden av Missouri til Pawnee (der dagens Fort Riley ligger). I begynnelsen av 1862 var linjen stukket og landrettigheter til banetraséen og stasjoner anskaffet, men byggingen av banen var ikke startet. I juli 1862 ble Pacific Railway Act vedtatt i Senatet og signert av president Abraham Lincoln. Med denne loven forpliktet de føderale myndighetene seg til å støtte jernbaneselskaper som involverte seg i bygging av en transkontinental jernbane (eller sidebaner til denne) med nødvendig land og statlige lån. Leavenworth, Pawnee & Western Railroad Company kvalifiserte til slik støtte, og fikk i oppdrag å bygge en linje fra vestbredden av Missouri ved elven Kansas' munning, og nordvestover for å knytte seg til den østlige endestasjonen av linjen til Union Pacific Railroad i Nebraska. I juni 1863 endret selskapet navn til Union Pacific Railway, Eastern Division (UPED). I september var finansieringen i orden, og sporleggingen begynte fra Wyandotte (Kansas City) mot Lawrence (Kansas). Etter å ha nådd Sheridan (nær dagens Wallace) i 1868, stoppet arbeidet opp i et drøyt år. Den økonomiske støtten fra de føderale myndighetene gjaldt ikke lenger vest, men i mars 1869 fikk selskapet tillatelse til å ta opp lån og fortsette linjebyggingen til Denver. Samtidig ble navneendringen til Kansas Pacific Railway godkjent. I august 1870 var linjen ferdig til Denver, og de første togene gikk i september. I 1879 hadde finansmannen og spekulanten Jay Gould fra New York skaffet seg aksjemajoriteten i både Kansas Pacific og Union Pacific, og i begynnelsen av 1880 ble de to selskapene slått sammen. Linjen mellom Kansas City og Denver er fremdeles i bruk av UP.

Historie[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Sporlegging omkring 480 km vest for elven Missouri i 1867 (UPED).

Våren 1854 vedtok Kongressen Kansas-Nebraska-loven som åpnet disse territoriene for innvandring av hvite. Den første bølgen av nybyggere slo seg ned og dannet bosettinger i det østlige Kansas. De forsto raskt at kommunikasjon (først og fremst østover) var viktig, ikke minst på grunn av fiendtlige indianer-stammer i området. Jernbaneforbindelse ville være en meget viktig faktor for at de unge samfunnene skulle vokse seg til vellykkede byer. Problemet var at de ikke hadde mulighet til å finansiere noen jernbaneutbygging uten hjelp og støtte fra myndighetene. Mange jernbaneselskaper ble stiftet, bare for å bli nedlagt etter noen år uten å ha bygget noe spor i det hele tatt.

Leavenworth, Pawnee & Western Railroad[rediger | rediger kilde]

I 1855 stiftet forretningsmenn i Leavenworth et jernbaneselskap under navnet Leavenworth, Pawnee & Western Railroad (LP&W). Formålet var å bygge en jernbanelinje fra Leavenworth til småbyen Pawnee. USA's hær etablerte Fort Riley like ved Pawnee, og snart var byen oppslukt av fortet. Selskapet endret imidlertid ikke navn av den grunn. LP&W fikk tillatelse til å selge aksjer for 5 millioner dollar på betingelse av at sporlegging startet innen 5 år, og linjen var ferdig innen 12 år. Tillatelsen omfattet en jernbanelinje via Lawrence og Topeka til Fort Riley, og videre vestover til 100. lengdegrad. Frem til desember 1856 hadde ikke LP&W utrettet stort. Forretningsmennene som hadde stiftet selskapet hadde ikke greid å overtale myndighetene til å støtte selskapet økonomisk, og flere hadde begynt å miste interessen for hele prosjektet. Selskapet sto i fare for å bli nok en «papir-jernbane» som ble nedlagt uten å ha oppnådd noe, da brødrene Thomas Ewing jr. og Hugh Ewing begynte å involvere seg.

Brødrene hadde kontakter i regjeringen, og faren Thomas Ewing sr. hadde vært senator, finans- og innenriksminister. Styret i LP&W håpte på at de innflytelsesrike brødrene kunne overtale myndighetene i Washington til å yte økonomisk støtte. Begge ble valgt inn i styret i januar 1857, og Hugh som ble valgt til selskapets president, reiste til Washington for å drive lobbyvirksomhet. I mai 1857 ble en landmåler ansatt, og ved slutten av året var en foreløpig rute mellom Leavenworth og Fort Riley stukket. Traséen var imidlertid blokkert av to indianer-reservater; Delaware og Pottawatomie. Etter lange forhandlinger og møter med myndighetene (og Abraham Lincoln personlig) ble avtaler om kjøp av land med indianerne undertegnet våren 1862, og LP&W kunne begynne å selge unna land for å finansiere byggingen av jernbanen. Før avtalene var undertegnet trakk sørstatene seg fra føderasjonen, og den amerikanske borgerkrigen var et faktum.

Borgerkrigen førte til at selskapet fikk problemer med finansene, men Ewing forsto at regjeringen ville være interessert i å oppmuntre selskaper til å bygge en transkontinental jernbane. Forsyninger og militære styrker ville kunne forflyttes mye raskere med jernbane enn med hest og kjerre. LP&W bedrev aktiv lobbyvirksomhet i Washington for at deres jernbanetrasé skulle bli valgt som hovedlinje for den transkontinentale jernbanen. 1. juli 1862 ble loven «Pacific Railway Act» vedtatt med løfte om økonomisk støtte for å bygge en jernbanelinje og telegraflinje fra vestbredden av elven Missouri til Stillehavskysten. Selskapene som var omfattet av loven, ville få tildelt 26 kvadratkilometer land og 16 000 dollar i statsobligasjonslån for hver fullførte mile (1,609 km) med skinnegang (avregnet etter hver 40. mile godkjent spor). LP&W's trasé ble imidlertid ikke valgt som hovedlinje, men selskapet ble allikevel omfattet av loven for å bygge en sidelinje fra stedet elvene Kansas og Missouri møtes (ved Kansas City) til øst-enden av hovedlinjen som skulle bygges av det nyopprettede selskapet Union Pacific Railroad (UP).

Union Pacific Railway, Eastern Division[rediger | rediger kilde]

I juni 1863 solgte Ewing og de andre i styret seg ut av selskapet som ble omdøpt Union Pacific Railway, Eastern Division (UPED) for å bedre gjenspeile de økte ambisjonene. Navnelikheten til tross, UPED var et selvstendig selskap uten noen bånd til Union Pacific Railroad. Byggingen av linjen fra Wyandotte ved Kansas City startet i 1863. I 1864 var de første 40 miles av sporet ferdig til Lawrence. Angrep fra indianere og infiltratører fra sørstatshæren var en stadig kilde til forsinkelser, men i 1866 var krigen over, og linjen var ferdig til Junction City. USAs myndigheter godkjente endringer i trasévalget slik at linjeleggingen fortsatte over Smoky Hills før det dreide nordover til et punkt vestenfor Fort Kearney på UPs linje (som var det opprinnelige målet). Sommeren 1868 var sporet ferdig til en teltleir som ble kalt Sheridan. Dette var forbi 101. lengdegrad som var den vestlige grensen for å få økonomisk støtte fra myndighetene. Her stoppet arbeidet opp på grunn av pengemangel.

Kansas Pacific Railway[rediger | rediger kilde]

Comanche Crossing i Colorado, stedet der Kansas Pacifics hovedlinje ble fullført.

Selv om selskapet i flere år hadde vært omtalt som henholdsvis «Union Pacific Railway, Kansas branch» og «Kansas Pacific Railroad»[1] var det først 3. mars 1869 at myndighetene godkjente navneendringen til «Kansas Pacific Railway» (KP). I samme vedtak fikk selskapet tillatelse til å fortsette sporleggingen mot Denver, og fikk tildelt landområder langs banen som et bidrag til finansiering. Med sikkerhet i den eksisterende infrastrukturen og garantier fra myndighetene tok selskapet opp lån i juli for å finansiere byggingen av de siste 320 kilometrene til Denver.[2] På høstparten 1869 startet arbeidet opp igjen med fornyet styrke. Den transkontinentale jernbanen var fullført i mai, og linjen til Kansas Pacific skulle utgjøre en alternativ rute til UP's hovedlinje ved Cheyenne. Selskapet Denver Pacific Railway and Telegraph Company (DP) var stiftet i november 1867 for å bygge jernbanelinjen mellom Denver og Cheyenne, og de var allerede i gang med arbeidet. Kit Carson i Colorado ble nådd i mars 1870, og sporleggingen videre startet i begynnelsen av mai.

Snaut to uker senere - den 14. mai - ble flere arbeidslag fra Kansas Pacific Railway vest for Kit Carson utsatt for en rekke angrep fra indianere. Ti arbeidere ble drept, og flere ble tatt til fange og bortført.[3] Disse brutale angrepene førte til at en stor del av arbeiderne nektet å fortsette arbeidet med jernbanebyggingen før de fikk våpen til å forsvare seg med og soldater til beskyttelse. De truet til og med å kapre et tog og dra østover.[4] Den 18. mai erklærte general Sherman ved hærens hovedkvarter at området mellom de to jernbanelinjene (UP og KP) skulle renses for indianere. Fire kompanier med kavaleri skulle settes inn for å forfølge og nedkjempe de som sto bak angrepene, og tre kompanier med infanteri skulle sørge for vakthold og beskyttelse av arbeiderne.[5] Kansas Pacific hadde startet sporlegging fra Denver og østover for å bli raskere ferdig med linjen, og 15. august møttes de to arbeidslagene ved Comanche Crossing og slo inn den seremonielle «siste spikeren». Denver Pacifics linje mellom Denver og Cheyenne var fullført 2 måneder tidligere, og sammenkoblingen av skinnene ved Comanche Crossing (omtrent ved dagens Strasburg) resulterte i at USA for første gang hadde en sammenhengende jernbanelinje fra kyst til kyst[6] (passasjerer og gods på UP's linje lenger nord måtte krysse elven Missouri i båt, siden jernbanebroen over elven her ikke ble ferdig før i 1873). I september 1870 gikk de første togene fra Kansas City til Denver. I 1874 fikk UP-eier Jay Gould aksjemajoritet i KP, men han fikk ikke tillatelse til sammenslåing før i 1880.

Fra september 1879 overtok Kansas Pacific driftsansvaret for det konkursrammede Denver Pacific, men allerede 24. januar 1880 ble begge selskapene slått sammen med Union Pacific.

Arkansas Valley Branch[rediger | rediger kilde]

I årene 1867-68 var to grupper med landmålere på befaring gjennom New Mexico og Arizona for å finne en mulig trasé for en jernbanelinje til stillehavskysten. Lederen av kartleggingen var William Jackson Palmer (som i 1870 skulle grunnlegge Denver & Rio Grande Railroad). Landmålerne delte seg i to grupper og kartla terrenget langs henholdsvis den 32. og 35. breddegrad. Palmer anbefalte i sin rapport at selskapet burde få offentlig støtte til å bygge en linje vestover langs den 35. breddegrad til San Diego. Linjen skulle grene av fra den fremtidige hovedlinjen til Denver, og fortsette sørvestover via Fort Lyons og dalføret skapt av elven Arkansas. Siden USAs myndigheter ikke var interessert i å støtte prosjektet, ble rapporten lagt i en skuff. Etter at linjen til Denver var ferdig, uttrykte innbyggerne i Pueblo i Colorado ønske om å få en jernbanelinje til byen. Nå ble Palmers rapport tatt frem igjen med tanke på å bruke kartleggingen i byggingen av en linje til Pueblo. Arkansas Valley Railway Company ble stiftet i 1871, og var et datterselskap av Kansas Pacific. Byggingen startet i 1872 i Kit Carson og linjen sørvestover nådde Las Animas 18. oktober 1873. Atchison, Topeka & Santa Fe Railway (AT&SF) hadde også bygd en linje til Las Animas, og selskapene bygde hvert sitt spor videre til La Junta, parallelt med hverandre, og nærmest om kapp. I 1875 nådde linjen La Junta, men innbyggerne i Pueblo valgte å støtte AT&SF, som fullførte sin linje til Pueblo i 1876. Trafikken på Arkansas Valley Railways linje mellom La Junta og Kit Carson ble redusert til nesten ingenting. Siden det ikke lenger var noe håp om at linjen skulle bli lønnsom, ble den lagt ned og fjernet i 1878 - skinnene ble brukt i byggingen av sidebanen fra Solomon City til Beloit. Arkansas Valley Railway fikk den tvilsomme æren av å være den første jernbanelinjen som ble lagt ned i Colorado.

Lokomotiver[rediger | rediger kilde]

Lokomotivstall i Armstrong, Kansas i 1873 med 8 av Kansas Pacifics lokomotiver.

Før 1863 og navneendringen til «Union Pacific Railway, Eastern Division» hadde ikke selskapet hverken spor eller rullende materiell. I årene 1863 til 1868 ble det kjøpt inn 29 damplokomotiver som ble nummerert fortløpende i tillegg til egne navn. Det første lokomotivet fikk navnet «Wyandotte», og var et 4-4-0 «American»-type lokomotiv bygd av Rogers Locomotive & Machine Works i november 1863. Etter at selskapet fikk navnet «Kansas Pacific Railway», ble de eksisterende UPED-numrene videreført, og ved sammenslåingen med Union Pacific Railroad i 1880 var KP 129 det lokomotivet som ble anskaffet sist. Etter å ha blitt overtatt av UP fikk lokomotivene nye nummer.[7]

Kansas Pacific Railway i dag[rediger | rediger kilde]

I dag er KP's hovedlinje Union Pacifics «KP Line»[8], og brukes til godstrafikk. Passasjertrafikken ble nedlagt i 1971, og passasjerbekvemmelighetene på stasjoner langs linjen er for en stor del fjernet - ihvertfall de som stammer fra Kansas Pacific-tiden. Amtraks passasjertog benytter ikke den tidligere hovedlinjen mellom Kansas City og Denver, men kjøre istedet over tidligere AT&SF (dagens Burlington Northern Santa Fe) sine linjer.

Tidslinje[rediger | rediger kilde]

  • 1855: Leavenworth, Pawnee & Western Railway stiftet
  • 1857: Nytt styre og president - Ewing-brødrene
  • 1862: «Pacific Railway Act» signert og vedtatt
  • 1863: Navnet endret til Union Pacific Railway, Eastern Division (UPED), sporlegging startet
  • 1868: Linjen fullført til Sheridan der sporleggingen stoppet opp
  • 1869: Sporlegging startet opp igjen. Navnet endret til Kansas Pacific Railway (KP)
  • 1870: Linjen ferdig til Denver
  • 1880: Oppkjøpt og slått sammen med Union Pacific Railroad

Linjekart[rediger | rediger kilde]

Tegnforklaring
B Broer    H Holdeplasser    G Grenser    L Sidebaner   
BSicon .svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg
BSicon .svgBSicon .svgBSicon LSTRrg.svgBSicon LSTRq.svgBSicon LSTRq.svgBSicon POINTERr.svg MP, AT&SF og flere
BSicon .svgBSicon .svgBSicon BHF.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg Kansas City (Missouri)
BSicon STR.svgBSicon .svg Missouri Missouri
BSicon .svgBSicon exGRENZE legende.svgBSicon eGRENZE.svgBSicon exGRENZE legende.svgBSicon exGRENZE legende.svgBSicon .svg --- Delstatsgrense ---
BSicon STR.svgBSicon .svg Kansas Kansas
BSicon .svgBSicon WASSERq.svgBSicon WBRÜCKE.svgBSicon WASSERq.svgBSicon .svgBSicon .svg (Kansas)
BSicon .svgBSicon .svgBSicon BHF.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 0,0 km Wyandotte (Kansas City (Kansas)) 230 moh
BSicon .svgBSicon .svgBSicon eHST.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 1,6 km Armstrong
BSicon .svgBSicon .svgBSicon eHST.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 20,9 km Edwardsville
BSicon .svgBSicon .svgBSicon eHST.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 35,2 km Lenape
BSicon .svgBSicon .svgBSicon eHST.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 43,4 km Stranger
BSicon .svgBSicon .svgBSicon eHST.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 49,8 km Fall Leaf
BSicon .svgBSicon exKBHFa.svgBSicon STR.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 112,5 km Leavenworth
BSicon .svgBSicon exHST.svgBSicon STR.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 96,0 km Fairmount
BSicon .svgBSicon exHST.svgBSicon STR.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 86,8 km Big Stranger
BSicon .svgBSicon exHST.svgBSicon STR.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 79,7 km Tonganoxie
BSicon .svgBSicon exHST.svgBSicon STR.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 72,3 km Reno
BSicon .svgBSicon eKBSTxa.svgBSicon STR.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 59,4 km
BSicon .svgBSicon STRlf.svgBSicon ABZlg.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 57,8 km Leavenworth Branch
BSicon .svgBSicon .svgBSicon eABZrg.svgBSicon exLWBRÜCKEq.svgBSicon exLSTRq.svgBSicon exLCONTfq.svg 61,0 km LL&G (til Ottawa)
BSicon .svgBSicon .svgBSicon eBHF.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 61,0 km North Lawrence (1864)
BSicon .svgBSicon .svgBSicon eHST.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 75,5 km Williamsville
BSicon .svgBSicon .svgBSicon eHST.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 81,9 km Perryville
BSicon .svgBSicon .svgBSicon eHST.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 83,6 km Medina
BSicon .svgBSicon .svgBSicon eHST.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 88,4 km Newman
BSicon .svgBSicon .svgBSicon eHST.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 96,4 km Grantsville
BSicon .svgBSicon .svgBSicon eBHF.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 107,7 km North Topeka 270 moh
BSicon .svgBSicon .svgBSicon eHST.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 133,4 km Rossville
BSicon .svgBSicon .svgBSicon eHST.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 144,6 km St. Mary's
BSicon .svgBSicon .svgBSicon eBHF.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 165,5 km Wamego 301 moh
BSicon exLCONTgq.svgBSicon exLSTRq.svgBSicon eABZgr+r.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 189,1 km M&NW (til Waterville) (1872-1954)
BSicon .svgBSicon .svgBSicon eHST.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 176,8 km St. George
BSicon .svgBSicon .svgBSicon eBHF.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 189,6 km Manhattan
BSicon .svgBSicon .svgBSicon eHST.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 207,3 km Ogden
BSicon .svgBSicon .svgBSicon eHST.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 216,9 km Fort Riley
BSicon .svgBSicon exSTRrg.svgBSicon eABZgr+r.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 221,1 km JC&FtK (1871-1964)
BSicon .svgBSicon exSTR.svgBSicon eBHF.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 221,8 km Junction City (1866)
BSicon .svgBSicon .svgBSicon eBHF.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 221,8 km Junction City (1866)
BSicon .svgBSicon exSTR.svgBSicon eABZlf.svgBSicon exLWBRÜCKEq.svgBSicon exLSTRq.svgBSicon exLCONTfq.svg 222,6 km MK&T (til Chetopa)
BSicon .svgBSicon .svgBSicon eABZlf.svgBSicon exLWBRÜCKEq.svgBSicon exLSTRq.svgBSicon exLCONTfq.svg 222,6 km MK&T (til Chetopa)
BSicon .svgBSicon exHST.svgBSicon STR.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg Milford (1873-1964)
BSicon .svgBSicon exHST.svgBSicon STR.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg Wakefield (1873-1964)
BSicon .svgBSicon exBHF.svgBSicon STR.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 274,7 km Clay Center (1873 - 1964)
BSicon .svgBSicon exHST.svgBSicon STR.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg Clifton (1878-1933)
BSicon .svgBSicon exHST.svgBSicon STR.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg Clyde (1878-1933)
BSicon .svgBSicon exKBHFe.svgBSicon STR.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 332,2 km Concordia (1879 - 1933)
BSicon .svgBSicon .svgBSicon eHST.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 241,0 km Chapmans Creek 340 moh
BSicon .svgBSicon .svgBSicon eHST.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 250,7 km Detroit 346 moh
BSicon .svgBSicon .svgBSicon eBHF.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 261,9 km Abilene (1867) 352 moh
BSicon .svgBSicon .svgBSicon eHST.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 274,8 km Solomon City (1867) 357 moh
BSicon .svgBSicon STRrg.svgBSicon ABZrf.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 275,5 km Solomon Branch
BSicon .svgBSicon eBHF.svgBSicon STR.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 312,2 km Minneapolis (1878)
BSicon .svgBSicon eKBHFe.svgBSicon STR.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 367,1 km Beloit (1879)
BSicon .svgBSicon .svgBSicon ABZgl+l.svgBSicon STRlg.svgBSicon .svgBSicon .svg McPherson Branch (1880)
BSicon .svgBSicon .svgBSicon eBHF.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 297,3 km Salina (1867) 372 moh
BSicon .svgBSicon .svgBSicon eBHF.svgBSicon STR.svgBSicon .svgBSicon .svg 297,3 km Salina (1867) 372 moh
BSicon .svgBSicon .svgBSicon STR.svgBSicon KBSTxe.svgBSicon .svgBSicon .svg 306,7 km Industrispor
BSicon .svgBSicon .svgBSicon STR.svgBSicon exHST.svgBSicon .svgBSicon .svg 310,1 km Mentor
BSicon .svgBSicon .svgBSicon STR.svgBSicon exHST.svgBSicon .svgBSicon .svg 316,8 km Assaria
BSicon .svgBSicon .svgBSicon STR.svgBSicon exHST.svgBSicon .svgBSicon .svg 322,7 km Bridgeport
BSicon .svgBSicon .svgBSicon STR.svgBSicon exHST.svgBSicon .svgBSicon .svg 330,8 km Lindsborg
BSicon .svgBSicon .svgBSicon STR.svgBSicon exHST.svgBSicon .svgBSicon .svg 340,2 km Johnstown
BSicon .svgBSicon .svgBSicon STR.svgBSicon exKBHFe.svgBSicon .svgBSicon .svg 354,2 km McPherson 456 moh
BSicon .svgBSicon .svgBSicon eHST.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 311,7 km Bavaria
BSicon .svgBSicon .svgBSicon eHST.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 320,0 km Brookville
BSicon .svgBSicon .svgBSicon eHST.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 350,3 km Fort Harker
BSicon .svgBSicon .svgBSicon eBHF.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 372,8 km Ellsworth (1867)
BSicon .svgBSicon .svgBSicon eHST.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 384,1 km Wilson Creek
BSicon .svgBSicon .svgBSicon eHST.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 404,9 km Bunker Hill
BSicon .svgBSicon .svgBSicon eHST.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 440,3 km Walker
BSicon .svgBSicon .svgBSicon eBHF.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 423,1 km Russel (1867)
BSicon .svgBSicon .svgBSicon eBHF.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 462,8 km Hays City (1867) 607 moh
BSicon .svgBSicon WASSERrg.svgBSicon WBRÜCKE.svgBSicon WASSERq.svgBSicon .svgBSicon .svg (Big Creek)
BSicon .svgBSicon .svgBSicon eHST.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 485,3 km Ellis (1868)
BSicon .svgBSicon WASSER.svgBSicon eHST.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 485,3 km Ellis (1868)
BSicon .svgBSicon WASSERlf.svgBSicon WBRÜCKE.svgBSicon WASSERq.svgBSicon .svgBSicon .svg (Big Creek)
BSicon .svgBSicon .svgBSicon eHST.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 501,4 km Ogallah
BSicon .svgBSicon .svgBSicon eBHF.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 517,9 km WaKeeney 748 moh
BSicon .svgBSicon .svgBSicon eHST.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 618,7 km Monument 968 moh
BSicon .svgBSicon .svgBSicon eHST.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 649,2 km Sheridan (1868) 965 moh
BSicon .svgBSicon .svgBSicon eBHF.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 676,7 km Wallace (1869) 1 010 moh
BSicon .svgBSicon WASSERq.svgBSicon WBRÜCKE.svgBSicon WASSERq.svgBSicon .svgBSicon .svg (Smoky Hill River)
BSicon STR.svgBSicon .svg Kansas Kansas
BSicon .svgBSicon exGRENZE legende.svgBSicon eGRENZE.svgBSicon exGRENZE legende.svgBSicon exGRENZE legende.svgBSicon .svg 717,0 km --- Delstatsgrense --- 1 183 moh
BSicon STR.svgBSicon .svg Colorado Colorado
BSicon .svgBSicon .svgBSicon eHST.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 742,4 km Cheyenne Wells 1 303 moh
BSicon .svgBSicon .svgBSicon eBHF.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 781,0 km Kit Carson 1 307 moh
BSicon .svgBSicon .svgBSicon eABZlf.svgBSicon exSTRlg.svgBSicon .svgBSicon .svg 782,5 km Arkansas Valley Branch (1872 - 1878)
BSicon .svgBSicon .svgBSicon STR.svgBSicon exHST.svgBSicon .svgBSicon .svg 790,0 km Bent's Road Crossing
BSicon .svgBSicon .svgBSicon STR.svgBSicon exHST.svgBSicon .svgBSicon .svg 795,4 km Rush Creek
BSicon .svgBSicon .svgBSicon STR.svgBSicon exHST.svgBSicon .svgBSicon .svg 819,6 km Salt Springs
BSicon .svgBSicon .svgBSicon STR.svgBSicon exHST.svgBSicon .svgBSicon .svg 854,9 km Well No.1
BSicon .svgBSicon .svgBSicon STR.svgBSicon exHST.svgBSicon .svgBSicon .svg 866,2 km Fort Lyon
BSicon .svgBSicon .svgBSicon STR.svgBSicon exWBRÜCKE.svgBSicon .svgBSicon .svg (Arkansas)
BSicon .svgBSicon .svgBSicon STR.svgBSicon exBHF.svgBSicon .svgBSicon .svg 870,9 km Las Animas (1873 - 1878) 1 190 moh
BSicon .svgBSicon .svgBSicon STR.svgBSicon exKBHFe.svgBSicon .svgBSicon .svg 904,7 km La Junta (1875 - 1878) 1 237 moh
BSicon .svgBSicon .svgBSicon eHST.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 803,5 km Wild Horse
BSicon .svgBSicon .svgBSicon eHST.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 819,6 km Aroya
BSicon .svgBSicon .svgBSicon eHST.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 835,6 km Mirage
BSicon .svgBSicon .svgBSicon eBHF.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 857,8 km Hugo 1 536 moh
BSicon .svgBSicon .svgBSicon eHST.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 901,2 km Cedar Point
BSicon .svgBSicon .svgBSicon eHST.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 916,0 km Agate
BSicon .svgBSicon .svgBSicon eHST.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 932,0 km Deer Trail 1 581 moh
BSicon .svgBSicon .svgBSicon eHST.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 974,6 km Kiowa
BSicon .svgBSicon .svgBSicon eHST.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 989,9 km Box Elder
BSicon .svgBSicon .svgBSicon eHST.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 1 009,4 km Schuyler
BSicon .svgBSicon .svgBSicon BHF.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 1 023,7 km Denver (1870) 1 555 moh
BSicon .svgBSicon ABZlf.svgBSicon LSTRq.svgBSicon POINTERr.svg (bl.a) D&RG (1871)
BSicon .svgBSicon STR.svgBSicon .svgBSicon .svg Denver Pacifics linje Denver - Cheyenne
BSicon .svgBSicon STR.svgBSicon .svgBSicon .svg leaset og driftet av Kansas Pacific Railway
BSicon STR.svgBSicon .svg Colorado Colorado
BSicon .svgBSicon exGRENZE legende.svgBSicon eGRENZE.svgBSicon exGRENZE legende.svgBSicon exGRENZE legende.svgBSicon .svg --- Delstatsgrense --- 1 865 moh
BSicon STR.svgBSicon .svg Wyoming Wyoming
BSicon .svgBSicon .svgBSicon ABZgl+l.svgBSicon LSTRq.svgBSicon POINTERr.svgBSicon .svg UP's transkontinentale linje mot vest
BSicon BHF.svgBSicon .svg Cheyenne
BSicon .svgBSicon LSTRlf.svgBSicon LSTRq.svgBSicon POINTERr.svg UP's transkontinentale linje mot øst
BSicon .svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]