Kajsa Ekis Ekman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kajsa Ekis Ekman
Kajsa Ekis Ekman at the Festival of Dangerous Ideas.jpg
Født25. juli 1980[1][2]Rediger på Wikidata (42 år)
StockholmRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Skribent, forfatter, journalistRediger på Wikidata
Utdannet ved Kungsholmens gymnasiumRediger på Wikidata
Nasjonalitet SverigeRediger på Wikidata
Utmerkelser Jan Myrdals lilla pris – Robespierrepriset (2010), Jan Myrdals store pris – Leninprisen (2020)[3], Sara Lidman-prisen (2016)[4]Rediger på Wikidata

Anna Kajsa Helena Langemar «Ekis» Ekman Makboul (født 25. juli 1980 i Stockholm)[5][6] er en svensk frilansjournalist og forfatter. Hun var tidligere spaltist i Dagens Nyheters kultursider. Hennes artikler ble i første rekke publisert av Dagens ETC, som i 2022 imidlertid avskjediget henne for å ville ha formidlet «russisk propaganda».[7]

Hun har skrevet og holdt foredrag om blant annet sitt syn på Russland og Ukrainakrigen, handel med kvinner, kapitalisme, Israel og transpersoner.[8] Hun fikk den svenske Leninprisen i 2020.[9]

Bøker og skribentvirksomhet[rediger | rediger kilde]

Kajsa Ekis Ekman debuterte i 2010 med boken Varat och varan, med undertittelen Prostitution, surrogatmödraskap och den delade människan. Dagens Nyheter betegnet den som «en av årets viktigste bøker», og den er blitt oversatt til engelsk, tysk, spansk og fransk. Boken ledet til en debatt om surrogatmoderskap i Sverige og til at Vänsterpartiet och Feministiskt initiativ tok et standpunkt mot det.

Kajsa Ekis Ekmans bok Skulden (2013) handler om den økonomiske krisen i Europa fra et gresk perspektiv. Den ble oversatt til gresk med tittelen κλεμμένη άνοιξη («Den stjålne våren»). Den vender seg mot myten om den late grekeren. For boken og engasjementet fikk hun prisen Årets svensk-greker 2015.

I Norge har hennes artikler blitt publisert av Steigan.no[10] og i mindre grad av Klassekampen.

Syn[rediger | rediger kilde]

Kjønn[rediger | rediger kilde]

Ekman mener at synet på kjønn er forandret fra biologisk til opplevd, og at det leder til at kvinnespørsmål risikerer å undermineres.

Hun har fra 2018 debattert transpersoners eksistens og rettigheter, og blitt anklaget for transfobi og avinvitert av en rekke organisasjoner. Blant annet har den svenske krisesenterbevegelsens paraplyorganisasjon Roks avinvitert henne og uttalt at hennes uttalelser er uforenlige med Roks’ syn.[11] I 2020 var hun med på lanseringen av Women's Declaration International (WDI).[12][13]

I 2021 utga Ekman boken Om könets existens: tankar om den nya synen på kön, som ifølge Ekman forfekter et «dialektisk» fremfor «idealistisk» kjønnssyn.[14] Hennes poeng er at feminismen alltid har kriget for at man uavhengig av kjønn skal man kunne få hvilken som helst samfunnsmessig rolle. Hun mener at konsekvensen av det nye kjønnssynet blir at de som lever ut en typisk kvinnelig rolle, for eksempel en gutt som leker med dukker, risikerer å bli pådyttet det biologiske kjønnet kvinne, samt at ordet kvinne raderes ut og forsvinner for kvinnebevegelsen. Dette har ledet til kritikk fra deler av feministbevegelsen som mener at hun ekskluderer transpersoner fra feminismen.

Boken har møtt kritikk for sin kildebruk av de svenske anmelderne Sanna Samuelsson og Linn Sandberg, som mente den bygger på høyreradikale «fake news-kilder»[15] og sprer transfobe skremmebilder.[16] Morgenbladets anmeldelse mente at «retorikken er uhyrlig» og at det «kan diskuteres om boken i det hele tatt fortjener omtale».[17] Vinduets anmelder mente boken var «ensidig» og preget av stråmannsargumentasjon.[18] I 2021 avlyste det svenske Forum för genusvetenskap et arrangement om boken med begrunnelsen at «Forum för genusvetenskap är inte en plats för transfobi och transhat».[19]

Russland[rediger | rediger kilde]

Ekman har skrevet flere artikler om Russland og Ukraina-krigen som er publisert både i svenske medier og det norske nettstedet Steigan.no.[10] I 2022 ble hun avskjediget fra Dagens ETC[7] etter at hun hadde omtalt den ukrainske avisen The Kyiv Independent som «nazister» og uttalt at den russiske nyhetskanalen RT har «veldig bra journalistikk».[20] Sjefredaktør i Dagens ETC Andreas Gustavsson begrunnet fjerningen av Ekman med at hun «har bagatellisert Russia Today og hva de driver med i verden».[21]

Kapitalisme og robotisering[rediger | rediger kilde]

Ekman er kapitalismemotstander og fikk Leninprisen i 2020.[9]

Ekman har holdt et TedX-foredrag hvor hun ser de siste tretti årene som en høyreoffensiv fra kapitalister som har forsøkt å gjenvinne oljekrisens profitt gjennom tre strategier. Først gjennom en privatisering ved å spise seg inn i velferdssektoren, for det andre gjennom å vie seg til bank- og spekulasjonsvirksomhet i høyere grad, og for det tredje gjennom å senke lønningene og flytte til lavtlønnsland. I Sveriges Televisions program Idévärlden i 2017 sa hun at kapitalismen er anarkistisk av natur.

Hun har også fremmet innvendinger mot robotiseringen. Hun har argumentert mot teoretikere som Paul Mason, som mener at robotiseringen vil ta over arbeidet, og at omsorg er en vare som skaper seg selv, med at Mason ikke ser det arbeidet som utføres innen omsorgssektoren og at han dermed usynliggjør dette arbeidet.

Arbeidsmarkedet[rediger | rediger kilde]

Ekman har i flere artikler skrevet om klassesamholdet og de økende kløftene i samfunnet. I 2020 kritiserte hun blant annet at arbeideres dødsulykker ikke får oppmerksomhet i media: «Det blir ingen tråder på nettet der hvor hobbydetektiver forsøker å finne ut av hva som har skjedd. Det blir ingen velferd der partiene forsøker å overgå hverandre i hvem som gjør mest. Og bedriftene blir nesten aldri tiltalt for å ha forårsaket arbeiderens død. Det er som om hele Sverige stille har akseptert at vårt land skal bygges til prisen av at arbeidere, spesielt østeuropeere, ofres.»

Propalestinsk aktivisme[rediger | rediger kilde]

Kajsa Ekis Ekman var sommeren 2015 med som aktivist ombord på et fartøy i Ship to Gaza-aksjonen for å protestere mot Israels blokade av Gazastripen. Fartøyet ble stormet av israelsk militære, og hun satt en uke i Givonfengselet i Ramla. Hun mener at Israel som stat er «bygget på okkupasjon, fordrivning av mennesker samt apartheid».[22]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Priser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Trove, NLA Trove people ID 1524207, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ LIBRIS, SELIBR 365563, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Kajsa Ekis Ekman får Leninpriset», publisert i Norrköpings Tidningar, utgitt 28. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Sara Lidman-sällskapet, «Kajsa Ekis Ekman tilldelas Sara Lidman-priset 2016Kajsa Ekis Ekman»[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Kajsa Ekis Ekman på Leopard Förlags nettsider Arkivert 26. juni 2018 hos Wayback Machine. Besøkt 18. juli 2018
  6. ^ ratsit.se Besøkt 18. juli 2018
  7. ^ a b «Sparket på dagen». Klassekampen. Besøkt 5. august 2022. 
  8. ^ «Kajsa Ekis Ekman: «Det borde finnas ett halvårs karantän mot mediedrev» - Resumé». www.resume.se. Besøkt 18. juli 2018. 
  9. ^ a b c «Kajsa Ekis Ekman | Leninpriset» (svensk). Besøkt 10. desember 2021. 
  10. ^ a b Kajsa Ekis Ekman
  11. ^ «Kajsa Ekis Ekman avbokad från Roks konferens – efter debatt om kön». SVT Nyheter (svensk). 21. februar 2018. Besøkt 10. desember 2021. 
  12. ^ «Swedish Launch of the Declaration of Women's Human Rights Campaign». Besøkt 30. april 2022. 
  13. ^ «The Anti-Trans 'Gender-Critical' Movement Is Overflowing with Bullshit». Vice. 
  14. ^ Kajsa Ekis Ekman: Om könets existens - tankar om den nya synen på kön Stockholm: Polaris. 2021. ISBN 9789177954552
  15. ^ Samuelsson, Sanna (28. april 2021). «Recension: Fake news-källor i Ekis Ekmans nya bok». gp.se (svensk). Göteborgs-Posten. Besøkt 10. desember 2021. 
  16. ^ Sandberg, Linn. «Om transkvinnan som hot». Respons. 
  17. ^ «Kan diskuteres om boken i det hele tatt fortjener omtale.»Betalt abonnement kreves. Morgenbladet (norsk). 16. juli 2021. Besøkt 10. desember 2021. 
  18. ^ Maria Horvei (10. september 2021). «Å vere eller ikkje få vere». www.vinduet.no (engelsk). Besøkt 10. desember 2021. 
  19. ^ «Universitet ställde in seminarium om Kajsa Ekis Ekmans bok». SVT Nyheter (svensk). 7. mai 2021. Besøkt 10. desember 2021. 
  20. ^ Varför är det så viktigt att misstänkliggöra Ukrainas kamp?
  21. ^ «Dagens ETC bryter med Ekis Ekman». Besøkt 5. august 2022. 
  22. ^ Ekman, Kajsa Ekis. «Elvander saknar exempel på antisemitism inom vänstern». flamman.se (svensk). Besøkt 10. desember 2021. 
  23. ^ ETC 16. desember 2015, «Sverige och Grekland har mycket gemensamt» Besøkt 18. juli 2018
  24. ^ «Kajsa Ekis Ekman tilldelas Sara Lidman-priset 2016», saralidman.se Besøkt 18. juli 2018

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]