Hopp til innhold

Jørgen Thor Møhlen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jørgen Thor Møhlen
Født1640Rediger på Wikidata
Død25. des. 1708Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseHandelsmann, slavehandler Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
Møhlenpris hovedgård kan omfatte rester av Jørgen Thormøhlens representasjonsbolig og lyststed fra ca. 1680. Foto: Frode Inge Helland

Jørgen Thor Møhlen, også kjent under navnet Jørgen Thormøhlen, (født ca. 1640, trolig i Hamburg, død 25. desember 1708 i København) var en skipsreder og deleier i et skip tatt i bruk til slavehandel, innovatør og forretningsmann som var tidlig ute med å industrialisere Bergen ved å bygge opp trankokeri, ullveveri, reperbane, saltbrenneri[1] og såpekokeriMøhlenpris. Dette byområdet, som på slutten av 1600-tallet var en forstad til Bergen, fikk senere hans navn.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Jørgen Thormøhlen kom fra hertugdømmet Holsten, som den gang var en arvebesittelse tilhørende de danske konger i deres egenskap av å være hertuger av Holstein-Glückstadt. Han var sønn av en vinhandler fra Hamburg ved navn Jürgen ther Meulen (c. 1615-45).

Handelsmann i Bergen

[rediger | rediger kilde]

I 1664 slo han seg til i Bergen, der han giftet seg med Giertrud Magers, datter av borgeren Hendrich Magers, som regnes å ha vært Bergens den gang rikeste handelsmann.[2]

Thormøhlen ble Norges største skipsreder, han handlet med fisk fra Nord-Norge, trelast fra Sjølenene og var involvert i mye annen handelsvirksomhet. Han ble rik ved internasjonal handel. shipping og industri. Han utviklet også et industrianlegg på det som ble kjent som Møhlenpris, med saltraffineri, pakkeskur, dypvannshavn, og arbeiderboliger. I 1682 utnevnte kong Christian V av Danmark og Norge ham til «kommersedirektør».

Fra 1685–93 tilhørte Kronstad hovedgård Jørgen Thormøhlen. Den ligger på Årstad på sørsiden av Store Lungegårdsvannet, sør for gamle Bergen.

I en bok fra 1952 kalt Våre gamle tropekolonier ble Thormøhlen omtalt som medeier i slaveskipet «Cordelia» som gikk til Afrikas slavekyst i 1673 og hentet 103 slaver til den da dansk-norske øya St. Thomas i Karibia. Imidlertid var skipets eier Else Hansdatter Montagne (1645 - mai 1728), enke etter tolleren Peder Pedersson Montagne og eldste barn av Bergens tidligere borgermester Hans Hansen Schmidt. Sistnevnte hadde trolig også interesser i skipet.[3] En permanent koloni hadde oppstått på St. Thomas 25. mai 1672, da skipet «Færø» la til kai under kommando av kaptein Zacharias Hansen Bang, født i Bergen i 1633.[4] Kort etter avreisen fra Danmark hadde skipet sprunget lekk i Nordsjøen og gått til Bergen for reparasjon. Forsinkelsen resulterte i at «Færø» ikke møtte støtteskipet sitt, «Den forgyldte Krone», som returnerte til København med uforrettet sak. Av det opprinnelige følget - mannskapet på 12, 116 «servinger» (= ufrie kontraktarbeidere),[5] og 62 straffedømte og prostituerte - ankom bare 104. Ni rømte under oppholdet i Bergen, 77 døde til sjøs. Første året på St. Thomas døde 75, slik at i 1673 utgjorde bare 29 overlevende kolonien under guvernør Jørgen Iversen Dyppel.[6] Dette satte trolig Else Montagne på tanken om å sende kongen en søknad om tillatelse til å sette inn «Cordelia» i slavetrafikk på Afrika og Vestindia.

I årene 1690–95 forpaktet Vestindisk-guineisk Kompagni bort sin handelsvirksomhet i Karibia og administrasjonen av St. Thomas til Jørgen Thormøhlen. Professor Bjørn Kvalheim Nicolaysen ved UiB fant i datidens papirer at Thormøhlen hadde kjøpt en andel i «Cordelia», men kunne ikke da vite at eieren i 1673 kom til å søke om kongelig løyve til slavehandel, som heller ikke lønnet seg på St. Thomas siden naturen ikke egner seg for plantasjedrift. Som forpakter av St. Thomas kontrollerte Thormøhlen i en periode all handel utenom slavehandel. Denne ble driftet av et konkurrerende selskap som etter hvert ble overtatt av brandenburgere.[7] Brandenburgerne fikk også overta store varelagre på St. Thomas som erstatning for tidligere urett. Men disse varelagrene hadde Thormøhlen sendt skip for å hente. I stedet måtte skipene sendes hjem tomme, noe som kostet ham nærmere 100 000 riksdaler, og Christian V gikk i 1695 med på å gi ham kompensasjon: Retten til å utstede pengesedler til en verdi av 50 000 riksdaler som han kunne kjøpe varer for til eksport.[8]

«Møhlen-sedler» kalte man dem, de var Norges første papirpenger og gyldige fra Åna-Sira og nordover langs kysten. Imidlertid ville verken bønder eller fiskere godta sedler som betaling, og forlangte dem straks innløst i sølv,[9] noe som førte til Thormøhlens konkurs og ruin. Ved hans død var boet insolvent og hans eiendeler taksert til 29 riksdaler.[10]

De mange anleggene på Møhlenpris ble forspilt i løpet av 1700-tallet, men Thormøhlensgate på Møhlenpris i Bergen er oppkalt etter ham.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Kommersedirektør Jørgen Thormøhlens prøve på å utvinne salt av salt» 1684-85, Danske kanselli
  2. ^ Fossen, Anders Bjarne. «Jørgen Thormøhlen». I Helle, Knut. Norsk biografisk leksikon (på norsk). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  3. ^ Øivind Ask: «Bergens kvinnelige slavehandler», Bergens Tidende 7. november 2003
  4. ^ Zacharias Hansen Bang
  5. ^ Straffangene Mette Nielsdatter og Jens Pedersen - Dansk Vestindia Rigsarkivet
  6. ^ Dookhan, Isaac. A History of the Virgin Islands of the United States. Canoe Press, 1974. ISBN 9768125055.
  7. ^ Geir Kvile: «Han var ingen slavehandler». Bergensavisen 23. juni 2020
  8. ^ Fossen, Anders Bjarne: «Jørgen Thormøhlen» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 9. juni 2022 fra [1]
  9. ^ «Møhlen-sedler» Samlerhuset
  10. ^ Fossen, Anders Bjarne: «Jørgen Thormøhlen» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 9. juni 2022 fra [2]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]