Junkers Ju 87

Junkers Ju 87
	Tre Junkers Ju 87D over Jugoslavia i oktober 1943
	Informasjon
Rolle	Stup-bombefly
Produsent	Junkers
Designet av	Hermann Pohlmann
Første flyvning	1935
Introdusert	1936
Status	Pensjonert
Brukt av	Luftwaffe; Regia Aeronautica; Bulgaria; Ungarn
Antall produsert	5,752

Junkers Ju 87 var et tysk stupbombefly fra tiden før og under andre verdenskrig. Det er ofte kjent under sitt kallenavn Stuka, som er forkortelse for «Sturzkampfflugzeug». Flyet ble produsert av Junkers Flugzeug und Motorenwerke AG.

Bakgrunn

Idéen til Ju 87 kom i 1931 etter at Ernst Udet ved Riksluftfartsministeriet hadde vært i USA og prøvefløyet et Curtiss F6 stupbombefly. I 1933 kjøpte han inn to eksemplarer med økonomisk støtte fra den tyske regjeringen. Han begynte samtidig, med hjelp av Wolfram von Richthofen, å utvikle en egen versjon av stupbomberen. Dette prosjektet ble støttet av Hermann Göring og Riksluftfartsministeriet.

Prototypen av det nye flyet tok til vingene 17. september 1935. Denne var utstyrt med en Rolls-Royce Kestrel. 24. januar 1936 havarerte imidlertid testflyet, og testpiloten Willi Neuenhofen omkom. En måned senere sto et nytt eksemplar klart, med visse modifikasjoner. Rolls-Royce-motoren var nå byttet ut med en Junkers Jumo 210-motor. Enda to nye eksemplar ble konstruert, og høsten 1936 bestemte Udet at Ju 87 skulle bli Luftwaffes nye stupbomber.

Våren 1937 begynte samlebåndsproduksjonen av flyet. Samme høst ble tre Ju 87A-1 sendt til Spania, slik at Legion Condor kunne teste ut flyet i den spanske borgerkrigen. I 1938 kom utgaven Ju 87B. Her ble pansringen forbedret, og en variant Ju 87B-2/U4 ble laget for å kunne lande på snø. Man begynte også å utvikle en versjon som kunne brukes på det planlagte hangarskipet «Graf Zeppelin» (1938).

I 1939 deltok Ju 87 i felttoget i Polen med stor suksess, da det var en viktig del av Tysklands nye Blitzkrieg-doktrine.

I 1940 deltok Ju 87 i slaget om Storbritannia. Ju 87 fungerte dårlig i denne rollen, og ble et lett mål for raskere britiske jagerfly. Dette førte til at flyet ble totalt omkonstruert. Skroget fikk en ny utformning, og ny pansring. Det ble også brukt en kraftigere motor – Junkers Jumo 211J.

Utover i krigen ble Ju 87 mindre og mindre brukt, da flyets svakheter ble åpenbare. Man begynte etterhvert å bruke flyet i en ny rolle, mange fly fikk installert to 37 mm luftvernkanoner for å brukes i en panservernrolle på Østfronten.

Ju 87 ble eksportert til flere av Tysklands allierte. Flyvåpnene til Bulgaria, Italia, Kroatia, Romania, Slovakia og Ungarn brukte alle Ju 87.

Konstruksjonen av Ju 87 opphørte i 1944. Totalt ble det produsert 6 513 enheter, i 28 forskjellige varianter. Etter krigen anskaffet Tsjekkoslovakia enkelte Ju 87 og satte dem i tjeneste under betegnelsen B37.

Den høyest dekorerte tyske flygeren Hans-Ulrich Rudel fløy mer enn 2000 tokt med Ju87 i forskjellige versjoner.

Ju 87 A

Ju 87 A-0

Elleve preproduksjonsmaskiner (Werkenummer 087 0001 – 087 0011) levert fra mars 1937.

Ju 87 A-1

Første produksjonsserie. Utstyrt med en Junkers Jumo 210 D motor, en justerbar Junkers H-Pa-10° propell (to posisjoner) med en diameter på 3,30 m. Oljetanken ble gjort selvtettende. Ellers skilte flyet seg lite fra preproduksjonsserien. Bestykningen besto av en MG 17 montert i høyre vinge med et Zeiss-Jena Revi C 12C sikte montert i førerkabinen, en MG 15 montert på en bevegelig lavett i bakenden av førerkabinen og oppheng for en bombe på enten 250 kg eller 500 kg festet på en Siemens ETC 500/A slippmekanisme montert på undersiden av flyet.
De fleste Ju 87 A-1 ble oppgradert med samme Jumo 210 Da motor som Ju 87 A-2 etterhvert som denne motoren kom i serieproduksjon.

Spesifikasjoner for Ju 87 A-1

Topphastighet i 4 000 m høyde: 290 km/t
Rekkevidde: 600 km
Tid til 4 000m/5 000m/6 000m høyde : 16 min/21 min/31 min
Maks. høyde: 7 000m

Ju 87 A-2

Oppgradering av Ju 87 A-1 med kraftigere motor, en Jumo 210 Da, og installasjon av intercom som forbedret kommunikasjonen mellom pilot og radiooperatør/skytter. Noen Ju 87 A-2 fikk også montert fire ETC 50 bombeoppheng under vingene for bruk til 50 kg treningsbomber.

Ju 87 B

Ju 87 B-0
Ju 87 B-1
Ju 87 B-2

Ju 87 C

Ju 87 C-0
Ju 87 C-1

Ju 87 R

Ju 87 R-1
Ju 87 R-2
Ju 87 R-3
Ju 87 R-4

Ju 87 D

Ju 87 D-1
Ju 87 D-2
Ju 87 D-3
Ju 87 D-4
Ju 87 D-5
Ju 87 D-6
Ju 87 D-7
Ju 87 D-8

Ju 87 G

Ju 87 G-1
Ju 87 G-2

Andre varianter

Ju 87 E
- Planlagt maritim versjon beregnet for bruk fra hangarskip som aldri ble produsert.
Ju 87 H
- Serie med skolefly ombygd fra eksisterende versjoner og utstyrt med to sett med kontroller og instrumentpanel, utstyr for blindflygning og bestykningen i bakre del av førerkabinen fjernet. Ju 87 H-1 var ombygde Ju 87 D-1, Ju 87 H-3 var ombygde Ju 87 D-3, Ju 87 H-5 var ombygde Ju 87 D-5, Ju 87 H-7 var ombygde Ju 87 D-1 med vingene fra D-5 og Ju 87 H-8 var ombygde Ju 87 D-3 med vingene fra D-5. Pansring ble fjernet, men en bestykning på to MG 151/20 maskinkanoner kunne monteres i vingene på H-5, H-7 og H-8.
Ju 87 F
- Planlagt serie utstyrt med den kraftige Junkers Jumo 213 A motoren på 1775hk. Produksjonen ble aldri satt i gang siden disse motorene ble redelegert til produksjonen av Focke-Wulf Fw 190 D.
Ju 87 K-1
- Betegnelse på en Ju 87 A-1 sendt til Japan for evaluering.

Spesifikasjoner (Ju 87G)

Tekniske data^[1]
Mannskap	2
Lengde	11,13 m
Vingespenn	15,00 m
Høyde	3,84 m
Vingeareal	33,80 m²
Vekt (uten last)	3 950 kg
Vekt (maksimalt)	6 585 kg
Motor	1 × Jumo 211J (1 × 1 030 kW)
Ytelser
Maksimal hastighet	400 km/t
Marsjfart	300 km/t
Økonomisk marsjfart	185 km/t
Marsjhøyde	7 500 m
Rekkevidde	816 km
Bevæpning
Maskingeværer	2 × MG 17, 7,92 mm 2 × MG 81Z, 7,92 mm
Maskinkanoner	2 × BK 3,7, 37 mm

Referanser

^ Němeček, Václav, Junkers Ju 87G. Letectví a kosmonautika. 1976, tall 25, s. 27.

Eksterne lenker

Warbirds Resource Group om Ju 87 (engelsk)
lexikon-der-wehrmacht.de om Ju 87 (tysk)

[1] Němeček, Václav, Junkers Ju 87G. Letectví a kosmonautika. 1976, tall 25, s. 27.

[1]