José Enrique Varela
| José Enrique Varela | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. apr. 1891[1][2][3] San Fernando | ||
| Død | 24. mars 1951[1][2][3] (59 år) Tanger | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Academia de Infantería de Toledo | ||
| Nasjonalitet | Spania | ||
| Utmerkelser | 9 oppføringer
Storkorset av Isabella den katolskes orden (1949)[4]
Storkorset av Imperiets Orden av de røde piler (1939)[5] Gran Cruz del Mérito Aeronáutico con distintivo blanco (1950)[6] Storkors av Sankt Hermenegilds orden (1942)[7] Sankt Ferdinands orden (1921) Sankt Ferdinands orden (1922) Dearest Son of Cádiz province Grand Cross of Naval Merit with white badge (1939)[8] Storkors av Den militære fortjenstorden med hvit distinksjon (1948)[9] | ||
| Signatur | |||
 | |||
José Enrique Varela Iglesias (født 17. april 1891 i San Fernando, Cádiz, Spania, død 24. mars 1951 i Tanger, Spansk Marokko) var en spansk militær kommandant som var sentral i den spanske borgerkrigen.
Tidlig karrière[rediger | rediger kilde]
Varela startet sin militære karriere som utskrevet mannskap i Rif-krigen i tre år fra 1909. Han ble her forfremmet til sersjant og begynte på infanteriskolen i Spania hvor han gikk ut som løytnant.
Da han kom tilbake til Marokko, utmerket han seg i kampsituasjoner, og kong Alfonso XIII tildelte ham ved to forskjellige tilfeller utmerkelsen San Fernando-korset, Spanias høyeste militære utmerkelse. Han ble forfremmet til kaptein på grunn av sin adferd i felt i flere militære aksjoner, herunder amfibielandingen ved Alhucemas i 1925, som endret utfallet av Rif-krigen. Rett etter ble han forfremmet til oberstløytnant og deretter til oberst ved krigens slutt.[trenger referanse]
På 1930-tallet var han en del av en militære kontingenten som ble sendt i utenlandstjeneste, først til Tyskland, Sveits, Belgia og Frankrike, med sikte på å utvikle deres militære kompetanse. Da republikken ble opprettet, tok han del i José Sanjurjos kuppforsøk i 1932 og for dette ble han satt i fengsel. Da han ble løslatt, sluttet han seg til karlistene og organiserte deres milits eller paramilitære enheter, kalt Requetés, og han utviklet dem til en stor og slagkraftig militær organisasjon som spilte en stor rolle i den spanske borgerkrig. Forkledd som prest, reiste han rundt i pyreneiske landsbyer og organiserte folk og forberedte dem på den kommende krigen.[10] Han deltok aktiv i planleggingen av kuppet som var utbruddet av borgerkrigen. I april 1936 ble dette avslørt og han ble fengslet.[11]
Den spanske borgerkrigen[rediger | rediger kilde]
Han satt fengslet i Cádiz da opprøret brøt ut, men ble satt fri 18. juli og hjalp til med å sikre Cádiz for opprørerne.[12] Han deltok i en rekke av slagene i borgerkrigen, herunder, Sevilla, Cordova, Málaga, Extremadura, Tagus-dalen, Alcázar, Madrid, Jarama, Brunete, Teruel og Ebro. Ved borgerkrigens avslutning var han generalmajor og ble krigsminister i den første Franco-regjeringen etter borgerkrigen. Etter Frankrikes nederlag i 1940 ble han en sterk motstander av Hitlers press mot Franco om sterkere deltakelse i andre verdenskrig, men støttet den spanske deltakelsen gjennom Den blå divisjon på Østfronten.
I 1942 var det en rekke spenninger mellom karlistene og falangen, og da Falangen angrep og drepte en rekke karlister under en religiøs samling i Begoña-basilikaen i Bilbao, gikk han av som statsråd.
De siste årene[rediger | rediger kilde]
I 1946 utnevnte Franco ham til høykommisjonær i Tétouan, Marokko, en stilling han hadde fram til sin død.[trenger referanse] Ved hans død, tildelte Franco ham posthumt adelstittelen marki og utnevnte ham til Marki av San Fernando de Valera.[13]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Spansk biografisk leksikon, oppført som José Enrique. Marqués de Varela de San Fernando (I) Varela Iglesias, Spanish Biographical Dictionary ID 4954/jose-enrique-varela-iglesias, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, oppført som José Enrique Varela Iglesias, BNF-ID 10665027p[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6jd6mgx, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.boe.es, besøkt 22. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.boe.es, besøkt 13. august 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.boe.es, besøkt 22. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.boe.es, besøkt 22. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ BOE ID BOE-A-1939-9036[Hentet fra Wikidata]
- ^ BOE ID BOE-A-1948-165[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hugh Thomas, The Spanish Civil War, (2001), side 122
- ^ Hugh Thomas, (2001), side 165.
- ^ Hugh Thomas, (2001), side 212
- ^ Hugh Thomas, (2001), side 921.