José Enrique Varela

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

José Enrique Varela Iglesias (født 17. april 1891 i San Fernando, Cadiz, Spania, død 24. mars 1951 i Tanger, Spansk Marokko) var en spansk militær kommandant som var sentral under den spanske borgerkrig.

Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Varela startet sin militære karriere som utskrevet mannskap under Rif-krigen i tre år fra 1909. Han ble her forfremmet til sersjant og begynte på infanteriskolen i Spania hvor han gikk ut som løytnant.

Da han kom tilbake til Marokko, utmerket han seg i kampsituasjoner, og kong Alfonso XIII tildelte ham ved to forskjellige tilfeller utmerkelsen San Fernando-korset, Spanias høyeste militære utmerkelse. Han ble forfremmet til kaptein på grunn av sin adferd i felt i flere militære aksjoner, herunder amfibielandingen ved Alhucemas i 1925, som endret utfallet av Rif-krigen. Rett etter ble han forfremmet til oberstløytnant og deretter til oberst ved krigens slutt.[1]

På 1930-tallet var han en del av en militære kontingent som ble sendt i utenlandstjeneste, først til Tyskland, Sveits, Belgia og Frankrike, med sikte på å utvikle deres militære kompetanse. Da republikken ble opprettet, tok han del i José Sanjurjos kuppforsøk i 1932 og for dette ble han satt i fengsel. Da han ble løslatt, sluttet han seg til karlistene og organiserte deres milits eller paramilitærw enheter, kalt Requetés, og han utviklet dem til en stor og slagkraftig militær organisasjon, som spilte en stor rolle under den spanske borgerkrig. Forkledd som prest, reiste han rundt i pyreneiske landsbyer og organiserte folk og forberedte dem på den kommende krigen.[2] Han deltok aktiv i planleggingen av kuppet som var utbruddet av borgerkrigen. I april 1936 ble dette avslørt og han ble fengslet.[3]

Den spanske borgerkrig[rediger | rediger kilde]

Han satt fengslet i Cadiz da opprøret brøt ut, men ble satt fri 18. juli og hjalp til med å sikre Cadiz for opprørerne.[4] Han deltok i en rekke av slagene under borgerkrigen, herunder, Sevilla, Cordova, Málaga, Extremadura, Tagus-dalen, Alcázar, Madrid, Jarama, Brunete, Teruel og Ebro. Ved borgerkrigens avslutning var han generalmajor og ble krigsminister i den første Franco-regjeringen etter borgerkrigen. Etter Frankrikes nederlag i 1940 ble han en sterk motstander av Hitlers press mot Franco om sterkere deltakelse i andre verdenskrig, men støttet den spanske deltakelsen gjennom Den blå divisjonØstfronten.

I 1942 var det en rekke spenninger mellom karlistene og faøangen, og da Falangen angrep og drepte en rekke karlister under en religiøs samling i Begoña-basilikaen i Bilbao, gikk han av som statsråd.

De siste år[rediger | rediger kilde]

I 1946 utnevnte Franco han til høykommisjonær i Tétouan, Marokko, en stilling han hadde fram til sin død.[1] Ved hans død, tildelte Franco ham posthumt adelstittelen marki og utnevnte ham til Marki av San Fernando de Valera.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b http://es.wikipedia.org/wiki/Jos%C3%A9_Enrique_Varela
  2. ^ Hugh Thomas, The Spanish Civil War, (2001), side 122
  3. ^ Hugh Thomas, (2001), side 165.
  4. ^ Hugh Thomas, (2001), side 212
  5. ^ Hugh Thomas, (2001), side 921.