José Sanjurjo
| José Sanjurjo El León del Rif | |||
|---|---|---|---|
| Født | 28. mars 1872[1] Pamplona[2][3][4] | ||
| Død | 20. juli 1936[5][1][4] Estoril Luftfartsulykke | ||
| Beskjeftigelse | Offiser, militært personell, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Far | Justo Sanjurjo Bonrostro | ||
| Nasjonalitet | Spania[6] | ||
| Gravlagt | Monumento a los Caídos (1961–2016)[7] Pantheon of Regulares 2 (2017–)[8] | ||
| Utmerkelser | Karl IIIs orden | ||
| Troskap | |||
| Våpenart | Spanias hær | ||
| Militær grad | Generalløytnant, general[9] | ||
| Enhet | |||
| Kommandoer | |||
| Deltok i | Den spansk-amerikanske krigen Andre Rif-krig Tredje Rif-krig Den spanske borgerkrigen | ||
| IMDb | IMDb | ||
José Sanjurjo y Sacanell (1872–1936) var en spansk general, militærguvernør, hærfører og sjef for Guardia Civil.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Sanjurjo ble født i Pamplona som sønn av den karlsiske offiseren Justo Sanjurjo Bonrostra og moren Carlota Sacanell Desojo. Han tjenestegjorde i Cuba i 1896 under den cubanske uavhengighetskrigen og den spansk-amerikanske krigen. Han deltok senere i Rif-krigene i 1909 og Rif-krigen 1920 til 1926 i Marokko. I den siste ledet han gjenerobringen av Melilla i 1921. I 1922 ble han utnevnt til å lede etterforskningen om anklagene om korrupsjon i hærledelsen i Larache. Han samarbeidet med Miguel Primo de Rivera da denne sikret seg diktatorisk makt i landet i 1923. Han var deretter den spanske høykommissæren i Marokko med grad av generalløytnant. Han deltok i amfibielandingen mot Al Hoceima i 1925. I 1928 ble han sjef for Guardia Civil.
Den andre spanske republikken
[rediger | rediger kilde]Han var sentral i opprettelsen av Den andre spanske republikken, da han som sjef for Guardia Civil nektet å støtte kong Alfonso XIII.
Etter en rekke voldelige konfrontasjoner rundt om i landet, ble han avsatt av republikkens statsminister Manuel Azaña som sjef for Guardia Civil, og Sanjurjo følte seg dårlig behandlet og prøvde på et mislykket statskupp i august 1932. Han og andre medsammensvorne ble arrestert, blant dem José Antonio Primo de Rivera og i alt 140 deltakere ble deportert til Spansk Sahara. Sanjurjo ble først dømt til døden, deretter til fengselsstraff, men ble snart benådet, etter at Alejandro Lerroux ble statsminister i en sentrum/høyre-regjering etter valgene 19. november 1933. Sanjurjo reiste da i frivillig eksil til Lisboa og organiserte motstanden mot republikken.
Opprør og død
[rediger | rediger kilde]Han var ved siden av Francisco Franco og Emilio Mola en av lederne for opprøret mot den sosialistiske regjeringen i 1936 som ble innledningen til den spanske borgerkrigen. Han var tiltenkt som statssjef i Spania etter opprøret, men døde i et flystyrt.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 Autorités BnF, oppført som José Sanjurjo Sacanell, BNF-ID 165608547[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.congreso.es, besøkt 2. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.congreso.es, besøkt 20. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Санхурхо Хосе, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Spansk biografisk leksikon, oppført som José. Marqués del Rif (I) Sanjurjo y Sacanell, Spanish Biographical Dictionary ID 7489/jose-sanjurjo-y-sacanell, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ↑ datos.gob.es[Hentet fra Wikidata]
- ↑ arkiveringsdato 29. juli 2019, arkiv-URL web.archive.org, www.noticiasdenavarra.com, besøkt 21. juli 2017[Hentet fra Wikidata]
- ↑ politica.elpais.com, besøkt 21. juli 2017[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de), Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1154416356, Wikidata Q36578, https://gnd.network/
