José Sanjurjo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
José Sanjurjo
General Sanjurjo.jpg
Født28. mars 1872
Pamplona[1][2]
Død20. juli 1936 (64 år)
Estoril
Gravlagt Q9034981 (19612016), Q33126362 (2017–)
Beskjeftigelse Offiser, militær[1], politiker[1]
Nasjonalitet Spania
Utmerkelser Karl IIIs orden
TroskapSpanias flagg Kongeriket Spania
Den andre spanske republikkens flagg Den andre spanske republikken
Spanias flagg under Franco Nasjonalist-Spania
Militær gradGeneralløytnant
EnhetDen spanske hærs emblem Den spanske hær
Deltok iDen spanske borgerkrig, Rifkrigen

José Sanjurjo y Sacanell (født 28. mars 1872 i Pamplona, død 20. juli 1936 i Estoril i Portugal) var en spansk general, militærguvernør, hærfører og sjef for Guardia Civil.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Sanjurjo ble født i Pamplona som sønn av den karlsiske offiseren Justo Sanjurjo Bonrostra og moren Carlota Sacanell Desojo. Han tjenestegjorde i Cuba i 1896 under den cubanske uavhengighetskrigen og den spansk-amerikanske krigen. Han deltok senere i Rif-krigene i 1909 og Rif-krigen 1920 til 1926 i Marokko. I den siste ledet han gjenerobringen av Melilla i 1921. I 1922 ble han utnevnt til å lede etterforskningen om anklagene om korrupsjon i hærledelsen i Larache. Han samarbeidet med Miguel Primo de Rivera da denne sikret seg diktatorisk makt i landet i 1923. Han var deretter den spanske høykommissæren i Marokko med grad av generalløytnant. Han deltok i amfibielandingen mot Al Hoceima i 1925. I 1928 ble han sjef for Guardia Civil.

Den andre spanske republikken[rediger | rediger kilde]

Han var sentral i opprettelsen av Den andre spanske republikken, da han som sjef for Guardia Civil nektet å støtte kong Alfonso XIII.

Etter en rekke voldelige konfrontasjoner rundt om i landet, ble han avsatt av republikkens statsminister Manuel Azaña som sjef for Guardia Civil, og Sanjurjo følte seg dårlig behandlet og prøvde på et mislykket statskupp i august 1932. Han og andre medsammensvorne ble arrestert, blant dem José Antonio Primo de Rivera og i alt 140 deltakere ble deportert til Spansk Sahara. Sanjurjo ble først dømt til døden, deretter til fengselsstraff, men ble snart benådet, etter at Alejandro Lerroux ble statsminister i en sentrum/høyre-regjering etter valgene 19. november 1933. Sanjurjo reiste da i frivillig eksil til Lisboa og organiserte motstanden mot republikken.

Opprør og død[rediger | rediger kilde]

Han var ved siden av Francisco Franco og Emilio Mola en av lederne for opprøret mot den sosialistiske regjeringen i 1936 som ble innledningen til den spanske borgerkrigen. Han var tiltenkt som statssjef i Spania etter opprøret, men døde i et flystyrt.

Referanser[rediger | rediger kilde]