Joseph Powathil

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Joseph Powathil
Født14. aug. 1930Rediger på Wikidata
Død18. mars 2023[1]Rediger på Wikidata (92 år)
BeskjeftigelseKatolsk prest (1962–), katolsk biskop (1972–) Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetIndia
Britisk India
Unionen India (1947–)

Joseph Powathil (født 14. august 1930 i Kurumbanadom ved Kalikavu i Britisk India, død 18. mars 2023 i Chethipuzha) var syro-malabarisk katolsk erkebiskop av Changanacherry.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han var i barndommen kjent som Pappachan, og var offisielt kjent som P.J. Joseph. Hans skolegang var ved Holy Family LP School og St. Peter’s UP School, og deretter ved St. Berchmans’ High School i Changanacherry. Fra sistnevnte tok han en B.A. i økonomi. Så gikk han på Loyola College i Chennai og tok der en M.A.[klargjør] i økonomi.[2]

Prest[rediger | rediger kilde]

Joseph Powathil gjennomførte sine seminarstudier i St. Thomas Seminary Changanacherry og ved Papal Seminary Pune. Han ble presteviet den 3. oktober 1962 for erkeeparkiet Changanacherry.

Hjelpebiskop[rediger | rediger kilde]

Pave Paul VI utnevnte ham den 7. januar 1972 til hjelpebiskop i Changanacherry og titulærbiskop av Caesarea Philippi. Paven bispeviet ham personlig den 13. februar samme år; medkonsekratorer var kardinal Bernard Jan Alfrink, erkebiskop av Utrecht, og kardinal William John Conway, erkebiskop av Armagh.

Biskop av Kanjirapally[rediger | rediger kilde]

Den 26. februar 1977 ble han utnevnt til biskop av Kanjirapally.

Erkebiskop av Changanacherry[rediger | rediger kilde]

Pave Johannes Paul II utnevnte ham den 5. november 1985 til erkebiskop av Changanacherry, som etterfølger etter erkebiskop Antony Padiyara.

På det sosiale område sørget erkebiskop Powathil for at det ble opprettet mange scholarship-programmer fi dalit-kristne, og lignende for fattige studenter med tanke på yrkesrettet utdannelse.[trenger referanse]

Som erkebiskop av Changanacherry engasjerte Powathil seg for gjeninnføring av de østsyriske tradisjoner i den syro-malabariske katolske kirke. Han kjempet for fullstendig gjennopplivelse av Den guddommelige liturtgi som var blitt latinisert etter Synoden i Diamper i 1599, skjønt den var blitt tildels gjenopplivet etter Andre vatikankonsil. Disse bestrebelsene utløste en god del kritikk også fra andre av kirkens biskoper; de hevdet at det han engasjerte seg for var en full adaptering av Østens gamle kirkes liturgiske praksis.[3]

Den 22. januar 2007 innvilget pave Benedikt XVI hans aldersbetingede avskjedssøknad.

Han døde den 18. mars 2023 på St. Thomas Hospital i Chethipuzha.[4]

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Joseph Perumthottam, Antony George Kollamparampil. Bride at the feet of the bridegroom. Studies in East Syrian liturgical law. A tribute to Archbishop Mar Joseph Powathil. Changanacherry: HIRS. 
  • Thomas Padiyath. Star from the East. Festschrift in honour of Archbishop Joseph Powathil. Delhi: Media House. 
  • Jaison Kunnel Alex. Communion ecclesiology as commitment to ecumenism. The reception of the Second Vatican Council in the Syro Malabar Church with particular reference to Archbishop Joseph Powathil. Aachen: Bernardus Verlag. 

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]