Joseph Nye
| Joseph Nye | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Joseph Samuel Nye Jr. 19. jan. 1937[1][2][3]  South Orange | ||
| Død | 6. mai 2025[4] (88 år) Cambridge | ||
| Beskjeftigelse | Geopolitiker, statsviter, filosof, universitetslærer, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Exeter College (1960; akademisk grad: Master of Arts, studieretning: PPE (universitetsstudium)) Princeton University (1958; akademisk grad: bachelorgrad, studieretning: historiografi) Harvard University (1964; akademisk grad: ph.d., studieretning: statsvitenskap)[5] Morristown-Beard School (–1954) | ||
| Doktorgrads- veileder | Rupert Emerson[5] Robert I. Rotberg[5] | ||
| Parti | Det demokratiske parti | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | Den oppadstigende sols orden med gull- og sølvstjerne (2014)[6] Æresdoktor ved Keio-universitetet (2010)[7] Rhodes-stipendiet (1958)[8] Honorary doctor of the Shandong University (2013)[9] Kommandør av Den nasjonale fortjenstorden (2000) | ||
| Arbeidssted | Harvard University | ||
| Fagfelt | Internasjonal politikk, statsvitenskap[10] | ||
| Doktorgrads- studenter | Peter Feaver[11] Peter J. Katzenstein[12] | ||
| Kjent for | Soft Power: The Means To Success In World Politics | ||
Joseph Samuel Nye jr. (1937–2025) var en amerikansk statsviter. Han regnes til den nyliberalistiske tradisjonen innen internasjonal politikk. Sammen med Robert Keohane utviklet Nye konsepter som asymmetrisk og kompleks avhengighet. Han skapte også begrepet soft power.
Han vokste opp i Morristown. Etter bachelorgrad med laud i offentlig politikk ved Princeton University i 1958 mottok han stipend for å studere filosofi, politikk og økonomi ved University of Oxford. Han har doktorgrad i statsvitenskap fra Harvard University fra 1964. Siden 1964 har Nye vært vitenskapelig ansatt ved Harvard University, der han er professor ved fakultetet John F. Kennedy School of Government. Han har tidligere vært underdirektør og dekan ved fakultetet.[13]
Som en liberal tenker i utenrikspolitikken har Nye blitt kalt motstykket til den konservative Harvard University-kollegaen Samuel P. Huntington. Nye har vært tilknyttet stabene til de demokratiske presidentene Jimmy Carter og Bill Clinton. I perioden 1977–1979 var Nye assisterende viseutenriksminister for sikkerhetshjelp, forskning og teknologi, og ledet Det nasjonale sikkerhetsrådets gruppe for ikke-spredning av atomvåpen. Han var formann i Det nasjonale etterretningsrådet 1993–1994 og assisterende forsvarsminister for internasjonale sikkerhetsspørsmål 1994–1995.[13]
Han var æresdoktor ved flere høyere utdannelsesinstitusjoner. Han vant flere priser og stipender for sitt arbeid, og var gjesteforsker og gjesteprofessor i USA, England og Canada.[13]
Joseph Nye var gift med Molly Harding og bodde i Lexington i Massachusetts.[13]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Davos 2014 Participant List, uttrykt i referansen som 1937[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6gc89cn, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ↑ «Former HKS Dean, Leading International Relations Scholar Joseph Nye Dead at 88»[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 3 ProQuest document ID 302165219[Hentet fra Wikidata]
- ↑ «平成２６年秋の叙勲（ナイ教授）», besøkt 15. mai 2025[Hentet fra Wikidata]
- ↑ «ジョセフ・ナイ氏に名誉博士称号 外交・学術面で傑出した功績», utgitt 11. november 2010, besøkt 15. mai 2025[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Rhodes Scholar Database, besøkt 26. april 2024[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Folkerepublikken Kinas utdannelsesministerium, verkets språk kinesisk, www.moe.gov.cn, besøkt 11. april 2019[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator vse2006371995, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ↑ Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
- ↑ ProQuest document ID 302688619[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 3 4 «Curriculum Vitae. JOSEPH S. NYE, JR.» (PDF) (på engelsk). Harvard University. Arkivert fra originalen (PDF) 14. juli 2014. Besøkt 9. juni 2014.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Nye, Joseph (2013). Presidential Leadership and the Creation of the American Era (på engelsk). Princeton University Press.
- Nye, Joseph (2011). The Future of Power (på engelsk). New York: PublicAffairs.
- Nye, Joseph (2008). The Powers to Lead (på engelsk). Oxford University Press.
- Nye, Joseph (2008). Understanding International Conflicts: An Introduction to Theory and History (på engelsk) (7 utg.). New York: Longman.
- Nye, Joseph (2004). The Power Game: A Washington Novel (på engelsk). New York: PublicAffairs.
- Nye, Joseph (2004). Soft Power: The Means to Success in World Politics (på engelsk). New York: PublicAffairs.
- Nye, Joseph (2004). Power in the Global Information Age: From Realism to Globalization (på engelsk). Routledge.
- Nye, Joseph (2002). The Paradox of American Power: Why the World’s Only Superpower Can’t Go it Alone (på engelsk). Oxford University Press.
- Nye, Joseph og Keohane, Robert (2000). Power and Interdependence: World Politics in Transition (på engelsk) (2 utg.). New York: Longman.
- Nye, Joseph (1990). Bound to Lead: The Changing Nature of American Power (på engelsk). New York: Basic Books.
- Nye, Joseph (1986). Nuclear Ethics (på engelsk). New York: Free Press.
- Nye, Joseph, Allison, Graham og Carnesale, Albert (1985). Hawks, Doves and Owls: An Agenda for Avoiding Nuclear War (på engelsk). New York: W. W. Norton & Company.
- Nye, Joseph (1983). Living with Nuclear Weapons. A Report by the Harvard Nuclear Study Group (på engelsk). Harvard University Press.
- Nye, Joseph (1971). Peace in Parts: Integration and Conflict in Regional Organization (på engelsk). New York: Little, Brown & Company.
- Nye, Joseph (1965). Pan Africanism and East African Integration (på engelsk). Harvard University Press.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) Joseph Nye – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Joseph Nye på Internet Movie Database
- (en) «Joseph S. Nye». Harvard University.