Samuel P. Huntington
| Samuel P. Huntington | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | Samuel Phillips Huntington 18. apr. 1927[1][2][3][4]  New York[5] | ||
| Død | 24. des. 2008[1][2][3][4] (81 år) Martha’s Vineyard | ||
| Beskjeftigelse | Geopolitiker, statsviter, universitetslærer, sosiolog, samfunnsøkonom | ||
| Utdannet ved | Harvard University Yale University University of Chicago Stuyvesant High School | ||
| Ektefelle | Nancy Arkelyan Huntington | ||
| Mor | Dorothy Sanborn Phillips[6] | ||
| Parti | Det demokratiske parti | ||
| Nasjonalitet | amerikansk | ||
| Gravlagt | Tisbury Village Cemetery[7] | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | Guggenheim-stipendiet[8] Grawemeyer-prisen (1992) Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow | ||
| Arbeidssted | Harvard University Columbia University | ||
| Fagfelt | Internasjonal politikk | ||
| Doktorgrads- studenter | Timothy Colton Stephen D. Krasner Robert Ray Kaufman[9] Raymond William Baker[9] Eliot A. Cohen[10] | ||
| Kjent for | The Third Wave: Democratization in the Late Twentieth Century Clash of Civilizations Who Are We? The Challenges to America's National Identity | ||
Samuel Phillips Huntington (1927–2008) var en amerikansk statsviter, som i det meste av sin karriere var professor ved Harvard University. Han regnes til den realistiske tradisjonen innen internasjonal politisk teori.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Han gikk college ved Yale University og ble uteksaminert med laud som 18-åring. Han tjenestegjorde et års tid i militæret og gikk så tilbake til studiene. Han tok mastergraden ved University of Chicago i 1948 og doktorgraden ved Harvard University i 1951. 23 år gammel begynte han å undervise ved Harvard.[11]
I 1959 gikk Huntington og Zbigniew Brzezinski, som ikke hadde fått fast ansettelse ved Harvard, til instituttet for krigs- og fredsstudier ved Columbia University i New York. I 1963 fikk Huntington et professorat ved Harvard, der han hadde resten av sin karriere. Han pensjonerte seg i 2007 og døde året etter.[11]
Huntington er mest kjent for sin teori om «sivilisasjonenes sammenstøt», som han først lanserte i en artikkel i Foreign Affairs i 1993. Teorien er at voldelige konflikter etter den kalde krigen ikke vil komme av ideologiske gnisninger mellom stater, men av kulturelle og religiøse motsetninger mellom verdens store sivilisasjoner.[11]
Han var også en innflytelsesrik forsker på demokratisk og økonomisk utvikling i den tredje verden, særlig med utgangspunkt i Latin-Amerika.[11]
Huntington sympatiserte politisk med demokratene og fungerte som utenrikspolitisk rådgiver for Hubert Humphrey under presidentvalgkampen i 1968. Huntingtons venn Brzezinski var president Jimmy Carters nasjonale sikkerhetsrådgiver, og Huntington ble også hentet inn av administrasjonen som koordinator for sikkerhetsplanlegging i Nasjonalt sikkerhetsråd fra 1977 til 1978.[11][12]
Huntington og Warren D. Manshel grunnla, i nært samarbeid med Carnegie Endowment for International Peace, tidsskriftet Foreign Policy i 1970.[11]
Han ble tatt opp som medlem i American Academy of Arts and Sciences i 1965.[13]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 26709, oppført som Samuel Huntington[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Babelio, Babelio forfatter-ID 19800[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Autorités BnF, oppført som Samuel Phillips Huntington, BNF-ID 12284466f[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Samuel P. Huntington, 81, Political Scientist, Is Dead[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Geni.com[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Guggenheim Fellows database, Guggenheim fellows ID samuel-p-huntington[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
- ↑ The Academic Family Tree[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 3 4 5 6 Ireland, Corydon (5. februar 2009). «Samuel Huntington, 81, political scientist, scholar». The Harvard Gazette (på engelsk). Harvard University. Besøkt 11. februar 2026.
- ↑ Lewin, Tamar (29. desember 2008). «Samuel P. Huntington, 81, Political Scientist, Is Dead». The New York Times (på engelsk): 8.
- ↑ «Book of Members, 1780-2010: Chapter H» (PDF) (på engelsk). American Academy of Arts and Sciences. Besøkt 13. november 2012.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Huntington, Samuel P. (2007). Civilisationernes sammenstød : mod en ny verdensorden (på dansk) (2 utg.). People's Press. ISBN 87-7055-147-2.
- Huntington, Samuel P. (2006). Civilisationernas kamp : mot en ny världsordning (på svensk). Stockholm: Bokförlaget Atlantis. ISBN 91-7353-072-7.
- Huntington, Samuel P. (2004). Who Are We? The Challenges to America's National Identity (på engelsk). New York: Simon & Schuster. ISBN 0-684-87053-3.
- Huntington, Samuel P.; Harrison, Lawrence E., red. (2000). Culture Matters: How Values Shape Human Progress (på engelsk). New York: Basic Books. ISBN 0-465-03175-7.
- Huntington, Samuel P. (1996). The Clash of Civilizations and the Remaking of World Order (på engelsk) (1 utg.). New York: Simon & Schuster. ISBN 0-684-81164-2.
- Huntington, Samuel P. (1993). «The Clash of Civilizations?». Foreign Affairs (på engelsk) (3): 22–49.
- Huntington, Samuel P. (1991). The Third Wave: Democratization in the Late Twentieth Century (på engelsk). University of Oklahoma Press. ISBN 0-8061-2516-0.
- Huntington, Samuel P. (1981). American Politics: The Promise of Disharmony (på engelsk). Cambridge: Belknap Press. ISBN 0-674-03020-6.
- Huntington, Samuel P.; Crozier, Michel; Watanuki, Joji (1975). The Crisis of Democracy: On the Governability of Democracies (på engelsk). New York University Press. ISBN 0-8147-1364-5.
- Huntington, Samuel P. (1968). Political Order in Changing Societies (på engelsk). Yale University Press. ISBN 0-300-01171-7.
- Huntington, Samuel P. (1961). The Common Defense: Strategic Programs in National Politics (på engelsk). Columbia University Press. ISBN 0-231-02518-1.
- Huntington, Samuel P. (1957). The Soldier and the State: The Theory and Politics of Civil-Military Relations (på engelsk). Cambridge: Belknap Press. ISBN 0-674-81736-2.