Hopp til innhold

Joseph-Léon Cardijn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Joseph-Léon Cardijn
Født18. nov. 1882[1][2]Rediger på Wikidata
Schaerbeek (Brabant, Belgia)[3][1]
Død25. juli 1967[1]Rediger på Wikidata (84 år)
Leuven (Brabant, Belgia)[1]
BeskjeftigelseKatolsk prest (1906–), katolsk biskop (1965–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Kardinal (1965–)
  • titulær erkebiskop (1965–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedDet katolske universitetet i Leuven (1906–)[1]
Grand Seminary Mechelen (19031906)[1]
NasjonalitetBelgisk[1]
GravlagtVår frues kirke av Laeken
Utmerkelser
11 oppføringer
Æresdoktor ved université Laval (1956)[1][4]
Æresdoktor ved University of Ottawa (1947)[1]
Kommandør av Leopoldsordenen[1]
Ridder av Æreslegionen[1]
Honorary doctor of the University of Santiago, Chile (1948)[1]
Honorary doctor of the University of Sherbrooke (1960)[1]
Æresdoktor ved Universitetet i Montréal (1947)[1]
Æresdoktor (1948; deles ut av: Universidade de São Paulo)[1]
Honorary doctor of the Federal University of Rio de Janeiro (1948)[1]
Æresdoktor ved Université catholique de Louvain (1950)[1]
Æresdoktor (1962; deles ut av: Université de Moncton)[1]

Joseph-Léon Cardijn (født 18. november 1892 i Schaerbeek ved Brussel i Belgia, død 25. juli 1967 i Leuven) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han var grunnleggeren av bevegelsen Unge Kristne Arbeidere (JOC). Han ble kreert til kardinal i 1965 av pave Paul VI.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Joseph-Léon Cardijn ble født i Schaerbeek den 18. november 1882. Han bodde hos besteforeldrene sine i Halle inntil foreldrene sluttet i jobbene sine som pleiere; faren startet en bedrift som kullhandler, og moren åpnet en kafé. Begge var dypt kristne, og de bestemte seg for å la sønnen fortsette studiene for å bli prest i stedet for å sende ham til å jobbe på en fabrikk.

Etter å ha studert ved Vår Frues Kollegium i Halle, begynte han på presteseminaret i Mechelen i 1903. 22. september 1906 ble han ordinert til prest. Deretter studerte han sosiologi og statsvitenskap ved Det katolske universitet i Leuven.

Under påvirkning av foreldrene og presten Adolf Daens bestemte han seg for å bruke livet sitt på å bringe kristendommen til arbeiderklassen. Han fikk spesielt muligheten til å oppleve situasjonen til unge arbeidere som distanserte seg fra Kirken, og bestemte seg for å rette evangeliseringsarbeidet sitt mot dem.

Under en reise til Tyskland i 1907 ble han kjent med arbeidet til de katolske arbeiderforeningene og de kristne fagforeningene. Etterpå underviste han i latin ved mindreseminaret for erkebispedømmet Mechelen i Wavre. I 1912, som kapellan i Laeken, begynte han å bygge opp Unge Kristne Arbeidere (CAJ). Disse tidlige forsøkene var preget av mange tilbakeslag og vanskeligheter. I 1924 ble den nasjonale føderasjon av den belgiske CAJ endelig opprettet. I 1925 ga pave Pius XI Cardijn audiens og sa til ham: «Jeg velsigner ikke bare CAJ, jeg gjør den til min egen sak.» Fra disse begynnelsene til arbeiderungdomsbevegelsen ble International Coordination of Christian Workers' Youth (ICAJ) grunnlagt i 1987.

Med denne støtten startet den voksende utviklingen av International CAJ. I løpet av 40 år spredte den seg til over 100 land over hele verden. Cardijn selv ledet denne utviklingen og overvåket den personlig i mange forskjellige land. På bispedømmekonvensjonen i Münster bispedømme i 1961, fikk han en henrykt velkomst fra 13.000 unge mennesker.

Titulærerkebiskop, kardinal

[rediger | rediger kilde]

Pave Paul VI utnevnte den 15. februar 1965 kardinal Cardijn til titulærerkebiskop av Tusuros, og dagen etter at han ble bidspeviet den 21. november samme år av kardinal Léon-Joseph Suenens, erkebiskop av Mechelen-Brussel, opphøyde paven ham til kardinalkollegiet som kardinaldiakon med titulærdiakona San Michele Arcangelo.

Ved Det andre Vatikankonsil åpnet kardinal Cardijn diskusjonen i konsiletsalen om pastoralkonstitusjonen Gaudium et Spes i september og oktober 1965.[5] Gaudium et Spes følger tretrinnsmetoden «Se – Døm – Handle», som er sentral for den katolske ungdomsforeningen (CAJ).

Kort tid før han døde i juli 1967 var hans siste ord: «Vi må begynne… Vi er bare i begynnelsen.» Han ble gravlagt i Vår Frue kirke i Laeken i Brussel.

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r ODIS, ODIS ID PS_8083, besøkt 8. august 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ webdept.fiu.edu[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.ulaval.ca[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Hans-Joachim Sander: Theologischer Kommentar zur Pastoralkonstitution über die Kirche in der Welt von heute. In: Peter Hünermann, Bernd Jochen Hilberath (utg.): Herders Theologischer Kommentar zum Zweiten Vatikanischen Konzil, Herder Verlag, Freiburg 2009, Bd. 4, s.669.
  6. ^ www.catholic-hierarchy.org cardijn, lest 7. juli 2022

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]