Josef Haltrich

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Josef Haltrich
Født22. juli 1822[1]Rediger på Wikidata
Reghin
Død17. mai 1886[1]Rediger på Wikidata (63 år)
Șaeș[2]
BeskjeftigelseFolklorist, skribent, lærer, antropolog
Utdannet vedBergskolen i Sighișoara
Universitetet i Leipzig
NasjonalitetØsterrike-Ungarn
SpråkTysk

Josef Haltrich (født 22. juli 1822 i Reghin, Transilvania, død 17. mai 1886 i Șaeș, Transilvania) var en østerriksk-ungarsk lærer, prest og siebenbürgen-saksisk folklorist.

Liv[rediger | rediger kilde]

Etter å ha besøkt den evangeliske folkeskolen i sin hjemby i fire år, begynte han å studere på Bergskolen i Sighișoara. I 1845 avsluttet han sin skolegang med matura-eksamen og begynte samme året ved Universitetet i Leipzig. Der studerte han teologi, filologi og historie til 1847.

Etter å ha fullført sine studier høsten 1847, reiste han tilbake til Șaeș. I januar 1848 ble han privatlærer til greve Janós Bethlen den eldres barn i Cluj. Samme år ble han syk av malaria og reiste hjem til sin familie. I slutten av oktober (eller tidlig i november) 1848 mistet foreldrene huset i en brann, og han ble nødt til å bo hos slektninger i Bistrița. Derfor fikk han ikke vite en stund at han hadde blitt utnevnt til lærer ved Bergskolen i Sighișoara. Denne posisjonen tiltrådte han i desember 1848 og hadde den til februar 1849. Deretter sluttet han seg til garden i Sighișoara og reiste sammen med den til Brașov. Da denne ble inntatt av general Józef Bem, flyktet han tilbake til Sighișoara, der han gjenopptok sitt arbeid som lærer.

I 1850 ble han utnevnt til professor ved Bergskolen og den 25. juli 1869 ble han rektor. Dette vervet hadde han fram til 1872. Den 12. august 1872 forlot Haltrich Sighișoara for å overta presteembetet i Șaeș, som han var blitt tilbudt allerede den 6. juni. Der drev han også med værobservasjoner.

I 1851 ble han spurt av Verein für siebenbürgische Landeskunde om å lage en siebenbürgen-saksisk ordbok. Dette arbeidet førte til at han ble utnevnt som medlem av lærdkommisjonen for Germanisches Nationalmuseum i Nürnberg i 1859.

Joseph Haltrich døde den 17. mai 1886 i en alder av 64 år i Șaeș. Hans grav befinner seg i den kommunale kirkegården i Șaeș; i samme grav er hans stesønn, Gustav Balthes, begravd.

Josef Haltrich, Deutsche Volksmärchen aus dem Sachsenlande in Siebenbürgen, Wien, Graeser, 1882. Tittelseide.
Haltrichweg i Berlin

Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

  • I 1972 fikk Bergskolen i Sighișoara navnet «Joseph Haltrich» (sic).[3]
  • Han var medlem av Coetus Chlamidatorum Schäßburgensis[4][5]

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Josef Haltrich, Deutsche Volksmärchen aus dem Sachsenlande in Siebenbürgen, Wien, Graeser, 1882. Tittelside.
  • Deutsche Volksmärchen aus dem Sachsenlande in Siebenbürgen. Saur, München 1990, ISBN 3-598-51071-3 (Nachdruck der Ausgabe Berlin 1856)
  • Die Macht und Herrschaft des Aberglaubens in seinen vielfachen Erscheinungsformen. Selbstverlag, Schäßburg 1871
  • Sächsische Volksmärchen aus Siebenbürgen. Kriterion-Verlag, Bukarest 1974
  • Siebenbürgische Tiermärchen. Hillger, Berlin 1929
  • Tiermärchen aus dem Sachsenlande in Siebenbürgen. Schaffstein, Köln 1920
  • Zur Volkskunde der Siebenbürger Sachsen. Graeser, Wien 1885
  • Der Zigeuner, der Wolf, der Fuchs und der Esel in der Wolfsgrube

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ books.google.co.jp[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Georg Daniel Teutsch und Josef Haltrich». hog-schaessburg.de. Arkivert fra originalen 28. september 2007. Besøkt 19. oktober 2016. 
  4. ^ Junges Leben, 2/2012, S. 13
  5. ^ Walter König (24. mai 2009). «Der Coetus an siebenbürgisch-sächsischen Schulen». siebenbuerger.de. Besøkt 19. oktober 2016. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Adolf Schullerus: «Haltrich, Josef». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 49, Duncker & Humblot, Leipzig 1904, s. 734–736.
  • «Haltrich Josef». I Österreichisches Biographisches Lexikon 1815–1950 (ÖBL). Bind 2, Verlag der Österreichischen Akademie der Wissenschaften, Wien 1959, s. 163.