Józef Bem

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Józef Bem
Statuw i Budapest, som Bem József

Józef Zachariasz Bem (født 14. mars 1794 i Tarnów i Polen, død 10. desember 1850 i Aleppo i Syria i Det osmanske rike) var en polsk general og nasjonalhelt.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Utdannelse, tidlig offiserstjeneste[rediger | rediger kilde]

Bem ble utdannet ved universitetet i Kraków, i kadettkorpset og ved artilleriskolen i Warszawa. Han gikk inn i det polske ridende artilleri og deltok i Russlandsfelttoget i 1812. For sin innsats under forsvaret av Danzigs mottok han æreslegionens kors.

Bem tjenestegjorde 1815-25 i den reorganiserte polske armé som artillerioffiser, underviste ved artilleriskolen i Warszawa og ble kaptein i 1819. Hans frimodighet førte til at han ble ilagt flere harde straffer, til han etter tsar Aleksander Is død fikk tre ut av polsk-russisk tjeneste.

Novemberoppstanden[rediger | rediger kilde]

Han var i Lwow og beskjeftiget med et arbeide om dampmaskiner da novemberoppstanden brøt ut i Warszawa i 1830. Bem ilte til opprørsstyrkene i Warszawa og ble utnevnt til artillerimajor. Han deltok med tapperhet i det polske opprøret og ble i 1831 forfremmet til general i opprørsarméen. Han førte sine styrker i slagene ved Iganie og Ostrołęka. I slaget ved Ostrołęka gikk hans styrker til et dristig angrep på russerne. Dette klarte å trenge de russiske styrkene tilbake over noen viktige broer. Selv om den polske hær led et alvorlig nederlag med tap av 6 000 mann forhindret Bem ved sin ledelse ødeleggelsen av hele den polske hæren.

Første eksil[rediger | rediger kilde]

Etter Warszawas fall flyktet han til Tyskland og oppholdt seg deretter likesom mange andre polske emigranter mest i Paris. Dær livnærte han seg som matematikklærer. I Frankrike publiserte gan et verk om opprøret i Polen, der han foruten å gi en vurdering av opprørets forløp også prøvde å legge frem et program for fortsettelsen av kampen for landets selvstendighet.

I 1833 dro han til Portugal for å assistere den liberale Dom Pedro mot den reaksjonære Dom Miguel, men oppgav forehavendet da det ble klart at en polsk legion ikke kunne bli satt opp. I Portugal var han utsatt fot et forskt snikmord forøvd av russiske agenter.

Hærfører i Østerrike og i Ungarn[rediger | rediger kilde]

I revolusjonsåret 1848 kom han i mars til Lwow og kjempet med opprørene, og deretter til Wien og deltok i dets forsvar mot regjeringsstyrkene.

Han flyktet ved byens kapitulasjon til Ungarn og fikk av Lajos Kossuth overkommandoen i Transilvania, der han organiserte 10.000 szeklere til en effektiv geriljakrig. Han erobret Kronstadt og Hermannstadt men måtte til slutt vike for den østerriksk-russiske overmakten. I sitt forsøk på å trekke inn i Moldau-området, led han et alvorlig nederlag 31. juli 1849 i slaget ved Segesvár.

Annet eksil[rediger | rediger kilde]

Etter slaget ved Temesvár i august 1849 flyktet han til Det osmanske rike og konverterte til islam og tok navnet Murad Paşa/Pasha. Med ham konverterte 72 offiserer og generaler så vel som 6 000 ungarske og polske soldater. Han gjorde tjeneste i Aleppo som guvernør.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]