Hopp til innhold

John Francis Dearden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
John Francis Dearden
Født15. okt. 1907[1][2]Rediger på Wikidata
Valley Falls
Død1. aug. 1988[1][2]Rediger på Wikidata (80 år)
Southfield
BeskjeftigelseKatolsk prest (1932–), katolsk biskop (1948–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Katolsk erkebiskop (1958–1980)
  • kardinal (1969–)
  • biskop (1950–)
  • titulærbiskop (1948–)
  • president of the United States Conference of Catholic Bishops Rediger på Wikidata
NasjonalitetUSA
GravlagtMichigan
UtmerkelserLaetare Medal (1982)[3]
Våpenskjold
John Francis Deardens våpenskjold

Bispedømmet Pittsburgh i Pennsylvania.
Erkebispedømmet Detroit i Michigan

John Francis Dearden (født 15. oktober 1907 i Valley Falls i Rhode Island i USA, død 1. august 1988 i Southfield i Michigan) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han var erkebiskop av Detroit 19581980.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

John Dearden fra Rhode Island var den eldste av fem barn til John Sidney og Agnes (née Gregory) Dearden.[4] HHan gikk til menighetsskolen ved Holy Trinity Church i Central Falls.[5] Da han var 11 år gammel flyttet familien til Cleveland i Ohio.[6] Han forsatte skolegangen ved St. Philomena School i East Cleveland, og deretter ved Notre Dame-Cathedral Latin High School fra 1921 til 1925.[5]

I 1925 begynte på prestestudier ved St. Mary's Seminary i Cleveland. Etter eksamen der i 1929 ble han sendt til Roma og Pontifical North American College for studier ved Det pavelige universitet Gregoriana.[4]

Den 8. desember 1932 ble han presteviet av kardinal Francesco Marchetti Selvaggiani i Roms.[7] Han tok teologisk doktorgrad ved Gregoriana i 1934.[6]

Tilbake i Ohio ble han kapellan ved St Mary's Church i Painesville, hvor han virket i tre år.[5] Så var han professor i filosofi (1937–48) og rektor (1944–48) for St. Mary's Seminary.[5]

Koadjutorbiskop, så biskop, av Pittsburgh

[rediger | rediger kilde]

Pave Pius XII utnevnte ham den 13. mars 1948 til koadjutorbiskop av Pittsburgh og titulærbiskop av Sarepta. Den apostoliske delegat i USA, erkebiskop Amleto Giovanni Cicognani, bispeviet ham; medkonsekratorer var Edward Francis Hoban, biskop av Cleveland, og Floyd Lawrence Begin, hjelpebiskop i Cleveland.

Hans strenge føring av bispedømmeforvaltningen innbragte ham tilnavnet Iron John.[8]

Etter biskop Hugh Charles Boyles død ble han den 22. desember 1950 han den ordinarie biskop av Pittsburgh.

Erkebiskop av Detroit

[rediger | rediger kilde]

Den 18. desember 1958 ble han erkebiskop av Detroit i Michigan.

I Detroit var Dearden aktiv i samfunnsanliggender. Han støtte initiativer for equal employment opportunities (lik adgang til arbeid) og for bedre raserelasjoner i byen.

Han spilte en viktig rolle under Det andre vatikankonsil mellom 1962 og 1965; han deltolk på alle fire sesjoner.[4] Han var med på å utforme viktige dokumenter som Lumen gentium og Gaudium et spes.[9] I løpet av konsilet ble han mer progressiv i sine synspunkter, og ble det noen kaller «en av liberalernes favoritter i kirken».[6][8]

Han engasjerte seg for å sette konsilet ut livet , fremmet større deltakelse av lekfolket i bispedømmets ledelse og anliggender, fremmet dannelsen av prestesenatet (konsultorkollegiet), og ordinerte gifte diakoner.[10][11][12] Da pave Paul VI i 1967 sluttet seg til ideen fremmet under konsilet om å gjeninnføre det permanente diakonat, var Dearden den første i USA som gjorde seg nytte av dette - han ordinerte trwetten gifte legmenn til det permanente diakonat i 1971.[10]

Dearden tiltrakk seg medieoppmerksomhet ved «sin innovative tilnærming til liturgi og undervisning».[10] Hab nle karakterisert som progressiv[10] og en liberaler[10] og ble også fordømt av avisen The Wanderer aom «en stor heretiker, en av de verste som den katolske kirke noensinne hadde lidd under».[13] The New York Times spekulerte at da pave Johannes Paul II kom til USA i 1979 for å tale for De forente nasjoner, forbigikk han villet Dearden og Detroit til fordel for å reise til «Chicago of kardinal John Cody, hvis konservatisme paven fant mer etter sin smak.»[10] Dearden gikk ikke til det skritt å ønske kbinners prestevielser, for til det hanne han «for mange teologiske innvendinger».[10]

Dearden var en av de første presidenter av National Conference of Catholic Bishops.

Han ble kreert til kardinal i 1969 av pave Paul VI, med San Pio X alla Balduina som tittelkirke.

Under bispesunoden i 1971 i Vatikanet anbefalte kardinal Dearden at man skulle utfirske prestestjenestens sosiologiske og psykologiske aspekter.[14] Etter utbruddet av Watergateskandalen i 1973 utsendte Dearden et hyrdebrev der han blant annet skrev at «dette er vanskelige dager for det land som vi elsker», og oppfordret katolikker til å benytte de tre første fredager av november månet som dager preget a vv bønn, bot og faste i lys av nasjonens politiske opprørte situasjon.[15]

Han deltok ved konklavet august 1978 som valgte pave Johannes Paul I, og konklavet oktober 1978 som valgte pave Johannes Paul II.

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 5491833, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6pc5drj, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ laetare.nd.edu[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c Miranda, Salvador. «DEARDEN, John Francis (1907-1988)». The Cardinals of the Holy Roman Church. 
  5. ^ a b c d Curtis, Georgina Pell (1961). The American Catholic Who's Who. XIV. Grosse Pointe, Michigan: Walter Romig. 
  6. ^ a b c «John Francis Dearden». The New York Times. 29. mars 1969. 
  7. ^ «John Francis Cardinal Dearden». Catholic-Hierarchy.org. Mal:Self-published source
  8. ^ a b A New Model from Detroit. TIME Magazine. 11. april 1969. Arkivert fra originalen 30. september 2007. Besøkt 25. april 2023. 
  9. ^ «Archbishop of Detroit Resigns From Position For Reasons of Health». The New York Times. 16. juli 1980. 
  10. ^ a b c d e f g Saxon, Wolfgang (2. august 1988). «John Cardinal Dearden, 80, Dies; Leading Liberal Voice in Church». The New York Times. 
  11. ^ Princely Promotions. TIME Magazine. 4. april 1969. Arkivert fra originalen 14. desember 2008. Besøkt 25. april 2023. 
  12. ^ More Power for Priests. TIME Magazine. 23. februar 1968. Arkivert fra originalen 29. oktober 2010. Besøkt 25. april 2023. 
  13. ^ The New Counter-Reformation. TIME Magazine. 8. juli 1974. Arkivert fra originalen 5. november 2012. Besøkt 25. april 2023. 
  14. ^ TIME Magazine. Strengthening Paul's Hand 18. oktober 1971
  15. ^ Keep the Faith. TIME Magazine. 19. november 1973. Arkivert fra originalen 27. oktober 2010. Besøkt 25. april 2023. 
  16. ^ www.catholic-hierarchy.org dearden, lest 25. november 2021

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]