Hopp til innhold

John Eliot

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
John Eliot
Født5. aug. 1604[1][2]Rediger på Wikidata
Hertfordshire
Død21. mai 1690[3][1][2][4]Rediger på Wikidata (85 år)
Roxbury
BeskjeftigelseLeksikograf, lingvist, oversetter, bibeloversetter, misjonær, forkynner,[5] skribent[6]
Utdannet vedJesus College
EktefelleAnn Mountford[7]
BarnJohn Elliot[7]
Rev. Joseph Eliot[8]
NasjonalitetKongeriket England
GravlagtBoston
SpråkEngelsk[9]
Viktige verkMamusse Wunneetupantamwe Um Biblum God
Påvirket avBibelen
John Eliot på Commons

John Eliot (født ca. 1604, død 21. mai 1690) var en puritansk misjonær for Nord-Amerikas urbefolkning indianere i kolonitidens Amerika. Han oversatte Bibelen og skrev en grammatikk for indianernes eget språk og omtales som «indianernes apostel».

Tidlig liv

[rediger | rediger kilde]

Eliot ble født i Widford i Hertfordshire i England og bodde som gutt i sognet Nazeing. Han studerte ved Jesus College ved University of Cambridge.[10] Etter studiene ble han assistent for Thomas Hooker på en privat skole ved Little Baddow i Essex.[11]

Etter at Hooker ble tvunget til å flykte til Nederlandene, bestemte også Eliot for å oppgi England til fordel for Den nye verden, og utvandret til Boston i Massachusetts med ankomst den 3. november 1631 om bord på skipet «Lyon». Han ble prest og teaching elder, «eldre som underviste», ved First Church i Roxbury ved Boston. I denne byen grunnla han en latinskole i 1645, og fra 1649 og fram til 1774 var han hjelpeprest for Samuel Danforth i menigheten i Roxbury.[12]

Høydepunkter i hans karriere

[rediger | rediger kilde]

John Eliot og hans kollegaer, prestene Thomas Weld (også fra Roxbury) og Richard Mather fra Dorchester, er kreditert som redaktører av Bay Psalm Book, Massachusetts Bay-koloniens samlebok, som er den første boken som ble utgitt i det engelske koloniene i Nord-Amerika.

Eliot deltok i undersøkelsen, bannlysningen og forvisningen av Anne Hutchinson, hvis meninger han beklaget.[trenger referanse]

Tittelsiden til Eliots Bibel
Minneplate for John Eliot ved Eliot Church i Natick.

Han var sterkt medvirkende til konverteringen av indianerne i distriktet tilhørende massachusettfolket. For å oppnå dette oversatte Eliot Bibelen til de innfødtes språk og utga den i 1663.[13] I 1666 ble også hans grammatikk for massachusettfolket utgitt, The Indian Grammar Begun. Som en tverrkulturell misjonær var Eliot best kjent for å plassere indianere i prosjekterte byer for at de skulle gjenskape en kristent samfunn. På et tidspunkt var det 14 av disse byene tilhørende «Praying Indians», «bedende indianere», den best dokumenterte var Natick i Massachusetts. Navnet Natick er indiansk og har betydningen «stedet på åsene». Disse byene led under forstyrrelsene under den første indianerkrigen, den såkalte kong Philips krig, som begynte i 1675, og for det meste mistet de deres særskilte status som selvstyrte indianerbyer i løpet av 1700- og 1800-tallet.[14] Byer med «bedende indianere» omfattet: Littleton (Nashoba), Lowell (Wamesit, opprinnelig lagt inn under som en del av Chelmsford), Grafton (Hassanamessit), Marlborough (Okommakamesit), en del av Hopkinton det som i dag er byen Ashland (Makunkokoag), Canton (Punkapoag), Mendon-Uxbridge (Wacentug), og Natick. Eliot var et vitne til signeringen av dokument for Mendon med nipmucindianere for «Squinshepauk Plantation» i 1662.

Eliot var også forfatter av The Christian Commonwealth: or, The Civil Policy Of The Rising Kingdom of Jesus Christ, Det kristne samvelde: eller, Den sivile politikk til det oppstandlige kongedømmet til Jesus Kristus, betraktet som den første bok om politikk skrevet av en amerikaner og dessuten den første bok som ble forbudt av en amerikansk regjering. Den ble skrevet i slutten av 1640-tallet, og ble utgitt i England i 1659. Den foreslo en ny modell for den sivile regjering basert på det system som Eliot opprettet for de konverterte indianere, og som igjen var basert på Andre Mosebok 18,[15] den regjering som ble instituert blant israelittene av Moses i ødemarken. Eliot hevdet at «Kristus er den eneste rettmessige arving til Englands krone,» og påkalte for institusjonen et valgt teokrati (prestestyre hvor de religiøse lovene står over de verdslige) for England og over hele verden. Da Karl II av England kom på tronen ble boken en forlegenhet for hele Massachusetts Bay-kolonien og i 1661 bannlyste den lovgivende forsamling boken og beordret at alle kopier skulle ødelegges. John Eliot ble tvunget til å utsende en offentlig tilbakekalling og beklage.

Familie

[rediger | rediger kilde]
Monument for John Eliot i Natick.

John Eliot var gift med Hanna Mumford og de fikk seks barn, fem piker og en gutt, men bare ett av barna vokste opp, sønnen John Eliot jr., som ble den første presten av First Church i Newton,[16] Hans sønnesønn, Joseph Eliot, ble prest i Guilford i Connecticut og ble selv far til Jared Eliot, en kjent skribent om jordbruk, og som sine forgjengere, også prest.

Arv og ettermæle

[rediger | rediger kilde]

I 1689 donerte Eliot 75 acrer (rundt 300 000 m²) land ved Jamaica Plain (i dag et historisk nabolag til Boston) til Eliot School, grunnlagt i 1676. Et av vilkårene for donasjonen var at skolen måtte akseptere både afroamerikanere og indianere som elever, noe som var svært radikalt i den tiden.[17] Skolen eksisterer fremdeles, i nærheten av den opprinnelige adressen, som The Eliot School of Fine and Applied Arts.

John Eliot døde i 1690, 85 år gammel, og hans siste ord skal ha vært «Velkommen glede!» Et monument over ham er reist ved biblioteket Bacon Free Library i Natick. Episkopalkirken i USA har hedret ham ved å gjøre 21. mai til en minnedag om ham i sin liturgiske kalender.

Verker

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id eliot-john-20[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/John-Eliot-British-missionary, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Social Networks and Archival Context, oppført som John Eliot (missionary), SNAC Ark-ID w67h1hkc, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ (på en) Annals of the American Pulpit: Commemorative Notices of Distinguished American Clergymen of Various Denominations, Wikidata Q109933856 
  6. ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library 
  7. ^ a b Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Geni.com[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12065426p; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12065426p.
  10. ^ Elliott, John Arkivert 15. mai 2012 hos Wayback Machine. i: Venn, J. & J. A., Alumni Cantabrigienses, Cambridge University Press, 10 vols, 1922–1958. Merk den særskilte stavingen av etternavnet.
  11. ^ Hooker, Thomas Arkivert 10. oktober 2012 hos Wayback Machine. i: Venn, J. & J. A., Alumni Cantabrigienses, Cambridge University Press, 10 vols, 1922–1958.
  12. ^ Moore, Martin (1822): The Life and Character of Rev. John Eliot, Apostle of the N.A. Indians. Boston: T. Bedlington.
  13. ^ Allison, Robert J. (2004): A Short History of Boston, Commonwealth Editions, ISBN 978-1889833477, s.14
  14. ^ Goddard, Ives & Kathleen J. Bragdon (red.) (1989): Native Writings in Massachusett. Philadelphia: American Philosophical Society. s. 2-15.
  15. ^ Nettbibelen: Andre Mosebok 18 Arkivert 28. januar 2012 hos Wayback Machine.
  16. ^ 1st Settlers Monument – Middlesex County, Massachusetts Arkivert 23. januar 2008 hos Wayback Machine.
  17. ^ Storey, Sandra (2005): Eliot School in Session Here Since 1676 Arkivert 22. januar 2017 hos Wayback Machine., Jamaica Plain Historical Society

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Francis, John Eliot, the Apostle to the Indians i: "Library of American Biography," Vol. V (Boston, 1836)
  • Winsor, Memorial History of Boston, Vol. I (Boston, 1880–81)
  • Walker, Ten New England Leaders (New York, 1901)
  • The Eliot Tracts: with letters from John Eliot to Thomas Thorowgood and Richard Baxter (London, 2003)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=John_Eliot&oldid=24741968»