John Bramhall

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

John Bramhall (159425. juni 1663) var erkebiskop av Armagh, og anglikansk teolog og apologiker. Han er kjent som polemiker som med stor utholdbarhet forsvarte den engelske kirke fra både puritanske som katolske anklager, foruten også materialismen til filosofen Thomas Hobbes.

Første år[rediger | rediger kilde]

Bramhall var født i Yorkshire og matrikulert ved Sidney Sussex College i Cambridge.[1] Han ble ordinert en gang rundt 1616, og dro til Irland i 1633 med jarlen av Strafford og ble biskop av Derry i 1634. I 1642 dro han tilbake til England, og i 1644 forlot han England for Europa og kom tilbake til Irland kun midlertidig i 1648. I løpet av Interregnum (tiden mellom kongedømmene) tilbrakte den rojalistiske Bramhall sin tid hovedsakelig i Paris. Han kom tilbake til Irland etter restaurasjonen og i 1661 ble han belønnet for sin trofasthet ved å bli forfremmet til posisjonen som erkebiskop av Armagh. Som erkebiskop var Bramhall ansvarlig for å sikre at lovene om religiøs tilslutning (til den engelske kirke) ble utført med moderasjon i Irland.

Erkebiskop av Armagh[rediger | rediger kilde]

Bramhalls fremst historiske betydning finnes i de skrifter som han gjorde i landflyktighet. I tiden han var uten en posisjon benyttet han til å gi skriftlige svar på de angrep han oppfattet mot den anglikansk kirke. I 1643 skrev han Serpent Salve (Slangesalve), et forsvar for bispestyret og monarkiet mot angrepene fra den puritanske, presbyterianske modellen og demokratiet. Han fulgte dette opp med Fair Warning against the Scottish Discipline (Rettferdig advarsel mot den skotske disiplinen) i 1649 som var et angrep på svakhetene i den presbyterianske modellen og en såravskrapning av de puritanske religiøse kravene. Han angrep og forsvarte seg mot Thomas Hobbes bok Leviathan som hadde blitt oppkalt etter den bibelske Leviatan. I boka rettferdiggjør Hobbes staten generelt og eneveldet spesielt. I 1655 skrev Bramhall Vindication of True Liberty (Forsvar for den sanne frihet). Hobbes besvarte Bramhall med Animadversions (Anmerkninger), og Bramhall svarte på dette med Castigation of Hobbes' Animadversions (Tukting av Hobbes Anmerkninger) – med et etterord kalt «The Catching of Leviathan, the Great Whale» («Fange Leviatan, den store hvalen»), i 1658.

I tillegg forsøkte Bramhall å forsvare den engelske kirke mot angrep fra den romersk-katolske kirke. I 1653 gikk han til motangrep på Théophile Brachet de la Milletières gjentakelse av doktrinen om transsubstansiasjon med et svar som gjentok rettferdiggjørelsen av den anglikanske kirkens doktrine om realpresens (virkelig tilstedeværelse). Han angrep også ultramontanistene i Frankrike. Bramhalls A Just Vindication of the Church of England from the Unjust Aspersion of Criminal Schism (Et rettferdig forsvar av den engelske kirke fra urettferdig bakvaskelse av kriminell skisma, 1654) ble besvart av den titulære biskopen av Kalkedon. Bramhall ga sitt gjensvar med Replication (Replikk) i 1656 hvor han ber om at må leve lenge nok til å oppleve den dagen da alle kristne igjen ble forent.

Bramhall huskes for frasen «It is the last feather that breaks the horse's back» (Works, 1655), «Det er den siste fjæren som brekker hestens rygg». Det er en tidlig versjon av et arabisk ordtak, «Det siste strå brekke kamelens rygg».[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bramhall, John i Venn, J. & J. A., Alumni Cantabrigienses, Cambridge University Press, 10 bind, 1922-1958.
  2. ^ Dictionary of Proverbs