Transsubstansiasjon
Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Transsubstansiasjon (latin: transsubstantiatio, gresk: μετουσίωσις, metousiosis, «vesensforvandling») er den katolske læren om at Kristus fysisk er til stede i brødet og vinen etter konsekrasjonen under eukaristien, og at denne forandringen er vedvarende.
For Huldrych Zwingli og Jean Calvin på 1500-tallet var nattverden en minnehøytidelighet der hostien bare symbolsk er Kristi legeme. Men da Berengar av Tours hevdet det samme på slutten av 1000-tallet, hadde han måttet kalle det tilbake og erklære at Kristi legeme under nattverden bites i stykker av de troendes tenner («den berengariske strid»). Martin Luther på sin side sluttet seg ikke til noen av partene, men erklærte at Kristi legeme er i de hellige stoffer, slik ilden finnes i opphetet jern; slik jern og ild smelter sammen, slik er hostien og Kristi legeme forbundet. Voltaire uttrykte det slik at «katolikkene spiser Gud, kalvinistene brød og lutheranerne brød-med-Gud».[1]
Den katolske læren sier at brødet og vinen faktisk forvandles til Kristi legeme og blod. Brødet og vinens substans forvandles til Kristi kropp og blod, selv om de ytre kjennetegn som utseende, smak, lukt osv forblir uforandret. Slik vil det forvandlede brødet og vinen være Kristi legeme og blod, og brødet og vinen eksisterer ikke lenger.
Selve begrepet transsubstantiation uttrykker at «substansen», ifølge Aristoteles' oppdeling av tings vesen, endres. Substans har her således et ontologisk og ikke materielt innhold; substansen betegner tingenes innerste vesen.
Den tidligst kjente bruken av begrepet «transsubstansiasjon» for denne forvandlingen stammer fra Hildebert fra Lavardin, erkebiskop av Tours i 1079. Dette ble også slått fast som kirkens lære ved fjerde Laterankonsil i 1215.
Noen av de bibelstedene som anvendes i denne læren, er Matt 26:26-28, Mark 14:22-24, Luk 22:19-20 og 1. Kor 11:24-25.
Fra protestantisk hold tas det avstand fra læren om transsubstansiasjonen. Ulike protestantiske kirker har en noe forskjellig lære omkring nattverden, hvor en del protestantiske kirker ser på nattverden som helt symbolsk, og andre tror på en realpresens, i tillegg til en rekke andre oppfatninger.
Sammenfattende definisjon
[rediger | rediger kilde]«Ved konsekrasjonen skjer transsubstansiasjonen av brødet og vinen til Kristi legeme og blod. Under brødets og vinens vigslede skikkelser er Kristus selv, levende og herliggjort, til stede på en sann og virkelig måte med hele sitt vesen, Hans legeme og blod, med sjel og med guddom.»
Den katolske kirkes katekisme, nr 1413
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Egon Friedell: Vår tids kulturhistorie bind 1, Aschehoug, Oslo 1959 (s. 276-77)