Leviathan (bok)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For andre betydninger, se: Leviathan
Forsiden av førsteutgaven av Leviathan

Leviathan er en bok skrevet i 1651 av Thomas Hobbes. Det er en av de mest berømte og innflytelsesrike bøker skrevet innen politisk filosofi. Boka er oppkalt etter den bibelske Leviatan. I boka rettferdiggjør Hobbes staten generelt og eneveldet spesielt med utgangspunkt i overveielser omkring den såkalte naturtilstanden, det vil si den tilstanden man ville få uten noen overordnet myndighet.

Bakgrunnen var Hobbes samtid, som var preget av den engelske borgerkrigen. Hobbes skrev at kaos og borgerkrig, situasjoner som var vanlig under naturtilstanden bare kunne unngås ved et sterkt og sentralisert styre. Dette var nødvendig for å unngå en alles krig mot alle. Hobbes argumenterte derfor for eneveldet. Mer presist rettferdiggjør han eksistensen av en slik myndighet ved forestillingen om en «frivillig» underordning, gjennom en samfunnskontrakt, med sikte på bedre å ivareta grunnleggende interesser, verdier og plikter. Hobbes er ikke alene om en slik kontraktteori, men i motsetning til for eksempel John Locke, som ønsker maktdeling, går Hobbes altså inn for et enevelde. Troen på eneveldets fortrinn må imidlertid ikke blandes sammen med hans statsabsolutisme; læren om statens ubegrensede makt knyttes ikke til noen bestemt styreform, den gjelder for demokratiet og aristokratiet like mye som for monarkiet.

Følgende forutsetninger ligger til grunn for teorien: at menneskene ønsker å overleve, at de ønsker seg et behagelig, rommelig liv, at de ønsker å oppnå makt og ære, at de er nokså like i evne og sårbarhet og at det alltid vil være en knapphet på ressurser. Ut fra dette slutter han at det vil utvikle seg en alles krig mot alle. Noen vil angripe andre for å sikre sin egen overlevelse og sine egne materielle interesser bedre. Den stadige faren for å bli angrepet vil i sin tur føre til at de som egentlig ønsker å la andre i fred, må gå til forkjøpsangrep. Denne tilstanden vil etter hvert oppleves som uutholdelig. Dette er bakgrunnen for samfunnskontrakten. Siden ingen vil klare seg kun ved egen godvilje, så er det nødvendig at menneskene overfører all sin makt og styrke til ett menneske, eller til en forsamling som gjennom flertallsavgjørelser kan opptre med en vilje. Dette skjer gjennom en kontrakt mellom de individer som utgjør vedkommende samfunn. De som i utgangspunktet er mot denne løsningen, vil likevel være bundet av den, da de har vært med på den beslutningsprosessen som har ført fram til kontrakten.