John Baptist Tuohill Murphy (biskop, Port-Louis)
| John Baptist Tuohill Murphy | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. juni 1854 Kerry | ||
| Død | 16. apr. 1926 (71 år) Port Louis | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1877–), katolsk biskop (1916–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
John Baptist Tuohill Murphy C.S.Sp. (født 24. juni 1854 i landsbyen Meenbanivan nær Castleisland i County Kerry i Irland død 16. april 1926 i Port Louis på Mauritius) var en irsk katolsk prelat og spiritaner som fra 1886 til 1899 som president for Pittsburgh Catholic College (det senere Duquesne University). Senere ble Murphy biskop av bispedømmet Port-Louis på Mauritius.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
John Baptist Tuohill Murphy en forankring i klassikerne fra sin bestemor, of fra fader James Tuohill, som bodde på den tiden hos Murphy-familien. Murphy ble introdusert til French College på Blackrock i en alder av fjorten år, hvor han gjorde seg bemerket som debattant og bidragsyter til høyskolens litterære tidsskrift. Han vant også førstepremie for greske og latinske vers.[1]
I 1872 meldte Murphy seg frivillig til å svare på et kall om hjelp ved St. Mary's College i Trinidad.[1] Som prefekt ved høyskolen ble «John T», som han ble kjent, betrodd toppklassene som forberedte seg til Cambridge Local Examination. Suksessen hans var slik at han ble holdt i den stillingen i fem og et halvt år. I løpet av sin tid ved St. Mary's foretok han et grundig selvstudium av teologi og filosofi.[1]
Prest[rediger | rediger kilde]
Murphy ble ordinert til prest i september 1878, og avla ordensløftene his spiritanerne i desember samme år.[1] Han ble deretter sendt til Rockwell College, hvor han fikk ansvar for studier og disiplin, og ble værende i syv og et halvt år. I løpet av den tiden ble han foreslått for et Fellowship ved Royal University of Ireland av erkebiskop Thomas Croke.[1]
Rektor ved Pittsburgh Catholic College: Suksessen Murphy nøt under utdannelsen ved Blackrock inspirerte hans virke i 1886 til Pittsburgh, hvortil han ble sendt for å hjelpe den strevende Pittsburgh Catholic College of the Holy Ghost.[2] Murphy skulle forbli ved høyskolen i tretten år i rollen som rektor eller president (bruken av den ene tittelen fremfor den andre var ganske omstridt på den tiden).[2]
Murphy ble installert 19. august 1886, og fant arbeidsmoralen farlig lav.[2][3] Et stort problem med misnøye var knyttet til skolens læreplan. Selv om Murphy var blitt utdannet i en ånd som la vekt på klassiske studier med det formål å produsere kultiverte menn, fant han snart ut at barna til Pittsburghs katolske immigranter ennå ikke ble tatt opp til yrkene jus og medisin som fortjente denne typen studier.[3] Snarere ble en høyskoleutdanning sett på som sosial mobilitet fra manuell arbeidskraft til funksjonærkontorjobber: derfor hadde det 'kommersielle' kurset alltid vært det mest populære.[4]
Som svar på denne atmosfæren var en av fader Murphys første handlinger ved ankomst til Pittsburgh å gjennomføre en undersøkelse av studentene ved høyskolen. Han konkluderte med at flere kurs i fysikk og kjemi var nødvendige, og etablerte et velutstyrt laboratorium.[5] Murphy utvidet avdelingene Classics og Commercial, og la til kurs i dramatikk, debatt og veltalenhet. Høgskolens første bachelorgrader ble tildelt i 1889.[5] Murphys store kjærlighet til offentlige taler inspirerte ham til personlig å regissere en produksjon av Euripides' Alcestis på det opprinnelige gresk i 1891. Selv om den slags produksjon ikke passet godt til Pittsburghs arbeiderklassebefolkning, var stykket en suksess, og fikk college $1000 — mest sannsynlig fordi Murphy hadde bestemt seg for å gi muntlige introduksjoner på engelsk før hver akt.
Murphys prestasjoner inkluderte etableringen i 1887 av en Association of Past Students, som ble forgjengeren til Duquesne University Alumni Association.[5]En annen godt avgjørelse ble tatt da South Fork Hunting and Fishing Clubs demning brast ved Conemaughelven i 1889, og forårsaket Johnstown-flommen. Som et resultat ble Pittsburghs drikkevann enda mer udrikkelig enn vanlig. Murphy lot grave en 46 meter dyp brønn bak administrasjonsbygningen som svar, og pumpen ble et samlingssted for studenter inntil den ble tildekket i 1938.[5]
Det kanskje mest varige symbol på Murphys administrasjon er Duquesne Universitys kapell. Det gotiske vekkelseskapellet ble bygget i murstein for å matche den tilstøtende administrasjonsbygningen; det ble påbegynt i 1893, men ikke ferdig før i 1904. Murphy sikret martyrhelgenen Romulus' relikvier for plassering under høyalteret.[5]
Fader Murphys periode ble avsluttet i 1899, men hans presidentskap er kreditert for å ha lagt grunnlaget for den vellykkede ledelse under fader Martin Hehir C.S.Sp., som så Pittsburgh Catholic College hevet til universitetsstatus og omdøpt til Duquesne University of the Holy Ghost i 1911.[6]
Virke i USA, Irland og England[rediger | rediger kilde]
John B. Murphyvar superior for spiritanerne i Pittsburgh i Pennsylbania fra 1893 til 1899, i løpet av denne tiden var han etterspurt som foreleser om utdannelse.[2] Han ble kjent med mange innflytelsesrike katolske ledere i Amerika: han ble bedt av kardinal James Gibbons om å åpne en skole i Baltimore, og av biskop Michael O'Connor om å grunnlegge en i Philadelphia.[2] Han hjalp til ved stiftelsen av Catholic University of America i Washington, D.C.[2] Han hadde også kontakt med erkebiskop John Ireland av Saint Paul i Minnesota, og moder Katharine Drexel,[2] som senere skulle bli kanonisert i 2000.
Fader Murphy gjorde et forsøk på å konvertere Margaret Anna Cusack, kalt «nonnen fra Kenmare», tilbake til katolisismen i de siste årene av hennes liv, men mislyktes, til betydelig offentlig forlegenhet.[2] Totalt sett var hans siste år i Pittsburgh ikke fredfulle, ettersom spiritanersamfunnet der var delt mellom irerne og tyskerne, og hans «autokratiske» tilnærming mildnet ikke spenningen.[2]
Året 1899 kom Murphy tilbake til Europa og aksepterte et oppdrag som rektor for sin alma mater, Blackrock College. Han forsøkte en ny grunnleggelse ved Priors Park i Bath i 1904, men det kom lite ut av dette prosjektet.[2] Ikke desto mindre tilbrakte han to år der, og ble bedt om å forelese for de katolske studentene ved University of Oxford, hvor hans foredrag om teologisk modernisme ble godt mottatt.[7]
Sent i 1906 vendte Murphy tilbake til Amerika, da hans medbrødre valgte ham til deres provinsial. Deretter grunnla han Holy Ghost Apostolic College – senere kjent som Holy Ghost Preparatory School – i Cornwells Heights nær Philadelphia, og konstruerte den i en stil som minner om et Oxford-college.[7] I løpet av den tiden fornyet fader Murphy sitt bekjentskap med Katharine Drexel og oppmuntret aktivt hans menighet til å ta del i hennes menigheter og prosjekter.[7]
Fader Murphy ble tilbakekalt nok en gang til Irland i 1910. I et forsøk på å utvide sitt virke der, inngikk han en avtale med den velstående moder Drexel – til gjengjeld ville han sende tjue spiritanerskolastikere for å hjelpe henne i hennes tjeneste blant USA svarte befolkning.{sfn|Farragher|2006|p=367}} Den første verdenskrig la imidlertid hindringer i veien for hans planer for ekspansjon.[7]
Biskop av Port Louis på Mauritius[rediger | rediger kilde]
Pave Benedikt XV tildelte Murphy den sjeldne ære av en doktorgrad i teologi «autodidakt» i 1916.[7]
Den 8. juli 1916 ble også han utnevnt til biskop av Port Louis på Mauritius. Han ble ordinert den 13. august til det bispesetet i Dublins pro-katedral, av erkebiskop John Mary Harty av Cashel (-Emly); medkonsekrerende var biskopene John Mangan av Kerry (eller Ardfert) og Aghadoe, og Patrick Foley av Kildare og Leighlin.
Da han ankom Mauritius, var en av Murphys første handlinger å introdusere en helligkåringsundersøkelse for fader Jacques-Désiré Laval.[7] I 1920 bygde biskop Murphy et presteseminar på Quatre Bornes, som senere ble et lek-kollegium. Som biskop ble Murphy spesielt kjent for sin omsorg for de fattige og syke – han besøkte regelmessig de syke i deres hjem og sykehus, og la press på kommunale myndigheter for å skaffe vann og veier i fattige områder.[8]
Da helsen begynte å svikte, ba han om en koadjutorbiskop, og fikk slik James Leen C.S.Sp. ved sin side.
Biskop John Baptist Tuohill Murphy døde i Port Louis den 16. april 1926, 71 år gammel.[9]
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santorio (1532-1602) *bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Erkebiskop Enrico Enríquez (1701-1756) *1743
- Erkebiskop Manuel Quintano Bonifaz (1698-1774) *1749
- Kardinal Buenaventura Córdoba Espinosa de la Cerda (1724-1777) *1761
- Kardinal Giuseppe Maria Doria Pamphilj (1751-1816) *1785
- Pave Pius VIII (1761-1830) *1816
- Pave Pius IX (1792-1878) *1829
- Kardinal Alessandro Franchi (1819-1878) *1873
- Kardinal Giovanni Simeoni (1816-1892) *1875
- Biskop Thomas (Alphonse) O'Callaghan, O.P. (1839-1916) *1884
- Erkebiskop Thomas Fennelly (1845-1927) *1901
- Erkebiskop John Mary Harty (1884-1957) *1930
- Biskop John Baptist Tuohill Murphy (1934-1996) *1976[10]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e Farragher 2006, s. 365.
- ^ a b c d e f g h i j Farragher 2006, s. 366.
- ^ a b Rishel & Demilio 1997, s. 5.
- ^ Rishel & Demilio 1997, s. 5-6.
- ^ a b c d e Rishel & Demilio 1997, s. 6.
- ^ Rishel & Demilio 1997, s. 10.
- ^ a b c d e f Farragher 2006, s. 367.
- ^ Farragher 2006, s. 367-368.
- ^ Farragher 2006, s. 368.
- ^ www.catholic-hierarchy.org murgb, lest 8. juli 2024
Benyttede verker[rediger | rediger kilde]
- Farragher, Seàn P (2006), Irish Spiritans Remembered, Part 1, http://www.irishspiritans.ie/spiritan_author_doc/fr_sean_farragher/irish_spiritans_remembered.pdf, besøkt 21. juni 2010
- Rishel, Joseph F; Demilio, Paul (1997), "The Spirit That Gives Life": The History of Duquesne University, 1878–1996, Pittsburgh, Pennsylvania: Duquesne University Press,