Johannes Rüth
| Johannes Rüth | |||
|---|---|---|---|
| Født | 8. sep. 1899 Horhausen | ||
| Død | 17. feb. 1978 (78 år) Mechernich[1] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1924–), katolsk biskop (1953–) | ||
| Embete |
| ||
Johannes Rüth (opprinnelig Heinrich Rüth; født 8. september 1899 i Horhausen (Westerwald) i keiserdømmet Tyskland, død 17. februar 1978 i Mechernich i Kreis Euskirchen i Nordrhein-Westfalen i Vest-Tyskland) var en tyskfødt katolsk ordensgeistlig som var bispeviet og apostolisk vikar av Mellom-Norge.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Johann Rüth var den eldste av åtte barn.[trenger referanse] Hans døpenavn var Heinrich, han er imidlertid kjent under det klosternavn han skulle få.
Han fikk sin tidlige utdannelse ved barneskolen i Horhausen og senere ved «Damianeum»-skolen i Simpelveld i Nederland.
Etter å ha tjenestegjort en kortere tid som soldat mot slutten av første verdenskrig, sluttet han seg til picpusordenen, kalt Arnsteiner Patres i Tyskland, og studerte filosofi og teologi ved kongregasjonens skoler Simpelveld i Nederland og i Arnstein i Tyskland.
Prest
[rediger | rediger kilde]Johann Rüth ble presteviet den 6. juli 1924.
Han underviste senere i kirkehistorie i Simpelveld og skrev jevnlig artikler om Kirkens historie i Norge og St. Joseph-andakten. Han utførte pastorarbeid i menigheter i Aachen-området. En liten anekdote fra de første årene, som han selv noen ganger husket, var en hentydning til hans lille vekst og hans meget unge alder. I Merkstein, ved Aachen, hvor han holdt sin første preken, var det en gutt som straks han kom hjem sa til moren sin: «Mamma, prekenen i dag ble holdt av altergutten!».
Han var en kjent foredragsholder og berømt misjonærpredikant, hans prekener var alltid klare, gjennomtenkte, levende og realistiske. Tilhørerne hans forsto dem umiddelbart og la dem på sinn. Han var redaktør og korrespondent for magasinet «Apostel der Heiligsten Herzen».
Johannes Rüth ankom Norge i 1952.
Titulærbiskop, apostolisk vikar
[rediger | rediger kilde]Pave Pius XII utnevnte ham den 4. februar 1953 til apostolisk vikar av Mellom-Norge og titulærbiskop av Amudarsa. Han ble bispeviet av den apostoliske vikar av Oslo, biskop Jacob Mangers S.M., den 12. april samme år; medkonsekrerende var biskop Knut Ansgar Nelson, O.S.B., apostolisk koadjutorvikar av Sverige, og biskop Johannes Theodor Suhr, O.S.B., apostolisk vikar av Danmark. Dette var den første katolske bispevielse i Trondheim etter reformasjonen.
I 1953 var han også engasjert i feiringen av 800-årsjubileet for opprettelsen av erkebispedømmet Nidaros.
Han deltok på alle fire sesjoner av Andre Vatikankonsil.
Under sin bispetid foresto han utbyggingen av kirkedistriktet med opprettelse av nye menigheter og bygging av nye kirker. Den siste var en ny kirke - av glass og stål - og ny bispe- og prestegård i Trondheim; anlegget ble innviet i september 1973, sammenfallende med hundreårsminnet for frn katolske menighet i Trondheim (den etterreformatoriske tilbakevenden), i nærvær av hele Den nordiske katolske bispekonferanse.
Pave Paul VI innvilget den 25. mars 1974 hans aldersbetingede avskjedssøknad.
I forventning om biskop Rüths retur til hjemlandet Tyskland, tilbød kardinal Joseph Höffner av Köln ham en leilighet i presteseminaret i Köln, som han takket ja til. Kardinal Höffner (1906-1987) var også født i Horhausewn i Westerwald.
Død
[rediger | rediger kilde]I januar 1978 ble han innlagt på et sykehjem i Effelsberg i Bad Münstereifel. Like etter ble han overført til det nærliggende Mechernich distriktssykehus i Kreis Euskirchen i Nordrhein-Westfalen på grunn av komplikasjoner fra lungebetennelse. Han døde 17. februar 1978 i en alder av 78 år av akutt hjertesvikt.
Han ble gravlagt på kirkegården til «Damianeum»-klosteret og misjonsskolen i Simpelveld, hvor han studerte som gutt. Hans hjemlige Horhausen hadde gitt han æresborgerskap og opprettet et minnested, «Bischof-Rüth-Gedenkstätte».
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
- Pave Pius X (1835-1914) *1884
- Pave Benedikt XV (1854-1922) *1907
- Erkebiskop Sebastiano Nicotra (1855-1929)
- Biskop Pierre Nommesch (1864-1935)
- Biskop Jacob Mangers (1889-1972)
- Biskop Johannes Rüth (1899-1978) *1953[2]
Verker
[rediger | rediger kilde]- Thronerhebung des Herzens Jesu in der Familie: eine kurze Einführung in Sinn und Bedeutung des Werkes und seiner religiösen Hilfsmittel nebst den Gebeten der päpstl. approbierten Weiheformel. [Kloster Arnstein, Post Obernhof], 1948
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID ruthj, besøkt 4. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.catholic-hierarchy.org ruthj, lest 9. juni 2022