Johann de Boer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Johann de Boer
Født 5. september 1897
Altona
Død 14. mars 1986 (88 år)
Hamburg
Nasjonalitet Tyskland
Utmerkelser Jernkorsets ridderkors, Det tyske kors i gull

Johann de Boer (født 5. september 1897 i Altona i Hamburg, død 14. mars 1986 i Hamburg) var generalløytnant og sjef for 280. infanteridivisjon og stasjonert i Bergen ved kapitulasjonen 8. mai 1945.

Han meldte seg som frivillig til de tyske styrkene i september 1914, og ble underoffiser i 1917. Han forlot hæren og arbeidet i det tyske politiet fra 1920 til 1935. Ved krigsutbruddet i 1939 var han oberstløytnant og sjef for 22. artilleriregiment i 22. infanteridivisjon, og han var med på angrepet mot Nederland og Belgia i april 1940. I juni 1941 var han med ved angrepet på Sovjetunionen og tok del i felttoget på Krim 19411942. I juli 1942 ble de Boer og hans regiment forflyttet til Kreta. Han hadde rang av oberst fra 1. oktober 1942. Han ble flyttet til 26. infanteridivisjonØstfronten i august 1943 og ble generalmajor og overtok kommandoen over 26. infanteridivisjon 1. oktober 1943. Han ble generalløytnant 1. april 1944, 46 år gammel. 10. november 1944 ble han overført til Norge der han fikk kommandoen over 280. infanteridivisjon.

Johann de Boer ble tatt til fange 8. mai 1945 og satt internert i Storbritannia til 15. april 1948.