Hopp til innhold

Johan Louis Ussing

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Johan Louis Ussing
Født10. apr. 1820[1][2]Rediger på Wikidata
København[2]
Død28. okt. 1905[2]Rediger på Wikidata (85 år)
København[2]
BeskjeftigelseKlassisk filolog, lingvist, arkeolog, epigrapher, universitetslærer Rediger på Wikidata
Embete
Akademisk gradCand.philol. (1842)[2]
ph.d. (1844)[2]
Utdannet vedKøbenhavns Universitet (–1842) (akademisk grad: cand.philol.)[2]
Metropolitanskolen (–1836)[2]
SøskenW.J.A. Ussing
BarnHenry Ussing
Niels Viggo Ussing
Carl Johannes Ussing
NasjonalitetKongeriket Danmark
Medlem avVitenskapsakademiet i St. Petersburg
Det greske filologiske selskap i Konstantinopel grunnlagt 1861 (1885–) (æresmedlem)
Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab (1851–)[2]
UtmerkelserDannebrogordenens hederstegn (1877)[2]
Kommandør av 1. grad av Dannebrogordenen (1890)[2]

Johan Louis Ussing (født 10. april 1820, død 28. oktober 1905), var en dansk klassisk filolog[3] og arkeolog, bror til Werner Jasper Andreas Ussing, far til Henry, Carl Johannes og Niels Viggo Ussing.[4]

Ussing ble candidatus philologiæ i 1842 og tok magistergraden 1844. Han reiste deretter to år i Italia, Hellas og Tyrkia, studerte først og fremst kunstarkeologi. I 1847 ble han universitetslektor og var professor i 1849-1895 ved universitetet i gresk og romersk filologi og 1877-1896 provst (rektor) for Regensen.

Hans viktigste filologiske arbeider er en kritisk og eksegetisk utgave av Plautus' komedier (5 bind, 1875-1887), som han vant stor anerkjennelse for. Den sluttet seg til en avhandling om den yngre attiske komedien og dets latinske bearbeidere, Plautus og Terentius (1875). Videre var Ussing Madvig behjelpelig ved utgivelsen av Titus Livius (1861-1866).

Ussing forfattet også et greksk-romersk metrikk (1893) og flere bøker om grekernes og romernes privatliv. Men viktigere er allikevel hans kunstarkeologiske arbeider. Allerede i 1849 ga han viktige bidrag til forklaringen av Parthenons byggeskikk; seinere fulgte blant annet monografier om den greske pilarbyggingens utvikling (1894) samt om Vitruvius' De architectura (1896), som også foreligger i en engelsk utgave (1898), og om utgravningene i Pergamon (1897; oversettelse til tysk). Endelig skrev Ussing en biografi ever kunsthistorikeren N. L. Høyen og utga hans skrifter (3 bind, 1871-1876). På sin 80-årsdag (1900) ble han hedret med et festskrift av danske arkeologer og filologer.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ archive.org, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e f g h i j k Dansk Biografisk Leksikon-ID J.L._Ussing, besøkt 8. august 2023[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Ussing, Johan Louis i Deutsche Nationalbibliothek
  4. ^ C. Jørgensens Biografi i 1. utgave av Dansk biografisk leksikon, utgitt av C. F. Bricka, 18 bind, side 121, Gyldendal, 1887-1905

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
 Denne artikkelen er helt eller delvis basert på materiale fra Ussing, 3. Johan Louis i Nordisk familjebok, utgitt mellom 1904 og 1926 – i dag offentlig eiendom.