Johan Nicolai Madvig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Johan Nicolai Madvig
Johan Nicolai Madvig - Imagines philologorum.jpg
Johan Nicolai Madvig
Født7. august 1804
SvanekeBornholm
Død12. desember 1886 (82 år)
København
GravlagtAssistens Kirkegård (København)
Utdannet ved Københavns Universitet
Yrke Språkforsker, selvbiograf, universitetslærer
NasjonalitetDansk
Medlem avBayerische Akademie der Wissenschaften, Det greske filologiske selskap i Konstantinopel grunnlagt 1861, Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab, Det russiske vitenskapsakademi, Académie des inscriptions et belles-lettres, Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Utmerkelser Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste, Pour le Mérite
Kultusminister
Dagens kirke- og undervisningsminister
16. november 1848–7. desember 1851
RegjeringRegjeringen Moltke II, III og IV
ForgjengerDitlev Gothard Monrad
EtterfølgerPeter Georg Bang

Johan Nicolai Madvig (født 7. august 1804 i SvanekeBornholm, død 12. desember 1886 i København), var en dansk klassisk filolog, professor ved Københavns Universitet og politiker.[1]

Han ble utdannet ved Københavns universitet, og utnevnt til professor i latinsk språk og litteratur 1829. I 1832 ble han universitetsbibliotekar.

Madvig var medlem av den Grundlovgivende Rigsforsamling i 1848-49. Han var kultusminister - kirke-og undervisningsminister fra 16. november 1848 til 7. desember 1851.[2]

Han var medlem av Folketinget 1849-53 og senere av Landstinget.

Etter å ha vært i regjeringen gikk han tilbake til sitt akademiske virke ved universitetet, hvor han også var rektor i flere perioder. Han viet sitt liv til studiet av og undervisning i latin og forbedring av latinskolene. Han arbeidet mye med Cicero, og revolusjonerte studiet av hans filosofiske skrifter ved en utgivelse av hans De finibus (1839). Hans mest kjente verk er antagelig de han skrev om latinsk grammatikk og gresk syntaks, spesielt hans latinske skolegrammatikk.

I 1874 begynte han å miste synet, og ble tvunget til å oppgi mye av sitt arbeid. Han fortsatte imidlertid å forelese, og ble valgt til rektor for sjette gang i 1879. 1880 frasa han seg professoratet, men fortsatte sitt arbeid om romersk lov. I dette verket inntat Madvig et strengt konservativt standpunkt og kritiserer Mommsens syn på Cæsars reformprogram. Hans siste verk var hans Livserindringer (utgitt 1887).

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Madvig ble ridder av Dannebrogordenen i 1840, kommandør i 1850, fikk storkorset av Dannebrog i 1859 , mottok Dannebrogordenens hederstegn i 1871 og ble ridder av Elefantordenen i 1879.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b L.N. Madvig fra Dansk biografisk leksikon, 3. utgave 1979-1984, (besøkt 3. februar 2014)
  2. ^ Danske regeringer 1848-1901 fra Danmarkshistorien / Aarhus Universitet, (besøkt 3. februar 2014)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]