Johan L. Fløan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Johan L. Fløan
Født6. jan. 1859Rediger på Wikidata
Skatval
Død21. juni 1945Rediger på Wikidata (86 år)
Skatval
BeskjeftigelsePolitiker, bonde, lokalhistoriker, kulturminneverner Rediger på Wikidata
PartiVenstre
Senterpartiet
NasjonalitetNorge
GravlagtSkatval kirke

Johan Larsen Fløan (1859–1945) var en norsk gårdbruker, lokalhistoriker og kommunepolitiker. Han drev slektsgården Østre FløanSkatval i Nord-Trøndelag.

Oppvekst og skolegang[rediger | rediger kilde]

Han vokste opp på Fløan som sønn av gårdbruker Lars Larsen Fløan og Dordi Kristoffersdatter, født på Berri i Stjørdal (hovedsognet). I tillegg til gårdsdriften hadde faren ansvaret for postkjøringen fire ganger i uken.[1]

Farfaren Lars bodde på kåret, og selv om han ikke var skrivekyndig, lærte han opp barnebarnet fra ABC-boken. Ola Hansen Alstad, som holdt allmueskole i 35 år, skal ha fremholdt Fløan som en av sine beste elever. Fløan gikk amtsskole på Breidablikk i Hegra 1883/1884, men fikk aldri noen høyere utdannelse.[1]

Johan var yngst av fire søsken. Faren delte gården mellom de to sønnene sine i 1890, så Johan fikk skjøte på hovedbølet i 1893. Lars solgte sin part til Johan allerede i 1896, slik at gården igjen ble samlet. To søstre giftet seg til nabogårdene.[1][2]

Gårdsdrift[rediger | rediger kilde]

Fløan østre i 1950-årene.

Johan L. Fløan fornyet gårdens bygningsmasse, utvidet dyrkingsarealet og drev gården frem til et mønsterbruk.[1][3][4][5] Omkring 1918 hadde han 520 mål innmark, 150 mål udyrket mark og 3 000 mål skog.[6] Fløan engasjerte seg for skogsaken og for viltfredning.[1][3] Han kjøpte skog, for det meste i Åsen, Langstein og Hegra, men han plantet også skog på snaue høyder ved gården.[3][4]

Sjøbruket var et fast ledd i gårdsdriften, og gården hadde naust og båt med råseil. Han likte seg på sjøen, og han var fiskerioppsynsmann i Stjør- og Verdalen.[3][7] I 1891 var han blant hovedmennene i et selskap som skulle anlegge dampskipskai på Fløan. Frosta Dampskibsselskap drev rutegående trafikk med passasjerer og gods mellom Fløan, Frosta og Trondheim frem til midten av 1900-tallet.[8]

I 1932 var han blant grunnleggerne av Stjørdal Potetmelfabrikk på By.[9] Han var også styremedlem i Skatval meieri[10] og flere andre organisasjoner og bedrifter i landbruket.

Familie og husstand[rediger | rediger kilde]

Johan og Gusta Fløan med barn i 1930. Bak fra venstre: Sigurd, John, Lars, Dagrun og Eldbjørg. I midten foran: Tvillingene Gunvor og Johanna.

Han giftet seg i 1900 med Gusta Oline Johnsdatter Røkke (1881–1961).[11] De ble viet i Skatval kirke av prost Carl Theodor Rode.[12]

Johan L. og Gusta Oline Fløan fikk til sammen åtte barn, men mistet en sønn som spedbarn. Eldstesønnen Lars fikk skjøte på gården etter foreldrene i 1946.[12]

Det var ellers mange tjenestepiker, gårdsgutter og dagarbeidere på Fløan, som familien fikk et nært personlig forhold til.[1]

I løpet av Johan L. Fløans levetid ble alle husmannskontraktene under gården bragt til opphør, og husmannsplassene ble skyldsatt som egne småbruk.

Politiske og offentlige verv[rediger | rediger kilde]

Skatval herredsstyre 1920–1922. Johan L. Fløan er første fra venstre i fremste rekke. I midten av første rekke sees daværende ordfører Karl Eidsvik, som stilte på samme liste som Fløan.

Ved stortingsvalget i 1900 var han valgmann for Nedre Stjørdalen prestegjeld i Nordre Trondhjems amt. Han representerte Venstre, som hadde alle valgmennene fra prestegjeldet. Hovedsaken ved valget var jernbanetraseen nordover (se Hell–Sunnanbanen). Fløan tilhørte valgkollegiets mindretall, som ønsket Hans Konrad Foosnæs, Christoffer Inderberg og Bernhard Øverland, tilhengere av «Beitstadlinjen», som stortingsmenn.[13]

Han var medlem av Skatval herredsstyre fra 1908 til 1931, først på borgerlige felleslister, som etter hvert ble til lister for Bondelaget og Bondepartiet.[14] Ved valget i 1913, da Fløan stod på tredjeplass på «Jordbrukernes liste», vakte det oppsikt at flere fremtredende lokalpolitikere ble vraket fra listen. Ved kumulasjon falt andrekandidaten ut ved valget, mens Fløan fikk nest flest stemmer etter førstekandidaten Karl Eidsvik. Fløan ble derfor valgt til medlem av formannskapet for perioden 1914–1916.[15]

Han skal ha hatt «sin egen lune og ofte spøkefulle måte å debattere på».[3]

Han var også tillitsmann i Stjørdalens Sparebank og Skatval Sparebank i en mannsalder,[16] formann i skogutvalget,[17] medlem av skolestyret[18] og medlem av kommunale kriseutvalg under den første verdenskrig.[19] Han satt også i utvalget som skaffet fallrettigheter og utredet et kommunalt e-verk, men rettighetene ble leid bort til Stjørdal kommunale e-verk.[19][20]

Han var også hypotektakstmann og skjønnsmann ved forsyningen av nye hester til kavaleriet på Rinnleiret.[4][3]

Lokalhistoriker og kulturminneverner[rediger | rediger kilde]

Johan L. Fløan som eldre mann.

Fløan var interessert i lokalhistorie og kulturminnevern. Han samlet på mange gjenstander og opparbeidet seg kontakter i akademia. En rekke oldssaksfunn fra gården ble donert til DKNVS/Vitenskapsmuseet i Trondheim.[21]

Han var med på å organisere de bygdehistoriske avdelingene ved de første landbruksutstillingene i Stjørdal i 1925 og 1935. I 1935 stilte han med 137 gjenstander på utstillingen, flere enn noen annen.[22] Tanken om et eget museum for Stjørdalsbygdene var fremme mens han levde, og Fløan så for seg å donere gjenstander dit.[23]

Johan L. Fløan var blant grunnleggerne av Trøndelag Folkemuseum på Sverresborg og bidrog til at Lo kirke ble innkjøpt og gjenreist der i 1921.[24][25] Han hjalp også til med å berge restene av Fløan kirke, men fikk ikke se den gjenreist, hverken på Fløan eller på Sverresborg.[26]

Han ble tatt opp som medlem av National Geographic Society i 1929.

Han fullførte i 1936, etter elleve års arbeid, en 300 sider lang opptegnelse i to bind over gårds- og slektshistorie.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f Larsen, Jorun Vikan (2003). Fløan og Fløanslekta. Steinkjer. s. 23–29. 
  2. ^ Vinge, Olav (red.) (2001). Skatval. Gårds- og slektshistorie. 2. Skatval Historielag. s. 255. ISBN 82-995735-2-1. 
  3. ^ a b c d e f «Den aktverdige og kjente bonde Joh. L. Fløan …». Stjørdalingen: 2. 5. januar 1929. 
  4. ^ a b c Johansen, O.J. (1942). Trøndelags bygder i tekst og billeder. Jordbruk, fiskeri, skogdrift, kultur, handel, industri. Trondhjem: Aktietrykkeriet. s. 129–131. 
  5. ^ Helland, Amund (1909). Norges land og folk: topografisk-statistisk beskrevet. Topografisk-statistisk beskrivelse over Nordre Trondhjems amt, anden del. Kristiania: Aschehoug. s. 128. 
  6. ^ Skappel, Simen (red.) (1918). Eiendomsbesiddere i Norges landdistrikter. Kristiania: Abels Kunstforlag. s. 108. 
  7. ^ «Stjør- og Værdal fiskeristyre». Trondhjems Adresseavis: 3. 30. desember 1911. 
  8. ^ Fløan, Erik (2016). «Sjøfartshistorie fra Fløan». Våttån, lokalhistorie fra Skatval. Skatval Historielag. 4: 21–23. 
  9. ^ Folvik, Søren (1957). Stjørdal Potetmelfabrik 25 år 1932–1957. Litt om potetens historie i dalføret. Trondheim. s. 55–56 og 70. 
  10. ^ Arnstad, Per Magnar (2010). Skatval. Vår historiske arv. 4. Skatval Historielag. s. 186. ISBN 978-82-995735-8-0. 
  11. ^ Vinge, Olav (red.) (2001). Skatval. Gårds- og slektshistorie. 2. Skatval Historielag. s. 256. ISBN 82-995735-2-1. 
  12. ^ a b Larsen, Jorun Vikan (2003). Fløan og Fløanslekta. Steinkjer. s. 41–45. 
  13. ^ Utheim, John (1901). Oversigt over valgtingene og valgmandstingene 1900. Kristiania. s. 83–88. 
  14. ^ Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre 150 år. Stjørdal kommune. s. 313–345. ISBN 82-991614-0-1. 
  15. ^ Arnstad, Per Magnar (2010). Skatval. Vår historiske arv. 4. Skatval Historielag. s. 84–85. ISBN 978-82-995735-8-0. 
  16. ^ Forbord, Arne (1970). Skatval Sparebank 1920–1970. 50 år. Skatval. s. 45–47. 
  17. ^ «Skogutvalg». Trondhjems Adresseavis: 3. 27. november 1915. 
  18. ^ Røkke, Olav (1928). Skatval Herad i 25 år. 1902–1926. Skatval herred. s. 38. 
  19. ^ a b Røkke, Olav (1928). Skatval Herad i 25 år. 1902–1926. Skatval herred. s. 58–62. 
  20. ^ Arnstad, Per Magnar (2010). Skatval. Vår historiske arv. 4. Skatval Historielag. s. 164, 183 og 300. ISBN 978-82-995735-8-0. 
  21. ^ Petersen, Theodor (1926). Oversikt over Videnskapsselskapets oldsakssamlings tilvekst i 1925 av saker eldre enn reformationen. Trondhjem. s. 57. 
  22. ^ Pettersson, Kjell Erik (red.) (2007). «Landbruksutstillingen i Stjørdal». Historisk årbok (16 utg.). Historielagene i Stjørdalsbygdene. s. 67–81. ISBN 978-82-993759-8-6. 
  23. ^ «Stjørdals-museet». Stjørdalingen: 2. 1. november 1932. 
  24. ^ Tiller, Sigurd O. (1961). Folkemuseet for Trondheim og Trøndelag. Veileder gjennem museets samlinger. Trondheim. s. 42–43. 
  25. ^ Bakke, J.A. m.fl. (1958). Kyrkjer og kyrkjeliv i Åsen. Trondheim. s. 41–43. 
  26. ^ Larsen, Jorun Vikan (2003). Fløan og Fløanslekta. Steinkjer. s. 14.