Carl Theodor Rode

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Carl Theodor Rode
Carl Theodor Rode.jpg
Født28. august 1833
Oslo
Død24. oktober 1909 (76 år)
Oslo
Far Frederik Rode
Søsken Otto Rode
Utdannet ved Universitetet i Oslo
Beskjeftigelse Politiker, prest
Parti Høyre
Nasjonalitet Norge
Utmerkelse Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1895), Kroningsmedaljen 1906 (1906)
Stortingsrepresentant
1. januar 1868–31. desember 1870
ValgkretsFinnmarkens amt

Carl Theodor Rode (født 28. august 1833 i Kristiania, død 24. oktober 1909 i Kristiania) var en norsk prest og politiker (H).

Han ble født inn i embedsmannsslekten Rode som sønn av sogneprest og stortingsmann Frederik Rode og hustru Anne Lovise Holter samt bror av gårdbruker og stortingsmann Otto Rode.[1] Han vokste opp på Gjerpen prestegård[2] og tok artium ved Skien latinskole i 1853 og teologisk embedseksamen ved Det Kongelige Frederiks Universitet i 1860.[1][3] Året etter ektet han Didrikke Marianne Ottesen, datter av sogneprest og stortingsmann Otto Christian Ottesen.[1][4]

Rode var et halvt år stiftskapellan i Tromsø, deretter sogneprest i Kistrand og Karasjok fra 1861. Fra 1865 var han også prost i Hammerfest.[1][5] I 1869 kom han til Nedre Stjørdal prestegjeld som residerende kapellan med bolig på Bolkan kapellangård, fra 1872 som sogneprest med bolig på Værnes prestegård. I 1886 ble han også prost i Søndre Innherred. I Stjørdal har han blitt beskrevet som «en røslig kar, nærmere to meter høy, myndig og bestemt og sterkt ortodoks.»[6] Han fikk et godt ettermæle som en evnerik og sannferdig mann «som forstod som ingen annen å ta de unge med både alvor og skjemt.»[7] Han tok avskjed som prost i 1899 og som sogneprest i 1904, og flyttet til Kristiania for godt.[1]

Rode var ordfører i Kistrand herred 1865–1866 og innvalgt på Stortinget fra Finnmarkens amt 1868–1870.[5] På Stortinget var han sekretær i kirkekomiteen.[1] Han ble senere medlem av Nedre Stjørdal herredsstyre 1882–1885.[8] Rode stod på «ytterste høyre fløy», var sterkt konge- og unionsvennlig, og ble derfor ikke valgt til ordfører eller stortingsmann i de overveiende venstreorienterte Stjørdalsbygdene.[6][9] I 1884 ble han den første formannen i Stjørdalens Grundlovsforening (nå Stjørdal Høyre).[10]

Carl Theodor Rode ble i 1895 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for fortjenstfull embedsvirksomhet». Han ble også tildelt Kroningsmedaljen 1906.[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bd. 1, d. 2: Biografier L–Ø samt tillæg. Kristiania. s. 718. 
  2. ^ «Folketelling 1835 for 0812P Gjerpen prestegjeld». Digitalarkivet. Besøkt 27. juni 2016. 
  3. ^ Fortegnelse over de akademiske Borgere ved Norges Universitet i de første 50 Aar fra dets Stiftelse, 1813–1862: med Anførelse af Alder, Dimission, Examina og nuværende Stilling. Kristiania: Schibsted. 1867. s. 51. 
  4. ^ «Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld 1857–1865 (0528P)». Digitalarkivet. Besøkt 27. juni 2016. 
  5. ^ a b Blix, Erik Schytte (1974). Kirker og kirkeliv i Karasjok. Tromsø. s. 68. 
  6. ^ a b Leirfall, Jon og Rønningen, Johan Petter (1985). «Prestar i Nedre Stjørdalen». Værnes kirke 900 år. Kirkebygg og menighetsliv i Stjørdal. Stjørdal. s. 173. 
  7. ^ Værnesbranden, Bjarne (1985). «Kirke- og kristenliv i Stjørdal gjennom 900 år». Værnes kirke 900 år. Kirkebygg og menighetsliv i Stjørdal. Stjørdal. s. 241. 
  8. ^ Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre i 150 år. Stjørdal. s. 324. 
  9. ^ Leirfall, Jon (1972). Stjørdalsboka, bd. 1, d. 3: Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene. Stjørdal. s. 219–221. 
  10. ^ Saxvik, Kjell (1983). Fram i hundre års politisk motvind 1883–1983. Nord-Trøndelag Høyre 50 år. Steinkjer. s. 19. 
  11. ^ Amundsen, O. Delphin (1947). Den kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947. Utgitt av Ordenskanselliet. Oslo: Grøndahl & Søn. s. 266.