Hopp til innhold

Johan Heinrich Helmschläger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Johan Heinrich Helmschläger
Født1684Rediger på Wikidata
Død26. apr. 1760Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Johan Heinrich Helmschläger (født 1684 i Stade, Niedersachsen, Tyskland, død 26. april 1760 i Bergen, Norge) var skarpretter i Bergen fra 1721 til 1760.

Hans Helmschläger var på 1600-tallet skarpretter i Lüneburg, Niedersachsen, Tyskland. Hans sønn, Hieronymus Helmschläger var skarpretter i Stade, Niedersachsen, Tyskland. Begge steder var på denne tiden deler av det semi-selvstendige fyrstedømmet Lüneburg. Hieronymus fikk to sønner som etterfulgte ham i yrket, nemlig Klement Kristian Helmschläger som ble skarpretter i Stockholm, og Johan Heinrich Helmschläger som ble skarpretter i Bergen.

Privatliv

[rediger | rediger kilde]

Johan Heinrich Helmschläger var gift to ganger, første 18. desember 1719 gang med Elisabeth Reff, annen gang 12. desember 1754 med Else Hansdatter (også benevnt Catharina Hansdatter). Else og Johann Heinrich hadde da allerede fått en datter, Anna Dorothea Helmschläger, f. 15. september 1754. Else døde kort tid etterpå (26. juni 1755). Helmschläger selv døde 26. april 1760 med kun en arving, Anna Dorothea på 6 år.

Den forrige Bergenske skarpretter Augustus Høcker hadde ingen mannlige arvinger, og i 1717 kom Johan Heinrich Helmschläger til Bergen for å gå i lære hos mesteren. Etter dennes død i januar 1721 ble Helmschläger skarpretter for Bergenhus Stift og betjente i tillegg Stavanger Amt. Yrket besto den gang i henrettelser, piskinger, brennemerking og forskjellige amputasjoner av hender/fingre. I tillegg drev både Helmschläger og Høcker med mindre kirurgiske behandlinger som bierverv.[1] Mens Høcker ble mulktert for dette, oppnådde Helmschläger 12. november 1728 å få kongelig bevilling som kirurg, bekreftet 5. desember 1732.[2]

Helmschlägers første lærling, hans nevø Johann Caspar Öhlstein, ble skarpretter i Trondhjem i 1744. Den andre lærling, Hans Jürgen Hening, ble avskjediget i 1750 for kontraktsbrudd. Den neste, Mads With, begikk underslag og ble likeledes avskjediget. Det ble den fjerde lærlingen, Philip Giørtler, som til slutt overtok stillingen med Helmschlägers død.[1]

Ved Helmschlägers død i 1760 gikk Rogaland – da kalt Stavanger Amt – over til den Christiansandske skarpretteren; dette var bestemt allerede 19. februar 1751 ved en kongelig resolusjon:

"Rescript (til Stiftsbefalingsmændene i Christiansand og Bergen), ang. at, naar nu værende Skarpretter i Bergen afgaaer, skal Stavanger-Amt og Bye være henlagt under Christiansands Stifts Skarpretter, og han berettiget til, af bemeldte Amt og Bye at nyde den sædvanlige Skarprettertold, samt forrette de indfaldende Executioner"

Forbrytere henrettet av Johan Heinrich Helmschläger
Henrettet Dato Forbrytelse Offer Motiv Rettersted
Olaug Knudsdatter 1731 mord nyfødt barn Hordaland
Birte Jonsdatter 1736 mord nyfødt barn Bergen, Hordaland
Mildri Olsdatter 1736 mord nyfødt barn Sogn, Sogn og Fjordane
Halvor Pedersen Fremmergilde 1737 mord Johannes Johansen slagsmål Borgund, Sunnmøre
Ole Pedersen Osa 1737 mord nyfødt barn incest Hordaland
Synnøve Volsdatter 1737 mord nyfødt barn incest Hordaland
Johannes Krokeide 27. april 1738 mord Marta Nilsdatter graviditet Fana, Hordaland
Agate Larsdatter Valde 1740 mord nyfødt barn Tysnes, Hordaland
Jeremias Jonsen Myklebust 12. september 1742 mord ukjent kvinne graviditet Jølster, Sogn og Fjordane
Ole Olsen Fedje 1745 mord Ingrid Hansdatter graviditet Fedje, Hordaland
Gar Johansen Vikesdal 1747 mord Johannes Egeland (nevø) slagsmål Bjerkreim, Rogaland
Martha Haldorsdatter 1748 mord nyfødt barn ukjent Rogaland
Østen Olsen 1750 incest Birthe (datter) Bergen, Hordaland
Johannes Ulvund 22. mai 1750 mord Torbjørg Ulvund (hustru) krangel Voss, Hordaland
Håvard Magnusen 1750 incest Ragnhild Olsdatter (stedatter) Skjold, Rogaland
Ingeborg Olsdatter Nessem 1751 mord nyfødt barn ukjent Rogaland
Jon Andersen Valbjørn 1751 mord Ole Michelsen slagsmål
Ole Olsen Øye 1758 mord Anna Olsdatter graviditet Finnøy, Rogaland,

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Bø, Olav (1918-1998) (1972). Folkemedisin og lærd medisin: norsk medisinsk kvardag på 1800-talet. [Oslo]: Samlaget. s. 20-21. ISBN 8252100481. 
  2. ^ Norge (1841). Kongelige Rescripter, Resolutioner og Collegial-Breve for Norge: i Tidsrummet 1660-1813. Christiania: Cappelen. s. 543. 
  • Bergens historiske forening: 1923-24 p 173
  • Glenzdorf & Treichel:"Henker, Schinder und arme Sünder", bind 1, s 400 o bind 2, s 271
  • Kirkebøker for Korskirken i Bergen
  • Kirkebøker for Domkirken i Bergen


Autoritetsdata