Johan Daniel Herholdt (arkitekt)
- For andre personer med samme navn, se Johan Daniel Herholdt.
Johan Daniel Herholdt | |||
---|---|---|---|
Født | 13. aug. 1818 Slagelse | ||
Død | 11. apr. 1902[1] (83 år) København | ||
Beskjeftigelse | Arkitekt, professor, kongelig bygningsinspektør og borgerrepresentant | ||
Utdannet ved | Det Kongelige Danske Kunstakademi | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Arbeidssted | Danmarks Tekniske Universitet | ||
Kjent for | Københavns Universitetsbibliotek | ||
Viktige verk | Københavns Universitetsbibliotek Polyteknisk Læreanstalt i Sølvgade Odense rådhus Danmarks Nationalbank (revet) | ||
Johan Daniel Herholdt (født 13. august 1818, død 11. april 1902) var en dansk arkitekt, professor, kongelig bygningsinspektør og borgerrepresentant som satte et avgjørende preg på dansk arkitektur i andre halvdel av 1800-tallet og påvirket dansk arkitekturtradisjon helt inn på 1900-tallet.
Herholdt ble utdannet tømrersvenn i 1837 og var tømrer inntil 1840. I denne perioden bodde han sammen med en eldre bror i en av Christiansborgs sidebygninger, og herfra var det utsikt til byggeplassen for Thorvaldsens Museum; han fulgte med interesse oppføringen av dette monumentale verket.
Samtidig gikk han i de ledige månedene på Kunstakademiet på kveldstid og på tegneskole om dagen; først hos G.F. Hetsch, senere hos M.G. Bindesbøll. Av den første lærte han korrekt tegning og kjennskap til den antikke stilen, av sistnevnte kjærlighet til kunsten uten hensyn til stil og respekt for en kunstners arbeide. Han fulgte med oppmerksomhet utføringen av tegningene til museet som ble omarbeidet igjen og igjen inntil de tilfredsstilte mesteren.
Fra 1841 reiste Herholdt rundt i Danmark, Norge og Nordtyskland, hvor han foretok en del oppmålinger og hadde forskjellige jobber underveis, blant annet ved oppføringen av Altona Kiel-jernbanen, men i 1845 vendte han tilbake til København for å fullføre studiene.
Herholdts første større oppgave ble Københavns Universitetsbibliotek, som han vant ved en konkurranse hvor bl.a. også Bindesbøll deltok og bygningen ble oppført 1857–61. Som motiv benyttet han kirken St. Fermo i Verona, men disse norditalienske bygningene fordret en teknikk i murstensfabrikasjonen som dengang var helt ukjent i Danmark. Herholdt fikk tak i noen eiere av mindre teglverk og fikk dem til å lage gode fasadestener, formsten og glasert sten. Dette initiativet ga teglverksindustrien et betydelig skritt fremover. Også ved å benytte en større jernkonstruksjon i bygningens indre til brannsikring, var han en foregangsmann.
Herholdt var ikke bare utøvende arkitekt, men var også lærer i Borgerlig Bygningskunst ved Polyteknisk læreanstalt (1860–75) og hans betydelige viten og en sterk følelse for det gedigne og verdige i arkitekturen dannet skole, Den Nationale Murstensskole, som ga inspirasjon for den kommende generasjon av arkitekter Hans J. Holm, H.B. Storck, J.E. Gnudtzmann Martin Nyrop, og Martin Borch. Hans prinsipp var:«Se med egne øjne og ikke gennem udlandets briller! Benyt så vidt muligt landets materialer og studér den hjemlige bygningskunst i dens bedste perioder!»
Verk
[rediger | rediger kilde]- A.C.B. Bibows Villa Taarnborg, Tårnborgvej 3, Frederiksberg (1846–47, revet i 1959)
- Barnehospitalet i Rigensgade, København (1847–48, nedlagt i 1879)
- Assessor, senere justisminister A.L. Casses villa, Carit Etlars Vej 3, Frederiksberg (1851)
- Justisråd H.I.A. Raasløffs villa, Duburger Strasse, Flensburg (1851, revet eller aldri oppført)
- Herregården Erholm (1851–54, fredet)
- Xylograf Axel Kittendorffs villa ved Bianco Lunos Allé, Frederiksberg (1852, revet)
- Etatsråd Raffenbergs villa, Frederiksberg (1852, revet)
- Universitetsbiblioteket, Fiolstræde, København (1857–61, 1. premie 1855–56, fredet)
- Hotel Storebælt, nå adm. for Korsør Havn, Amerikakajen 1, Korsør (1856)
- Herregården Selchausdal (1856, havefasade tegnet av Vilhelm Klein, fredet)
- Landsbyskoletyper for Ministeriet for Kirke- og Undervisningsvæsen (1856–57)
- Egen villa, Ewaldsgade 9, Nørrebro, København (1858, fredet)
- Rudkøbing Amtssygehus, Rudkøbing (1859, revet)
- P.C. Skovgaards villa, Rosenvængets Hovedvej 27, Rosenvænget, Østerbro, København (1860, fredet)
- Studenterforeningens bygning ved Holmens Kanal (1861-1863, revet)
- Johanne Luise Heibergs villa, Rosenvængets Hovedvej 18, Rosenvænget, Østerbro, København (1862–63, veksthus bygget på i 1896 ved Valdemar Ingemann og revet 1999, interiør helt bygget om.)
- M.E. Grøn & Søns varepakkhus, Holmens Kanal 7, København (1862–63, restaurert 1990–91, fredet)
- Herregården Enrum ved Vedbæk (1862–64, fredet)
- Hovedbygningen på herregården Gyldenholm (1863–64, fredet)
- Københavns andre hovedbanegård (1863–64, revet i 1917, trekonstruksjonen gjenbrukt)
- Jernbanedirektør Viggo Rothes villa ved banegården (revet)
- Grosserer Levins villa, Havnegade 29, Gammelholm, København (1866, fredet)
- Danmarks Nationalbank, Holmens Kanal, København (1865–70, revet)
- Sukkerpakkhuset Fønix, Slotsholmsgade 20, København (1868–69, revet)
- Sankt Pouls kirke, Torvet, Korsør (1869–71)
- Agersø kirke (1872)
- Villa for bokhandler Otto Schwartz, Helsingørsvej 3, Fredensborg (1873)
- Rosings Minde, Jernbanegade, Fredensborg (1873)
- Kreditkassen i Bergen (1874)
- Aalborg Diskonto-, Laane- og Sparebank i Aalborg 1874,
- Kysthospitalet på Refsnæs 1874–75
- Vindinge kirke ved Roskilde (1874–75)
- Musikk- og gymnastikkbygning på Herlufsholm (tegnet 1875, oppført 1876–77, fredet)
- Paradedrivhus, Gisselfeld (1876, bygget om i 1894 ved Hans J. Holm, fredet)
- Duebrødre hospital, Roskilde (tegnet 1878, oppført 1879–80)
- Odense rådhus (1881–83, 1. præmie 1880, sammen med Carl Lendorf)
- 1. del av Sparekassen Bikuben, Silkegade/Pilestræde, København (tegnet 1881, oppført 1883–84, fredet)
- Botanisk laboratorium, Botanisk have i København, Gothersgade 140, (tegnet 1881–83, oppført 1888–90)
- Kapell på Østre kirkegård, Roskilde (tegnet 1883, oppført 1885, revet)
- Polyteknisk Læreanstalts opprinnelige del, Sølvgade, København (tegnet 1886, oppført 1887–90)
- Gravkapell, Store Heddinge kirkegård (1887)
- Helsingør tollkammer (1887–91, fredet)
- Næstved tollkammer (1887–91)
Monumenter og minnesmerker
[rediger | rediger kilde]- Utforming av H.W. Bissens monument for de falne i 1864 (Odense Assistens kirkegård)
- Postamentet til Frederik VIIs rytterstatue utført av H.W. Bissen, Christiansborg Slotsplads (1873)
- Inngangsportalene til Ørstedsparken, København (1878–80, fredet)
- Gatelykter og mosaikkbrolegging til Amalienborg Slotsplads (1886, delvis fjernet i 1998)
Restaureringer
[rediger | rediger kilde]- Herlufsholms kirke (1861–63)
- Vordingborg kirke (1863)
- Dekorasjon av kor og sakristi (1876), skip (1879), tårn og våpenhus i Vordingborg kirke (1881)
- Sankt Knuds kirke i Odense (tegnet 1864, utført 1868–74)
- Riving og nyoppføring av Herlufsholms søndre og vestre klosterfløyer (1868–69)
- Restaurering og ombygning av Gisselfeld (1869–74)
- Fortsettelse av Christian Hansens restaurering av Roskilde domkirke, vestgavlen (1871–74)
- Kirken i Nykøbing Falster (1873–74)
- Slagelse hospital, nordfløyen bygget om og forhøyet med en etasje (1877)
- Sankt Peders kirke, Slagelse (tegnet 1877, utført 1879–80)
- Klosterporten i Sorø (tegnet 1882, utført 1883–94)
- Fortsettelse av Christian Hansens restaurering av Sorø klosterkirke (fra 1883)
- Næstved kirke 1883–85,
- Kildebrønde kirke 1885
- Ballerup kirke 1886
- Tallrike restaureringsforslag for Ministeriet for Kirke- og Undervisningsvæsen
Oppmålinger
[rediger | rediger kilde]- Deler av Trondheim kirke (sommeren 1842)
- Sankt Knuds Kirke i Odense (sommeren 1843)
- Parti av Kronborgs slottsgård (1850, Neuhausens premie)
- Helligåndskirken og andre kirker i Visby (1851)
- Tyske og italienske reiseoppmålinger
Skriftlige arbeider
[rediger | rediger kilde]- Helligaandskirken paa Gulland med Forklaring af N.L. Høyen, 1852 (Selskabet for nordisk Kunst)
- Lommebog for Bygherrer og Bygmestre 1867 (2. utg. 1869, 3. udg. 1871)
- Veiledning i Bygningskunst, 1875 (2. utg. 1877)
- Levnedsbeskrivelse af de ved Københavns Universitets 400-årsfest promoverede Doktorer, 1879, (selvbiografi)
embeter og tillitsposter – utvalg
[rediger | rediger kilde]- 1860–74 lærer i borgerlig bygningskunst ved Polyteknisk Læreanstalt
- 1861 medlem av Kunstakademiet
- 6. oktober 1862 Ridder av Dannebrog
- 1863 titulær professor ved Kunstakademiet
- 1864–76 var han borgerrepresentant i København
- 1866–70 medlem av Københavns Bygningskommission
- 1867–70 Medlem av Skolerådet, Kunstakademiet
- 1871 etatsråd
- 1871–98 Roskilde domkirkes arkitekt
- 1879 Københavns Universitet utnevnte ham ved sitt 400-årsjubileum til æresdoktor
- 1881–92 kongelig bygningsinspektør
- 1887–89 medlem av Akademiraadet
- 21. oktober 1892 overrakte danske håndverksmestre Herholdt en kostbar minnetavle som takk for alt han i sitt lange, flittige liv hadde vært for dansk bygningskunst og dansk håndverk.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Kunstindeks Danmark, oppført som J.D. Herholdt, Kunstindeks Danmark kunstner ID 7265, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Johan Daniel Herholdt (architect) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Om Herholdt i Dansk Biografisk Leksikon
- (da) Johan Daniel Herholdt (arkitekt) på Kunstindeks Danmark / Weilbachs Kunstnerleksikon