Johan Bjørgan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Johan Hilmar Bjørgan (født 12. oktober 1901, død 25. desember 1982)[1] var en norsk politimann og NS-mann. Han var under andre verdenskrig politiinspektør ved statspolitiets avdeling i Bergen hvor han deltok i arrestasjon og deportasjon av jøder i Bergen og Fana. Han var også sentral i kompromitteringen av den illegale nordsjøfarten som ble organisert fra Telavåg.

Etter krigen ble han dømt til 18 års tvangsarbeid for en «rekke graverende forhold og overgrep», saken ble ved Gulating lagmannsrett slått sammen med saken mot Sverre Johansen.[2] Bjørgan sonet fra 15. november 1947, og ble løslatt fra Bjørkelangen tvangsarbeidsleir 12. desember 1952.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ DIS Gravminner i Norge
  2. ^ Harper, Christopher S. (2012): Rettsoppgjørets behandling av deportasjonen av jødene fra Norge under krigen 1940-1945. Oslo: HL-senteret.
  3. ^ Erik Veum: Nådeløse nordmenn : Statspolitiet 1941-1945, Kagge forlag 2012, side 433