Sverre Johansen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sverre Johansen
Født30. sep. 1898[1]Rediger på Wikidata
Øvre Eiker kommune[1]
Død11. mars 1983[1]Rediger på Wikidata (84 år)
Bergen[1]
NasjonalitetNorge

Sverre Marinius Johansen (født 30. september 1898,[2] død 11. mars 1983 i Bergen) var en norsk mann som arbeidet i Statspolitiet (Stapo) under andre verdenskrig. Etter likvideringen av Karl Marthinsen ble han sjef for Stapo med grad som oberstløytnant. Han var først politifullmektig i Stapo i Bergen og fra 1943 politiinspektør i Bergen.

Saken mot Johansen ble ført ved Gulating lagmannsrett i mars 1948 og tiltalen omfattet blant annet deltakelse i Telavåg-aksjonen samt arrestasjon av jøder i Bergens-området høsten 1942. Det ble først lagt ned påstand om dødsstraff, senere endret til tvangsarbeid på livstid. Retten konkluderte med at Johansens medvirkning til deportasjon av jødene var «bistand til fienden» (straffelovens § 86), noe som var straffeskjerpende moment. Han ble dømt til 20 års tvangsarbeid og rettighetstap i 10 år.[3] Han ble løslatt på prøve i 1952.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Historisk befolkningsregister, verkets språk bokmål, Historisk befolkningsregister ID pf01036473005153, besøkt 17. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Eirik Veum: Nådeløse nordmenn : Statspolitiet, Kagge forlag 2012, side 437
  3. ^ «Bergens Arbeiderblad 1948.03.23». Norge;Vestland;;Bergen;;;;. s. 4. 
  4. ^ Harper, Christopher S. (2012): Rettsoppgjørets behandling av deportasjonen av jødene fra Norge under krigen 1940-1945. Oslo: HL-senteret.