Jellingstil

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kopi av sverdhodet i Jellingstil. De sammenvevde dyrene er et godt eksempel på stilen. Fra Busdorf på Haithabu, Schleswig-Holstein, Tyskland. I dag utstilt på Vikingmuseet i Hedeby.
«Jellingbegeret», drikkebeger fra den antatte graven til kong Gorm den gamle, nedlagt ca 958 i Jelling, Danmark. Høyde 4,3 cm.[1]

Jellingstilen er en norrøn kunst- og kunsthåndverksstil fra tidlig vikingtiden. Den oppsto i trolig på midten av 800-tallet, kanskje noe senere, og forsvant igjen innen år 1000. Den var i begynnerfasen samtidig med Borrestilen, og i sluttfasen samtidig med Mammenstilen. Betegnelsen har navn etter byen Jelling i Danmark hvor de to runesteinene Jellingsteinene står.[2]

Opprinnelig ble hele anlegget, inklusiv den store Jellingsteinen knyttet til denne stilarten, men senere studier har kategorisert ornamentikken på steinen til Mammenstilen. Stilen er karakterisert etter et lite sølvbeger med dekor i niello-teknikk, som ble funnet i 1820 i et tømret gravkammer i nordhaugen ved Jelling. Gravanlegget er datert via dendrokronologi til 958-959. Begeret har en dekor med en frise som går rundt. Motivet er to stiliserte S-formede bånddyr. Dyrenes kropper er like brede og krysser hverandre slik at de danner løkker i lengdeaksen. Haler, lemmer og bladfliker blir flettet sammen med kroppene.[2]

Gjenstander utsmykket i Jellingstilen er også funnet utenfor Skandinavia. Den er samtidig med den senkarolingisk ornamentikk med akantus og planteranker som i mange flere tilfeller opptrer ved siden av jellingmotivet på samme gjenstander.[3] Den dekorative stil har tre emneområder:

  • Figurer som mennesker og dyrefigurer
  • Representasjoner av planter (ranker, blader)
  • Geometriske figurer (sirkler, trekanter, triskel, spiraler).
Smykkevedheng i sølv, fra Vårby, Södermanland.

Jellingstilen er hovedsakelig rendyrket dyreornamentikk. Den er kjennetegnet av sterkt stiliserte og ofte båndformede dyr avbildet i profil, gjerne S-formede slanger eller fuglelignende dyr. Fugler hadde stort sett vært fraværende vikingtidens kunst etter år 800, men kom således tilbake rundt 950. Dette skjer antagelig etter inspirasjon fra vesteuropeisk kristen kunst. I denne inngår fugler ofte i motiver som forestiller Paradis. I det nordiske funnmaterialet finnes det eksempler på fuglemotiver av både på det europeiske fastlandet som på De britiske øyer i angelsaksisk opprinnelse.[4]

S-formede dyr kjennes også fra det angelsaksiske området. Den danske arkeologen Iben Skibsted Klæsøe har på det grunnlag foreslått at Jellingstilens snodde dyr i S-formede buer og avbildet i profil er et resultat av en norrøn og angelsaksisk blandingsstil. Hun mener at stilens opphav kan spores til området i og rundt Jorvik (dagens York) i nordlige England. Dette området var i denne perioden sentrum for et maktområde i England dominert og tildels kontrollert av norrøne menn fra hovedsakelig Danmark og Norge.[4]

Det tidligere nevnte sølvbegeret som ble gravd ut i Jyllings nordhaug mener Skibsted Klæsøe er et tegne på at det på 900-tallet ble etablert et verksted som framstilte kostbare luksusvarer, og som hadde internasjonale kontakter og var tilknyttet kongemakten. Hun bygger sin teori på at begeret er formet etter en kontinental vesteuropeisk tradisjon mens selv utsmykningen er utført etter en norrøn stil.[5]

Jellingstilen var utbredt utenfor Skandinavia. Beslag i Jellingstil forekommer omtrent like tallrikt i Russland, Polen og Ungarn som i Skandinavia.[6] Stilen ble etterlignet andre steder i Europa, særlig innenfor de områder som norrøne folk hadde kontakt med, og det samme gjelder de etterfølgende stilene Mammenstilen og Ringerikestilen.

Gjenstandsfunn[rediger | rediger kilde]

Sølvspenne fra SkaillOrknøyene.
Danmark
Norge
Sverige
Andre land

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Wilson, David M.: «The earliest animal styles of the Viking Age» i: Michael Müller-Wille & Lars Olof Larsson: Tiere – Menschen – Götter. Wikingerzeitliche Kunststile und ihre neuzeitliche Rezeption. Vandenhoeck & Ruprecht, Göttingen 2001, Side 151.
  2. ^ a b Østmo, Einar og Hedeager, Lotte (red.) (2005): Norsk arkeologisk leksikon, Oslo. Side 359-360
  3. ^ Klæsøe (1994) s. 150-151
  4. ^ a b Skibsted Klæsøe (2002), s. 13
  5. ^ Skibsted Klæsøe (2002), s. 14
  6. ^ Sindbæk, Søren: «Mammendyret, Græsli-fuglen og den madjariske hest - Øst-Europa i vikingtidens kunst og symboler» i: Spor - fortidsnytt fra midt-norge, nr 1, 1998, side 8
  7. ^ Årskog, Hanne (2008): «Gravfunn frå Grytastranda»[død lenke], artikkelnummer IKAMRkl-110376

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Graham-Campbell, James (red.) (1994): Cultural Atlas of the Viking World, ISBN 0-8160-3004-9
  • Karlsson, L. (1983): Nordisk form: Om djurornamentik.
  • Klæsøe, Iben Skibsted (1994): «Inspirationerne til vikingetidens kunst» i: Niels Lund (red.): Norden og Europa i vikingetid og tidlig middelalder. ISBN 87-7289-240-4
  • Klæsøe, Iben Skibsted (2002): «Den tidlige vikingetids kunst» i: Bertelsen (red.): Vikingetidens kunst; en udstilling om kunsten i vikingernes verden og efterverden ca. 800 – 1250. Kongernes Jelling ISBN 87-989042-0-5
  • Østmo, Einar og Hedeager, Lotte (red.) (2005): Norsk arkeologisk leksikon, Oslo ISBN 82-530-2611-0