Jean av Luxembourg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jean I (født 1921) var storhertug av Luxembourg 1964-2000

Jean av Luxembourg (Jean Benoit Guillaume Marie Robert Louis Antoine Adolphe Marc d'Aviano) (født 5. januar 1921 i Colmar-Berg) var storhertug av Luxembourg 1964-2000.

Jean er sønn av storhertuginne Charlotte av Luxemburg og prinsgemal Felix av Bourbon-Parma, og var den første mannlige arving siden fyrstehuset ble etablert.

Under andre verdenskrig ble Luxembourg okkupert av tyske tropper, og hertugfamilie flyktet via Lisboa og London til USA, hvor Jean studerte statsvitenskap ved universitetet i Québec, Canada, samtidig som han reiste rundt i Nord- og Sydamerika for å samle støtte for sitt land. I 1942 meldte han seg som frivillig i den britiske hæren, og ble etter hvert løytnant. Som arvefyrste engasjerte Jean seg blant annet i speiderbevegelsen og IOC.

Hans mor abdiserte i 1964. Selv abdiserte han i 2000, 79 år gammel, til fordel for sin sønn Henri.

Jean giftet seg i 1953 med Josephine-Charlotte av Belgia (1927–2005), datter av Leopold III av Belgia og Astrid av Sverige. De fikk fem barn:

  1. Marie-Astrid, født 1954
  2. Storhertug Henri, født 1955
  3. Jean, født 1957
  4. Margaretha, født 1957
  5. Guillaume, født 1963

Storhertug Jean er innehaver av storkors med kjede av St. Olavs orden.

Se også[rediger | rediger kilde]

Jean av Luxembourg
Født: 5. januar 1921


Titler som regent
Forgjenger :
Charlotte


Storhertug av Luxembourg
1964–2000
Etterfølger :
Henri
Titler gjort krav på
Forgjenger :
Charlotte,
storhertuginne av Luxembourg


— TITULÆR —
Hertug av Nassau
1964–2000
Grunn til mislykka suksesjon:
hertugdømmet blei annektert av Preussen i 1866


Etterfølger :
Henri,
storhertug av Luxembourg
Forgjenger :
Prins Sixtus Henry
av Bourbon-Parma


Tronfølger til den franske trona (legitimist)
42. plass
Militære titler
Forgjenger :
Basil Eugster


Oberst, Irish Guards
1984–2000
Etterfølger :
James Hamilton, hertug av Abercorn