Jean-François de La Pérouse
| Jean-François de La Pérouse | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. aug. 1741[1][2][3][4] Albi[5] Château du Gô[6] | ||
| Død | 31. des. 1788[7] (47 år) Vanikoro[8][9] | ||
| Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende, militært personell, sjøfarer, offiser | ||
| Ektefelle | Éléonore Broudou (1783–)[6] | ||
| Far | Victor Joseph de Galaup[7][6] | ||
| Mor | Marguerite de Rességuier[7][6] | ||
| Søsken | Marianne Jacquette de Galaup[10] | ||
| Nasjonalitet | Frankrike[11] | ||
| Gravlagt | Vanikoro[12] | ||
| Utmerkelser | Ridder av Sankt Ludvigsordenen | ||
| Signatur | |||
 | |||
Jean-François de Galaup, Comte de La Pérouse (født 23. august 1741 i La Gua nær Albi i provinsen Languedoc, trolig død 1788 nær Vanikoro, Salomonøyene) var en fransk sjøfarer og oppdagelsereisende.
de La Pérouses tidlige liv[rediger | rediger kilde]
Jean-François de Galaup ble født som sønn til en godseier. Godset het La Pérouse som han senere la til navnet sitt. Han startet 15 år gammel i den franske marinen og avsluttet sin offisersutdannelse i Brest med utmerkede karakterer. Deretter tjenestegjorde han i Nord-Amerika i syvårskrigen (1754–1763) og ble senere utnevnt til (kommandørkaptein) etter noen vellykkede slag.
I årene 1772 til 1776 ledet han på oppdrag av den franske regjeringen, en ekspedisjon til Det indiske hav og de franske territoriene på Madagaskar, Mauritius, Réunion og til Pondicherry i India. På denne reisen finslipte han sine geografiske kunnskaper.
Etter hjemkomsten ble han adlet, og 1785 ble han bedt av kong Ludvig XVI å gjennomføre en liknende oppdagelsesreise som James Cook hadde gjennomført.
Ekspedisjonen til Stillehavet[rediger | rediger kilde]
De La Pérouse forlot Brest den 1. august 1785 med fartøyene «Astrolabe» og «Boussole» sammen med en rekke forskere fra forskjellige fakulteter. Oppdraget var å kartlegge Stillehavet fra nord til sør samt å skape nye handelsmuligheter.
Han krysset Atlanterhavet, rundet Kapp Horn og nådde Påskeøya den 9. april 1786. Deretter styrte han forbi Hawaii og mot Alaska som han nådde i juni. Han ankret opp nær Mount St. Elias mellom Alaska og Yukon og utforsket området. Etter dette oppholdet styrte de La Pérouse mot Monterey som han nådde i september 1786.
Fra Monterey krysset han igjen Stillehavet og nådde Macao hvor han solgte alt pelsverket han hadde fått kjøpt i Alaska og delte inntektene med sine mannskaper. Herfra kartla han også store deler av Sørkinahavet, Japanhavet, Kurilene og Kamtjatka-halvøya. I byen Petropavlovsk-Kamtsjatskij overlot han tolken til Jean Baptiste Barthelemy de Lesseps ekspedisjon i september 1787 som reiste tilbake til Paris. de Lesseps nådde Paris i oktober 1787 med de første rapportene fra ekspedisjonen.
Etter et lengre opphold i Kamtjatka fortsatte reisen mot Samoa hvor de La Pérouse ankom den 6. desember 1787, deretter besøkte han Tongaøyene og siden videre mot Australia hvor han ankom i Botany Bay den 26. januar 1788, samme dag som kaptein Arthur Phillip flyttet bosetningen til Port Jackson (nåværende Sydney).
Fra Botany Bay skulle reisen fortsette mot Ny-Caledonia, Santa Cruz-øyene, Salomonøyene, Louisadene og igjen til det sørlige og vestlige Australia, og deretter hjem til Paris der de La Pérouse beregnet å ankomme i juni 1789. Etter at konvoien forlot Bounty Bay ble de aldri senere sett.
Ettermæle[rediger | rediger kilde]
Flere ekspedisjoner ble sendt ut for å lete etter de La Pérouse i de neste årene. 1826 fant den irske kaptein Peter Dillon spor etter ekspedisjonen i Santa Cruz-øyene og 1826 fant også Jules Dumont d'Urville spor som tydet på at konvoien forliste på revet rundt Vanikoro.
De La Pérouse hadde sendt en større del av sine notater og dagbøker sammen med en del brev og post med et engelsk fartøy fra Bounty Bay som gjorde at ekspedisjonens funn og arbeid derfor ikke ble tapt. Hans notater ble publisert posthumt og har også kommet ut på andre språk.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Babelio, oppført som Jean-François de Galaup La Pérouse, Babelio forfatter-ID 177304[Hentet fra Wikidata]
- ^ Roglo, Roglo person ID p=jean+francois;n=de+galaup+de+laperouse, oppført som Jean-François de Galaup de Lapérouse[Hentet fra Wikidata]
- ^ GeneaStar, oppført som Jean-François De La Perouse, GeneaStar person-ID laperouse[Hentet fra Wikidata]
- ^ BnFs generelle katalog, BNF-ID 11911032x, besøkt 4. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Genealogics, genealogics.org person ID I00484255, besøkt 4. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c FranceArchives, FranceArchives agent ID 18422958, besøkt 4. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ IdRef, IdRef-ID 085789453, besøkt 3. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ BnFs generelle katalog, BNF-ID 11911032x, besøkt 3. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Roglo, Roglo person ID p=jean+francois;n=de+galaup+de+laperouse, besøkt 4. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 26. september 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 220327017, besøkt 4. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Jean-François de Lapérouse: Voyage autour du monde sint l'Astrolabe et la Boussole. Paris (2005)