Jean-Claude Périsset

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jean-Claude Périsset
Født13. apr. 1939[1]Rediger på Wikidata (85 år)
Estavayer-le-Lac[2]
BeskjeftigelseKatolsk prest (1964–), katolsk biskop (1997–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Katolsk erkebiskop (1998–)
  • apostolic nuncio to Romania (Romania, 1998–2007)
  • titulærbiskop (1996–1998)
  • titulær erkebiskop (1998–)
  • apostolic nuncio to Germany (Tyskland, 2007–2013)
  • Apostolic Nunco to Moldova (Moldova, 2003–2007)
  • judicial vicar (1986–1991) Rediger på Wikidata
Utdannet vedGregoriana (akademisk grad: ph.d.)
Pontificia Ecclesiastica Academia (19711973)
NasjonalitetSveits

Jean-Claude Périsset (født 13. april 1939 i Estavayer-le-Lac i kantonen Fribourg i Sveits) er en katolsk geistlig, emeritert erkebiskop og diplomat for Den hellige stol. Han var apostolisk nuntius i Tyskland fra 2007 til 2013.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Jean-Claude Périsset kommer fra bispedømmet Lausanne, Genève og Fribourg. Han gikk på gumnasium i Fribourg i Sveits. Fra 1958 til 1959 studerte han filosofi i Sarnen. Han ble deretter tatt opp på bispedømmeseminaret i Freiburg og studerte teologi.

Prest[rediger | rediger kilde]

Den 28. juni 1964 ble han ordinert til prest i Freiburg. Fra 1965 til 1969 jobbet Périsset som sogneprest ved Notre-Dame-basilikaen i Genève, sist som sokneprest.

Deretter virket Périsset i Vatikanet: I 1969-1970 i Kongregasjonen for presteskapet, 1970 i Det pavelige råd for migranter, fra 1971 i Bispekongregasjonen. Samtidig studerte han ved Det pavelige gregorianske universitet fra 1969 og tok doktorgraden i kanonisk rett i 1973 med en avhandling om det kanoniske forhold mellom sogneprester og kirkeledelse. Fra 1971 til 1973 ble han også opplært ved det pavelige diplomatakademi.

Den 4. juli 1973 gikk Périsset inn i Den hellige stols diplomatiske tjeneste. Han var postert til Sør-Afrika fra 1973 til 1976, Peru fra 1976 til 1980, Frankrike fra 1980 til 1983, Pakistan fra 1983 til 1984, og Japan fra 1984 til 1986.

Fra 1986 til 1991 var Périsset officialis for bispedømmedomstolen i ditt hjemlige bispedømme Lausanne-Geneve-Fribourg. Han publiserte studier blant annet om kirkelig eiendomsrett.

Den 15. september 1991 vendte Périsset tilbake til Den hellige stols tjeneste. Han var auditor i avdelingen for relasjoner for statene i Statssekretariatet.

Titulærbiskop[rediger | rediger kilde]

Périsset ble utnevnt til titulærbiskop av Accia av pave Johannes Paul II den 16. november 1996 og til assisterende sekretær for Det pavelige råd for fremme av kristen enhet. Han ble ordinert til biskop den 6. januar 1997 av pave Johannes Paul II selv; medkonsekratorer var kurieerkebiskopene Giovanni Battista Re og Myroslav Marusyn.

Nuntius til Romania .. og Moldova[rediger | rediger kilde]

Den 12. november 1998 ble Périsset titulærerkebiskop av Iustiniana Prima og apostolisk nuntius til Romania. Vatikanet kunne videreføre sine diplomatiske forbindelser med dette landet siden 1990. Périssets tidlige periode i Bucuresti ble preget av et pavebesøk i Romania i mai 1999. Nuntien var doyen for det diplomatiske korps i Bucuresti. Den 22. mars 2003 kunngjorde Pavestolen hans utnevnelse av Périsset som sideakkreditert nuntius til Moldova. Som nuntius ordinerte Périsset flere biskoper (hovedkonsekrator av Martin Roos, biskop av Timișoara; medkonsekrator av Aurel Percă, hjelpebiskop i Iași; Jenö Schönberger, biskop av Satu Mare, og Cornel Damian, hjelpebiskop i Bucuresti). Et av nuntiens hovedarbeidsområder i Romania var å pleie forholdet mellom den rumensk-ortodokse kirke, landets romersk-katolske (latinske) kirke og den rumenske gresk-katolske kirke, sistnevnte i enhet med Roma.

Nuntius til Tyskland[rediger | rediger kilde]

Den 15. oktober 2007 utnevnte pave Benedikt XVI ham som etterfølger etter Erwin Josef Ender som apostolisk nuntius til Tyskland. I løpet av denne tiden godkjente han kostbare byggeprosjekter i Limburg an der Lahn (bispedømmesenteret Sankt Nikolaus), som det stod stor strid om.[3]

Den 21. september 2013 innvilget pave Frans hans avskjed av aldersgrunner og utnevnte samtidig Nikola Eterović til hans etterfølger.[4]

Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • Curé et Presbytérium paroissial. Analyse de Vatican II pour une adaptation des normes canoniques du prêtre en paroisse (= Analecta Gregoriana; Bd. 227 / = Series Facultatis iuris canonici; Bd. 45), Roma 1982.
  • Jean-Claude Périsset: Curé et presbytérium paroissial : analyse de Vatican - pour une adaptation des normes canoniques du prêtre en paroisse, Roma, Analecta Gregoriana; Bd. 227 / Series Facultatis iuris canonici; Bd. 45, Università Gregoriana, 1982.
  • Jean-Claude Périsset: La paroisse : commentaire des Canons 515-572, Paris, Tardy, 1989.
  • Jean-Claude Périsset: Les biens temporels de l'Église : commentaire des Canons 1254-1310, Paris, Tardy, 1996.
  • Jean-Claude Périsset: I trattati europei alla luce dei valori cristiani, Milano, Educatt, 2011.
  • Jean-Claude Périsset og Mihail Dobre: ..Romania-Vatican : relatii diplomatice 1: 1920-1950., Bucuresti, Enciclopedica, 2003.

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id perisset-jean-claude, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1047127105, besøkt 12. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ [url=https://archive.today/20131016172636/http://www.swr.de/landesschau-aktuell/rp/tebartz-van-elst-und-zollitsch-in-rom/-/id=1682/nid=1682/did=12225246/uytwtn/ | archive-is=20131016172636 |War der Vatikan informiert?], SWR, 16. oktober 2013
  4. ^ Personaländerungen in der Kurie – Müller bestätigt – Neuer Nuntius in Berlin. Radio Vatikan, 21. september 2013
  5. ^ catholic-hierarchy.org perisset, lest 20. desember 2022