Erwin Josef Ender

Erwin Josef Ender
Født	7. sep. 1937; Kamienna, Lower Silesian Voivodeship
Død	19. des. 2022 (85 år); Roma
Beskjeftigelse	Katolsk prest (1965–), katolsk biskop (1990–)
Embete	Katolsk erkebiskop (1990–); titulær erkebiskop (1990–2022); apostolic nuncio to Germany (2003–2007); apostolisk nuntius til Tsjekkia (Tsjekkia, 2001–2003); Apostolic Nuncio to Lithuania (Litauen, 1997–2001); apostolic nuncio to Estonia (Estland, 1997–2001); Apostolic Nuncio to Latvia (1997–2001); apostolisk administrator (1997–2001); Apostolic Nuncio to Sudan (1990–1997) ;
Utdannet ved	Gregoriana
Nasjonalitet	Tyskland
Utmerkelser	Stort ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester; Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2007); Kommandørkors av Storfyrst Gediminas av Litauens orden
	Våpenskjold
	Erwin Josef Ender på Commons

Erwin Josef Ender (født 7. september 1937 i Steingrund i Kreis Habelschwerdt i provinsen Niederschlesien i Tyskland, død 19. desember 2022 i Roma) var en tysk katolsk prelat, titulærbiskop og apostolisk nuntius. Fra 1997 til 2001 var han også apostolisk administrator i Estland.

Liv og virke

Bakgrunn

Erwin Josef Ender tilbrakte barndommen i Schlesien. Etter andre verdenskrig ble familien Ender rammet av utvisningen av tyskerne fra Schlesien - området ble polsk etter Andre Verdenskrig, og fra 1945 bodde den i Lüdinghausen i Münsterland. Etter endt gymnasieutdanning studerte Erwin Josef Ender filosofi og katolsk teologi som prestekandidat for bispedømmet Münster, først ved Westfälische Wilhelms-Universität Münster og senere ved Det pavelige gregorianske universitet i Roma, hvor han var alumnus ved Collegium Germanicum.

Prest

Han ble ordinert til diakon den 3. april 1965 og til prest den 10. oktober 1965 i Roma. Etter de påfølgende doktorgradsstudier ved Gregoriana ble han promovert i 1970 med arbeidet Heilsökonomie und Rechtfertigung som undersøkte spørsmålet om frelse hos John Henry Newman.

Han gikk deretter inn i Vatikanets tjeneste. Fra 1970 til 1974 utførte han administrative oppgaver og gikk deretter over til den diplomatiske seksjon, der han ledet den tyskspråklige avdeling i Statssekretariatet frem til 1990.

Titulærerkebiskop, nuntius

Den 15. mars 1990 utnevnte pave Johannes Paul II ham til titulærerkebiskop (pro hac vice) av Germania in Numidia, og bispeviet ham personlig den 5. april samme år; medkonsekratorer var de kurieerkebiskopene Giovanni Battista Re og Justin Francis Rigali.

Rødehavslandene: Kort tid etter sendte paven ham som apostolisk delegat til Rødehavsregionen og utnevnte ham samme år til apostolisk pronuntius til Sudan. I 1993 ble erkebiskop Enders tittel til Rødehavsregionen endret til apostolisk delegat til Somalia.

I Sudan anklaget han i 1996 redjeringen for å torturere en prest i det øyemed å oppnå en falsk tilståelse om planlegging av sabotasje for å ramme de styrende.^[3]

Baltikum: I 1997 ble han apostolisk nuntius til de baltiske statene Litauen, Latvia og Estland og en måned etter dessuten til apostolisk administrator av Estland; den katolske kirke i Estland var blitt svekket i Sovjetunionen og under andre verdenskrig og da det ble mulig etter Sovjetunionens sammenbrudd var det pavelige diplomater som fikk ledelsesansvaret.^{[trenger referanse]}

Tsjekkia: I 2001 ble han apostolisk nuntius til Tsjekkia.

Tyskland: Fra 2003 til 2007 var han apostolisk nuntius til Forbundsrepublikken Tyskland.^[4] Den 15. oktober 2007 innvilget pave Benedikt XVI erkebiskop Enders aldersbetingede fratredelse fra embedet som apostolisk nuntius i Tyskland og utnevnte erkebiskop Jean-Claude Périsset til hans etterfølger i Berlin.

Pave Benedikt XVI utnevnte ham til medlem av Kongregasjonen for folkenes evangelisering den 9. mai 2009.

Episkopalgenealogi

Hans episkopalgenealogi er:

Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (16235-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Henry Benedict Mary Clement Stuart of York (1725-1807) *1758
Pave Leo XII (1760-1829) *1794
Kardinal Chiarissimo Falconieri Mellini (1794-1859) *1826
Kardinal Camillo di Pietro (1806-1884) *1839
Kardinal Mieczyslaw Halka Ledóchowski (1822-1902) *1861
Kardinal Jan Puzyna z Kosielsko (1842-1911) *1886
Erkebiskop Józef Bilczewski (1860-1923) *1901
Erkebiskop Bolesław Twardowski (1864-1944) *1919
Erkebiskop Eugeniusz Baziak (1890-1962) *1933
Pave Johannes Paul II (1920-2005) *1958
Erkebiskop Erwin Josef Ender (1937-2022) *1990^[5]

Referanser

^ Munzinger Personen, oppført som Erwin Ender, Munzinger IBA 00000024726, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id ender-erwin-josef, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Rone, Jemera (1996). Behind the Red Line: Political Repression in Sudan. Human Rights Watch. s. 206. Besøkt 2. august 2019.
^ Sonja Kargl (2012). Who is Who der KatholikenAusgabe 2013/2014. München: Pattloch Verlag. s. 18.
^ catholic-hierarchy.org ender, lest 8. mai 2022

[hash-5814a9d06ee36e92b163bd2499b0299d47f007aa-1] Munzinger Personen, oppført som Erwin Ender, Munzinger IBA 00000024726, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-36ec0f9545efd6bf4d7fab1b96a5faf93dff528a-2] Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id ender-erwin-josef, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[3] Rone, Jemera (1996). Behind the Red Line: Political Repression in Sudan. Human Rights Watch. s. 206. Besøkt 2. august 2019.

[4] Sonja Kargl (2012). Who is Who der KatholikenAusgabe 2013/2014. München: Pattloch Verlag. s. 18.

[5] tholic-hierarchy.org ender, lest 8. mai 2022

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]