Nikola Eterović
| Nikola Eterović | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. jan. 1951[1] (73 år)Pučišća | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1977–), erkebiskop, diplomat, nuntius, universitetslærer | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Pontificia Ecclesiastica Academia Gregoriana | ||
| Nasjonalitet | Kroatia | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Nikola Eterović (født 20. januar 1951 i Pučišća på øya Brač i Kroatia i Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia) er en kroatisk katolsk prelat og titulærerkebiskop tilknyttet det pavelige dipmomati. Han ble apostolisk nuntius til Tyskland i 2013.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Prest[rediger | rediger kilde]
Nikola Eterović ble presteviet for bispedømmet Hvar den 26. juni 1977 av biskop Celestin Bezmalinović.[2]
For å forberede seg til tjeneste i det pavelige diplomati begynte han på det pavelige diplomatakademi i 1977.[3] Den 25. mars 1980 begynte hans tjeneste for Den hellige stol. Den begynte med posteringer til de apostoliske nuntiaturer i Côte d'Ivoire, Spania og Nicaragua og til Statssekreteriatet i Vatikanet.[2]
Nuntius, erkebiskop[rediger | rediger kilde]
Pave Johannes Paul II utnevnte ham til titulærerkebiskop av Sisak og apostolisk nuntius til Ukraina den 22. mai 1999.[4] Han ble bispeviet 10. juli 1999 av kardinalstatssekretær Angelo Sodano, assistert av Ante Jurić, erkebiskop av Split, og Slobodan Štambuk, biskop av Hvar.
Den 11. februay 2004 ble han utnevnt til sekretær for Bispesynoden.[2]
Den 27. november 2009, i forkant av (gjen)opprettelsen av bispedømmet Sisak den 5. desember, ble Eterović gjort til titulærerkebiskop av Cibalae av pave Benedikt XVI.[5]
Pave Frans utnevnte ham til apostolisk nuntius til Tyskland den 21. september 2013.[6]
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod (1782-1861) *1832
- Kardinal Joseph Hippolyte Guibert (1802-1886) *1842
- Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872
- Kardinal Pietro Gasparri (1852-1934) *1898
- Kardinal Clemente Micara (1879-1965) *1920
- Kardinal Antonio Samorè (1905-1983) *1950
- Kardinal Angelo Sodano (1927-2022) *1978
- Biskop Nikola Eterović (1951- ) *1999[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Munzinger Personen, oppført som Nikola Eterovic, Munzinger IBA 00000029793, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c «Rinunce e Nomine, 11.02.2004» (pressemelding) (italiensk). Holy See Press Office. 11. februar 2004.
- ^ «Pontificia Accademia Ecclesiastica, Ex-alunni 1950 – 1999». Pontifical Ecclesiastical Academy. Besøkt 25. januar 2020.
- ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). LXXXXI. 1999. s. 721. Besøkt 26. januar 2020.
- ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). CI. 2009. s. 1070. Besøkt 26. januar 2020.
- ^ «Rinunce e Nomine, 21.09.2013» (pressemelding). Holy See Press Office. 21. september 2013.
- ^ www.catholic-hierarchy.org eterovic, lest 8. desember 2022
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
Wikiquote: Nikola Eterović – sitater