Sveiser (fjøsrøkter)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Andre betydninger: Se sveiser (metall)

Sveiser (egentlig sveitser) betegner en ferøkter, ei mannlig budeie eller en gryende meierist. Sveiserens jobb var å ta vare på melkekyra og å utnytte melken, gjennom å konservere den på best mulig måte. Det gjorde de gjennom å yste ost, kinne smør og produsere andre holdbare melkeprodukter.

De første sveiserne kom til Norge fra Sveits på begynnelsen av 1800-tallet, noe som er årsaken til yrkestitlen sveitser som siden ble til «sveiser». De bragte blant annet med seg kunnskapen om ysting av sveitserost, som her til lands trolig startet ved Jarlsberg hovedgård utenfor Tønsberg i 1815. Fra midten på 1800-tallet og framover ble det stadig mer og mer vanlig å ha en sveiser (om enn ikke fra Sveits) ansatt på større gårder som drev med melkeproduksjon. Omtrent samtidig begynte også de første meieriene å dukke opp. Etter andre verdenskrig ble meierisamvirkene større og sveiserne færre, etter hvert som kjøleteknologien gjorde holdbarheten på melk mye bedre. Utover på 1950- og 1960-tallet forsvant så de siste sveiserne fra norske fjøs. Landbruksskolene hadde gitt bøndene kunnskap til å klare melkestellet selv. I mellomtiden kan man godt hevde at sveiseryrket hadde utviklet seg til å bli moderne meierister.

I tradisjonell norsk bygdekultur, slik den artet seg de fleste steder på 17- og 1800-tallet, var fjøsstell og melkestell kvinnearbeid, og den som hadde ansvar for dette arbeidet, på gården eller på setra, kalles budeie. Overgang til at menn tok på seg hovedansvaret for fjøsstellet på norske gårder skjedde i de fleste tilfelle da melkemaskin ble anskaffet.